Her, i denne dalen i Pyreneene, feirer Nordens største meditasjonsorganisasjon seg selv. Foreningen Acem har gått fra å være en lutfattig studentbevegelse til å bli en styrtrik multinasjonal aktør. Hvordan?

Styrtrike
i stillhet

Ved hjelp av store inntekter fra det offentlige har noen få akademikere skapt en internasjonal meditasjonsforening med en eiendomsformue på over en halv milliard kroner. I spissen står en NTNU-professor.

«Du sitter i en god stol med støtte i korsryggen og gjentar en metodelyd i tankene så uanstrengt som mulig, uten bruk av taleorganer. Alt annet som skjer i sinnet, tanker, følelser, stemninger, får komme og gå uten at du styrer det.»

Denne teknikken har 100 000 nordmenn lært av NTNU-professor Are Holen og hans Acem. Foreningen er den største aktøren innen meditasjon i Norden.

Feiringen

De norske topplederne i Acem har lært bort Are Holens teknikk i Den Dominikanske Republikk, i India, Taiwan, Tyskland og mange andre land. Inntektene fra meditasjonskurs er og har vært beskjedne. Likevel er Acem blant Norges rikeste foreninger.

Hvordan skjedde det?

Med egne krefter

2015, Oslo, Norge

- Jeg våger å påstå at det er imponerende hva Acem som organisasjon har greid å etablere av gjeldfrie eide besittelser omkring i Norge, i Skandinavia og verden for øvrig.

Are Holens versjon av hvordan Acems formue er bygget, fremføres for fullsatt sal. Anledningen er gjenåpningen av Acems hovedkvarter i Oslo i 2015.

Menighetshuset: Dette bygget, et gammelt meninghetshus et steinkast fra Bogstadveien på Oslo vest, er Acems hovedkvarter i Norge. Det ble kjøpt av «Citusfondet» i 1976. Citus er latin for «å sette igang». Foto: Rune Petter Ness
Grunnleggeren: Are Holen, som i dag er professor på NTNU, etablerte Acem i 1966. Foto: NTNU

- Vi har utviklet oss ved hjelp av egne krefter, ved hjelp av egeninnsats, gjennom kollektive private initiativ, det som på norsk kalles dugnad. Vi har ikke mottatt statsstøtte i noen form i vår virksomhet.

NTNU-professoren har rett i at flere har bidratt til Acems vekst. Men midlene kommer ikke bare fra dugnad. Etter en periode i dyp økonomisk krise på 80-tallet, inngikk Acem en lukrativ avtale med staten for å drive asylmottak.

Over tre år fikk foreningen over 70 millioner kroner til driften. Det finnes ingen dokumentasjon på at Acem skattet av de offentlige midlene fra disse gullårene. Selv har ikke Acem ønsket å svare ja eller nei på om det ble skattet av asylvirksomheten.

Fest til fjells

2016, Vall de Boi, fire timer nord for Barcelona, Spania. Juli 2016.

På svingete veier frakter flere busser folk fra Norge, Sverige og Danmark, fra USA, Tyskland, Taiwan og India oppover i Pyreneene. Fire timer nord for Barcelona, øverst i en trang dal, ligger Vall de Boi-resorten.

Her er fem hotell leid ut på et område med tennisbaner og flere svømmebasseng. I midten av komplekset brer et digert hvitt telt seg over gressplenen.

Verdenskongressen: I sommer samlet Acem 460 deltakere fra 16 land øverst i denne dalen i de spanske Pyreneene. Acems grunnlegger NTNU-professor Are Holen (blå trøye og blå jakke) åpnet det største arrangementet i den norske meditasjonsorganisasjonens historie. Foto: Richard Sagen

Den første kvelden står hundrevis av deltakerne ved teltet. De venter på Acems grunnlegger. Så kommer Holen. Han glir gjennom flokken, og tar plass i teltet. Døren lukkes før NTNU-professoren åpner det største arrangementet i Acems historie.

Flere sentrale ledere fra foreningens historie er også på plass. 71 år gamle Are Holen er fortsatt øverste sjef, et halvt århundre etter at han stiftet Acem.

Come together

Beatles-guruen

1967, Rishikesh, India

Før The Beatles reiste til India for å finne seg selv, gikk Are Holen i lære hos guruen Mahesh Yogi ved foten av Himalaya. Her studerte Holen Trancendental Meditasjon, TM, i månedsvis.

Spill av video
The bliss: Guruen Mahesh Yogi introduserte Trancendental Meditasjon på 60-tallet. Et læreopphold hos Yogi i Himalaya blir et utgangspunkt for Are Holens Acem. Video: Youtube / CBC Television
Læregutten: Studenten Are Holen tilbragte flere måneder i India med guruen Mahesh Yogi. Etter hvert grunnla Holen Acem i Norge og brøt med Yogi. Like etter knyttet Mahesh Yogi tette bånd til The Beatles som besøkte guruen ved foten av Himalaya. Video: Rune Petter Ness / Scanpix

Senere hjalp de britiske rockheltene Mahesh Yogi med å spre TM til Vesten. Studenten Are Holen ble guruens mann i Norge, men samarbeidet var kortvarig. Etter en krangel rundt dyrkingen av den indiske opphavsmannen, brøt Are Holen og hans følgesvenner med TM-bevegelsen.

Mens meditasjon fikk fotfeste i norske studentmiljøer, begynte Holen arbeidet med å gjøre den indiske metoden norsk. Nye tilhengere ble rekruttert ved universitetene.

Flere av disse er fortsatt blant Acems ledere i dag. Og makten i det som er gått fra å være en studentbevegelse til et internasjonalt kraftsentrum for meditasjon, er samlet hos en liten gruppe utvalgte akademikere, de fleste er nordmenn.

Til Adresseavisen forteller lederne i kretsen rundt Are Holen den samme historien. Om dugnad. At meditasjonsorganisasjonens verdier stammer fra loppemarkeder og loddsalg.

De utvalgte

2014, St. Olavs Hospital, Trondheim

En varm dag i juni får NTNU-professor Are Holen overrakt St. Olavs Orden under en seremoni i et festpyntet bygg på sykehuset i Trondheim. Hovedbegrunnelsen er fremragende stress- og katastrofeforskning, men også Holens engasjement i Acem berømmes av kongen.

Kongens mann: I 2014 ble Are Holen (t. h.) hedret med St. Olavs Orden av nå avdøde fylkesmann Jørgn Krog. Begrunnelsen var delt mellom Holens fremragende bidrag innenfor stress- og katastrofeforskning, og hans engasjement i Acem. I NTNUs søknad om tildeling av Kongens æresbevisning er flertallet av uttalelsene i vedleggene hentet fra personer tilknyttet Acem.Foto: NTNU

Mens Acem har spredt meditasjonsteknikken hans til flere verdensdeler de siste tjue årene, har Holen sittet i lederposisjoner på NTNU og vært overlege på St. Olavs Hospital. Han er medisinprofessor og overlege når han æres av Slottet.

Blant mange talere som hedrer Holen denne sommerdagen, er BI-professor og skatteekspert Ole Gjems-Onstad.

BI-professoren er ofte i mediene og regnes som en av landets fremste eksperter på skatterett. Juristen har vært Are Holens nærmeste støttespiller i Acem i et halvt liv.

Eksperten: Ole Gjems-Onstad (til venstre) har vært en del av meditasjonsforeningen Acem siden han var 19. Noen år senere skulle han bli ansett som en av Norges fremste eksperter på skatt. I sommer deltok Gjems-Onstad på Acems verdenskongress i Spania.Foto: Richard Sagen

Sammen sitter de to på det øverste nivået i Acems reelle maktorgan, en gruppe på 20 personer som har tittelen meditasjonslærer. Are Holen og Ole Gjems-Onstad er leder og nestleder for gruppen.

Styreleder: Sosionomen Morten Ragnar Helsing har vært helt sentral i Acems eiendomsoppbygging. I dag er han styreleder i meditasjonsforeningen. Helsing deltok i sommer på Acems verdenskongress i Spania. Foto: Richard Sagen

Ingen av meditasjonslærerne er valgt av Acems 1100 medlemmer. Gruppen er et såkalt selvsupplerende organ: For å bli meditasjonslærer må du utpekes av de som allerede har tittelen. Det er flere ektepar, stort sett akademikere og samfunnstopper: Leger, psykologer, direktører, jurister, økonomer. To som i årevis satt i ledertillinger i NRK.

Ole Gjems-Onstad og en tredje meditasjonslærer, sosionomen Morten Ragnar Helsing, er sentrale i oppbyggingen av Acems formue. Mens skatteeksperten Gjems-Onstad er daglig leder i foreningen går Acem fra lutfattig studentbevegelse, til å bli en styrtrik, multinasjonal aktør.

Før det skjer, knekker kjøpet av en nedslitt pensjonatskole nesten ryggen på Acem på midten av 80-tallet.

Meditasjonslærerne: Disse tjue personene utgjør «meditasjonslærerne», Acems viktigste organ. Dokumenter viser at meditasjonslærerne alltid er sikret flertall i Acems styre, men disse personene er ikke på valg blant medlemmene i Nordens største meditasjonsorganisasjon. De sittende meditasjonslærerne peker ut nye personer til organet. Trykk på de ulike personene for å få opp mer informasjon om bakgrunn og stilling. Grafikk: Jonas Nilsson

Krisen

Pensjonatskolen ligger vakkert til på en høyde i Asker. Den brer seg over 19 mål med Vestmarka som nærmeste nabo og det er kort vei til Oslo. Acems medlemmer legger ned tusenvis av dugnadstimer for å pusse opp de nedslitte lokalene.

Meditasjonsfolket har drømt om et sted for å dyrke stillheten. Et sted som dette.

Drømmen: Gamle Hartmanns pensjonatskole i Asker kjøpes av Acem for 2,6 millioner i 1980. Kjøpet knekker nesten ryggen på meditasjonsforeningen, tross store dugnads- og pengebidrag fra medlemmene. Foto: Georg Kjellerød / Østfold fylkes billedarkiv

Drømmestedet

1983, Hvalstad i Asker

Pensjonatskolen fikk navnet ASK, kort for Acem- Skole og Kultursenter og en norrøn referanse til det første mennesket på jorden. I medlemsbladet beskriver daglig leder Ole Gjems-Onstad at ASK er «enestående i Skandinavia.»

Stedet er fritt for kommersialisering, heter det i en orientering som kommer senere.

Gjeldskrisen: Lånene som Acem tok opp, fører til at leder Ole Gjems-Onstad må be medlemmene om penger. Foto: Rune Petter Ness

Men oppussingen av ASK kostet mer enn dugnadsånd og idealisme. Acem havnet i dyp gjeld. På vårparten i 1983 skrek forsiden av medlemsbladet mot leserne. Hvite krigstyper på svart bunn. Krise.

«Med slike tall knaker det for Acems rygg», advarte Gjems-Onstad. Han rykket ut og bad om kronerulling for å vise «solidaritet med meditasjonssaken.»

Idealistene svarte med penger. 300 kroner her, 700 kroner der. Det er ikke nok. I årene som følger, er ASK nedsyltet i gjeld. Nesten 11 millioner kroner.

Så flytter flyktningene inn.

Flyktninge- og pengestrømmen

Ved juletider i 1986 er Acem i asylbransjen. Det dugnadsbygde kultursenteret ASK blir til Hvalstad mottak. Sosionomen Morten Ragnar Helsing blir leder på stedet. Meditasjonslæreren er Acems asylsjef.

Mottaket blir et av Norges største og statens penger strømmer inn til den gjeldstyngede meditasjonsforeningen. Et julemirakel? Ikke alle ser det slik.

Meditasjonsmottaket: Etter at Acems medlemmer har satt den gamle pensjonatskolen i stand, begynner meditasjonsforeningens ledere å drive asylmottak i lokalene. Virksomheten varer i over ti år. Foto: Rune Petter Ness

- ASK var drømmen vår. Så ble det leid ut, for å tjene penger. Det var underlig, sier en Acem-kilde.

Adresseavisen har vært i kontakt med en rekke Acem-kilder og ingen vet noe om størrelsen på inntektene fra asylmottaket. De forteller om en kultur hvor økonomiske spørsmål omgis av hemmelighold.

- Dette var ikke en organisasjon hvor regnskap ble behandlet sammen med medlemmene, sier en.

- Vi så aldri papirer. Penger og summer var hemmelig, sier en tredje.

Fra Are Holen og Ole Gjems-Onstad får Adresseavisen beskjed om at det er dagens leder, meditasjonslærer Halvor Eifring, som skal svare på spørsmål, også om historiske forhold som asylinntektene på slutten av 80-tallet.

Inntektene var nøkterne greier, skriver Eifring, som kun vil kommunisere på e-post.

- De lå langt under de tall man ellers fra tid til annen kunne lese om i avisen for tilsvarende mottak.

Prisen i været

I Riksarkivet finner Adresseavisen avtalene og notater fra forhandlingene mellom Sosialdepartementet og Acem. Det dreier seg om store beløp.

Ifølge dokumentene får Acem over 70 millioner i offentlige midler i en treårsperiode frem mot 1990. I 2016-kroner utgjør det nesten 120 millioner.

Utbetalingene er resultatet av tøffe forhandlinger som på et tidspunkt bryter sammen. Striden står om penger.

I et brev omtaler Sosialdepartementet Acems økonomiske krav som «meget betydelig over de priser som staten betaler andre driftsorganisasjoner». En provosert advokat som bistår myndighetene omtaler Acems utspill som «på grensen til utidig» i et internt notat. Statens forhandlere vurderer også hvilke konsekvenser uenigheten kan få for meditasjonsforeningen:

«Acem har offentlig gått ut og sagt at de ikke gjør det for å tjene penger på det, så et brudd på bakgrunn av urimelige krav er de sårbare for.»

Røde Kors er også innom asylbransjen i dette tidsrommet og gjør store penger på kontrakter med staten. Nødhjelpsorganisasjonen velger imidlertid å betale tilbake et overskudd på flere titalls millioner fordi Røde Kors driver ideelt. De vil ikke tjene på flyktninger.

Hva Acem får i overskudd, er ukjent. Foreningens regnskaper er ikke tilgjengelig. Men noen få måneder etter at Acem forteller medlemmene at gjelden på ASK fortsatt er på nesten 11 millioner kroner, blir det tydelig at ledelsen i meditasjonsforeningen har mye penger mellom hendene.

Mens flyktningene fyller opp dugnadssenteret, legger Acem ut på en omfattende handlerunde. Mellom 1987 og 1991 kjøper og pusser foreningen opp hus og leiligheter for over 50 millioner kroner.

Lite tyder på at kjøpene i det skakkjørte norske boligmarkedet er lånefinansiert. Bankene tar kun sikkerhet i eiendommene for 5,9 millioner.

Formuen: Mens Acems to første eiendommer kjøpes med dugnadsmidler, er de 12 andre besittelsene anskaffet etter at Sosialedepartementet begynner å betale Acem mange titalls millioner for drift av et asylmottak. I den første perioden hvor Acem jobber med flyktninger, kan foreningen kjøpe åtte eiendommer i Oslo, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Moss. Grafikk: Jonas Nilsson

Ask og Embla

Samtidig som pengestrømmen fra asylmottaket ASK ser ut til å redde Acem fra konkursens rand, dukker et annet norrønt navn opp i dokumenter knyttet til meditasjonsforeningen. Passende nok er det Embla, det kvinnelige motstykket til Ask.

Asylmottaket ASK og organisasjonen Embla blir sentrale for Acems vekst, hjemme og ute. Millioner fra Embla gjør at Acem kan bygge ny virksomhet når asylpengene avtar.

Bak hekken

1989, Vinderen, Oslo Vest

Mens meditasjonstoppene handler eiendom i flere norske byer, blir en villa kjøpt på Vinderen, på Oslo vest. Ni soverom og et svømmebasseng i kjelleren.

Kollektivet: Dette huset kjøpes for 4,4 millioner i 1989, mens Acem mottar millionutbetalinger fra staten. Etter en oppussing har det blitt brukt som kollektiv for studenter som er interessert i meditasjon. Foto: Rune Petter Ness

Villaen leies ut som kollektiv for meditasjonsinteresserte studenter. På skjøtet står det kun «Embla». Flere som har bodd der, tror Acem eier villaen. De vet ikke hvem eller hva Embla er.

I Kartverkets database er «Foreningen Embla» registrert som eier. Foreningen er ikke mulig å spore opp i andre offentlige registre. Lotteri- og stiftelsestilsynet kjenner ikke til Embla. Verken navnet eller en slik forening er skatteyter hos ligningsvesenet.

I Brønnøysund har Adresseavisen bedt førstekonsulent Roy Arve Pedersen gå gjennom de relevante registrene som er samlet der. Ingen treff.

- Jeg skal klare å finne det som finnes. Det er rart at jeg ikke får opp Foreningen Embla verken som slettet eller eksisterende virksomhet, sier Pedersen.

Velorganisert: Disse detaljerte oversiktene fra ulike perioder, viser Acems organisering på 80- og 90-tallet.Foto: Jonas Alsaker Vikan

Ingen av Acem-kildene Adresseavisen har vært i kontakt med har hørt om Embla. Navnet er så ukjent at ikke engang alle meditasjonslærerne i organisasjonens øverste organ kjenner til det.

Posten må frem

Selv om ikke offentlige registre eller de som har bodd i Acem-kollektivet kan svare på hvem eller hva Embla er, så må posten frem. Og noen år etter kjøpet av villaen vil en av naboene sette opp et uthus i nærheten.

Nabovarselet viser at Emblas post sendes til en adresse langt unna villaen på Vinderen. Adressen eies på det tidspunktet av Acems meditasjonslærer Morten Ragnar Helsing, som også styrer asylmottaket ASK. Lite tyder på at dette rekkehuset er hovedkvarteret til en organisasjon med mye penger.

Morten Ragnar Helsing har ikke vært mulig å nå for Adresseavisen på sms, telefon, e-post eller i Acems kontorer i Oslo.

Dokumenter Adresseavisen har tilgang til, viser at Embla eier Acems asylmottak ASK i årevis. I regnskap fremstår Embla og Acem som separate organisasjoner.

Emblas penger: Foreningen, eller organisasjonen Embla, eier både en villa på Oslo vest og aksjene i et selskap som driver asylmottaket på ASK, viser regnskap fra 90-tallet. Noen år senere, på midten av 2000-tallet skylder et av Acems selskap over 50 millioner til Embla, som ikke finnes i noe offentlig register. Foto: Espen Rasmussen

Embla kan i tillegg låne ut millioner til aksjeselskaper som Acem oppretter. Selskapene skylder etter hvert Embla 68 millioner kroner.

Lån fra Embla gjør at Acem kan gå i gang med et storstilt utbyggingsprosjekt i Oslo.

Bygger pengemaskin

Fra sentrum av hovedstaden går Christian Kroghs gate nordover mot kafeene på Grünerløkka.

Her blir et anonymt kontorbygg den største investeringen Acem gjør etter at staten betaler flere titalls millioner for asyldriften på ASK. Seks etasjer kledd i dus rosa betong koster meditasjonsforeningen 16 millioner og pusses opp for ytterligere 14 millioner kroner.

Den største investeringen: Etter at staten begynte å overføre asylmillioner til Acem, ble det investert i dette kontorbygget i Oslo. Bygget blir hovedkvarter for mye av forretningsvirksomheten til aksjeselskap som Acem oppretter.Foto: Rune Petter Ness

Kontorbygget blir hovedkvarter for flere aksjeselskaper Acem oppretter. Og på en gressplen nedenfor næringslokalene sikrer millioner fra Embla nye inntekter for meditasjonsforeningen. En av Acems virksomheter, Fjerdingen Utbyggingsselskap, begynner å bygge på plenflekken. Selskapet setter opp to store boligblokker.

Før og etter: Midt på 90-tallet kjøper et Acem-selskap parkeringsplassene og det lille grøntområdet på bildet til venstre, og bygger utleieboliger. Foto: Faksimile, Oslo kommune / Rune Petter Ness

Embla, foreningen eller organisasjonen som ikke eksisterer i norske registre og som ingen vet hvem er, låner ut 25 millioner kroner slik at Fjerdingen kan bygge. De ferdige blokkene har 75 utleieenheter og genererer rundt ti millioner kroner i årlige inntekter.

Byggene er verdt opp mot 250 millioner kroner, viser en meglervurdering Adresseavisen har innhentet.

  • A
  • S
  • K
  • G
  • F
  • H
Meditasjonskonsernet: Acem er en forening som eier et selskap som drev asylmottak. Senere etableres en rekke aksjeselskaper som går inn i utleiebransjen og begynner med boligutbygging. I tillegg kjøpes og drives et konferansesenter på Hadeland. Trykk på de ulike selskapene for å få mer informasjon om virksomheten. Grafikk: Jonas Nilsson

Mellomregningen

En gjennomgang av medlemsbladene Acem sender ut på 80- og første halvdel av 90-tallet viser flere svært detaljerte organisasjonskart. Ingen av dem inneholder opplysninger om Embla. Dagens leder av meditasjonsforeningen, Halvor Eifring, oppgir imidlertid at Embla er en avdeling i Acem.

- For å kunne registrere fast eiendom må man ha et nummer i offentlige registre. Man fant det altså hensiktsmessig å bruke Embla til dette, skriver meditasjonslæreren i en e-post.

Dagens leder: Meditasjonslærer Halvor Eifring er i dag leder av Acem. Eifring er professor i kinesisk ved Universitet i Oslo, og har undervist i Acem-meditasjon siden 1979. Foto: Richard Sagen

Eifring svarer ikke på hvordan dette henger sammen med at Embla ikke er å finne i offentlige registre. Til spørsmål om titalls millioner som Embla kan låne ut til Acems datterselskaper, skriver han:

- Det har generelt vært en sterk regelutvikling gjennom de mange årene Acem har eksistert. Embla var en måte å sørge for at reglene på den tiden ble ivaretatt. Det har vært nødvendig å skille mellom de forskjellige delene av virksomheten, og Embla har da fungert som en intern mellomregning. Beløpene til Embla er altså en del av Acem, men er for regnskapsformål postert som en egen avdeling med en mellomregning til øvrig virksomhet.

E-poster med spørsmål om hvilke regler Eifring sikter til, hvorfor det var nødvendig med en «intern mellomregning», eller hvordan en organisasjon som oppgir at det ikke er store likviditetsreserver, kan låne ut 68 millioner kroner, har ikke blitt møtt med svar fra meditasjonslæreren.

Adresseavisen har heller ikke klart å få svar på hvorfor Embla står som eier av asylmottaket ASK i nesten ti år, eller hvor alle millionene som Embla har tilgang til stammer fra.

Skattejakten

Foreninger der formålet er noe annet enn å tjene penger, er fritatt fra å betale skatt. Loven fastslår at dersom foreningen driver «økonomisk virksomhet», må det skattes av.

Det er foreningene selv som plikter å vurdere om de er fritatt, eller ikke. For Acems del er kurs og arbeid som sprer kunnskap om meditasjon typiske eksempler på foreningsvirksomhet med skattefritak.

Men er asyldriften som gir 70 millioner kroner i inntekter også skattefri?

Overskudd på suppe

Hvor mye Acem tjente, eller hva overskuddet fra asyldriften var på slutten av 80-tallet husker ikke lederne i meditasjonsforeningen. Det er for lenge siden.

- Inntektene er umulig å estimere nå, skriver Halvor Eifring i en e-post.

Gjennomgangen av Acems tidsskrifter viser en meditasjonsorganisasjon som har stålkontroll på økonomi, enda lengre bakover i tid.

I 1969 investerer Acem 10 000 kroner i en offsetmaskin. I 1970 får foreningen et overskudd på 800 kroner etter salg av 250 liter ertesuppe. Store loppemarkeder i Oslo gir 3,2 millioner kroner i inntekter i 1980.

Inntekt og overskudd fra asyldriften på ASK, som kommer flere år senere, er ikke nevnt noen steder.

En rekke ganger har Adresseavisen bedt Acem svare ja eller nei på om organisasjonen skattet da over 70 millioner i offentlige midler ble betalt for asylvirksomheten, som ikke har noe med meditasjon å gjøre.

Spørsmålet står ubesvart, men Halvor Eifring opplyser at Acem aldri har hatt problemer med myndighetene, og at asyldriften ikke har vært kontroversiell.

Senere skriver Eifring dette om skatteplikt:

- I tillegg til å undervise i meditasjon er Acem en internasjonalt orientert kulturorganisasjon hvor arbeidet med kommunikasjon, deltagelse og fellesskap står sentralt. Kommunikasjon, tilpasning og egenaktivitet sto sentralt for Acems måte å drive asylmottak. Arbeidet bidro klart til å realisere Acems ikke-økonomiske formål.

Eifring viser gjentatte ganger til at oppbevaringsplikten har utløpt og fastslår:

- Skattereglene har alltid vært fulgt og alle opplysninger gitt.

Går i kjelleren

2016, Skatt Øst, Oslo sentrum

Den eneste måten å se om det kommer skattekroner tilbake til staten fra asylmillionene som betales ut til Acem, er å undersøke gamle skattelister.

Først får Adresseavisen beskjed om at så gamle lister er destruerte. Så kan ligningsmyndighetene fortelle at det finnes et gammelt arkiv, i en kjeller i Oslo.

Arkivert: Her, under Skatteetatens bygg, ligger det lagret opplysninger om selskap og privatpersoner i Oslo, Asker og Bærum som har betalt skatt. Foto: Kristin Svorte

Opplysninger om alle organisasjoner og personer som har levert selvangivelser i Oslo, Asker og Bærum de siste 36 årene, er samlet over 12 000 hyllemeter i arkivet

- De som har betalt skatt, vil stå oppført i skattelistene, sier Pia Høst, seksjonssjef i Skatteetaten.

I arkivet er det ikke mulig å finne dokumentasjon på at Acem betalte skatt i den lukrative perioden da 200 flyktninger bodde på kultursenteret ASK. Adresseavisens undersøkelser i andre arkiv, avdekker heller ingen spor etter selvangivelser fra Acem mellom 1968 og 2013.

Ingen treff: I disse permene er ikke mulig å finne dokumentasjon på at Acem betalte skatt etter at foreningen hadde inntekter på over 70 millioner kroner for asyldrift de tre siste årene på 80-tallet. Foto: Kristin Svorte

Are Holen er faglig sjef i Acem, mens skatteekspert og BI-professor Ole Gjems-Onstad er daglig leder gjennom perioden. Fra 1975 styrer Gjems-Onstad foreningen. Han fører Acem gjennom den økonomiske krisen etter kjøpet av ASK og gjennom de første, mest innbringende asylårene som følger.

- Vurdert av revisor

I høst ba Adresseavisen Gjems-Onstad om å svare ja eller nei på om Acem betalte skatt mellom 1987 og 1990, en periode da foreningen kunne investere 50 millioner i eiendom.

Skatteprofessoren blir i tillegg bedt om å kommentere hvorfor det ikke finnes opplysninger om selvangivelser fra Acem i arkivet til Skatt Øst dersom det var slik at meditasjonsforeningen skattet i årene da meditasjonsforeningen hadde 70 millioner kroner i inntekter fra staten.

Gjems-Onstad besvarte ikke e-post eller sms. På telefon henviste skatteprofessoren spørsmålene videre til Halvor Eifring, som overtok jobben som daglig leder etter Gjems-Onstad i 2013. Etter seks døgn skrev Eifring en e-post:

- Regnskap og selvangivelser ble i første rekke vurdert av den statsautoriserte revisoren Acem den gang hadde. Andre personer med regnskapsmessig og skattemessig bakgrunn ble konsultert når det var spørsmål.

Revisoren som Eifring viser til, er død. Det følger ingen kommentar til hvorfor det ikke er mulig å finne dokumentasjon på at foreningen leverte selvangivelser for de mest lukrative årene. Eifring skriver imidlertid at reglene er overholdt.

- Vi har gjentatte ganger påpekt det urimelige i at dere ber om svar på spørsmål om økonomiske forhold som ligger nær 30 år tilbake i tid. Det dreier seg om forhold som ikke har vært omtvistet. Acem har alltid oppfylt sine plikter etter skattelovgivningen.

Egnet til overskudd

Professor Frederik Zimmer ved Universitet i Oslo er en av Norges fremste eksperter på skatterett. Han kan ikke se at Acems asyldrift på slutten av 80-tallet kan ha vært skattefri.

Ekspert: Frederik Zimmer, professor emeritus ved Universitet i Oslo, har skrevet en rekke bøker om skatterett.Foto: Universitetet i Oslo

- Jeg kan vanskelig forstå at dette skal være fritatt for skatt, ut fra hvordan du beskriver det. Drift av asylmottak kan ikke etter mitt skjønn være knyttet til formålet til en meditasjonsforening. Dermed er denne driften ganske sikkert ikke fritatt for skatteplikt, sier professoren.

Zimmers vurdering støttes av forretningsadvokatene Cecilie Amdahl og Kaare Andreas Shetelig, som begge er eksperter på skatterett. Begge uttaler seg på generelt grunnlag.

- Drift av asylmottak vil normalt være virksomhet som er egnet til å gi overskudd. Dermed vil det i utgangspunktet være økonomisk virksomhet som er skattepliktig for en forening som ikke har asylvirksomhet som sitt formål, sier Amdahl, som leder skattegruppen hos advokatfirmaet Schjødt hvor hun er partner.

Formålet Amdahl viser til, skal beskrives i foreningens vedtekter. I over tretti år opererte Acem uten skrevne vedtekter. På nettsidene skriver foreningen dette om sin aktivitet:

«Acems hovedmålsetning er å stimulere til menneskelig vekst først og fremst gjennom Acem-meditasjon, men også gjennom yoga, gruppepsykologi og kulturaktiviteter.»

Kaare Andreas Shetelig, partner i advokatfirmaet Wikborg Rein, betegner loven som helt klar.

- Skattefritaket gjelder bare den ideelle delen av virksomheten. Dersom man driver økonomisk virksomhet skal overskuddet du vinner av det beskattes. Selv om man er en forening fritatt for skatteeplikt, kan man ikke sette i gang med all mulig annen forretningsdrift uten å skatte av det, sier Shetelig.

Uttalelsen fra Zimmer er forelagt Acem. I en e-post forteller Halvor Eifring at uttalelsen om skatteplikt for asylmottaksdrift, bygger på manglende forståelse av fakta.

- Det er svært uheldig at noen har uttalt seg uten å kontakte Acem for å forstå organisasjonens faktiske formål og virksomhet, skriver Eifring.

Kan bli trangt

I 1991, etter at Acem har drevet asylmottak i over tre år med store utbetalinger fra staten, ble medlemmene på nytt oppfordret til å gi donasjoner til meditasjonsforeningen:

«Perioden med stø og stabil inntekt er over, og det kan bli trangt fremover», lyder oppfordringen.

Samme år skjedde det noe i foreningen. Acem opprettet et aksjeselskap for å overta driften av asylmottaket på ASK. For det kom flere flyktninger.

Regnskapene viser at Acems aksjeselskap har 29 millioner i inntekter i 1993 og 1994. Overskuddet fra asyldriften var 14,5 millioner, selv om inntektene var vesentlig lavere enn da alle pengene gikk rett til foreningen, og som det ikke finnes spor etter selvangivelser fra.

Aksjeselskapet som drev ASK, skattet imidlertid av fortjenesten.

- Den økonomiske virksomheten drevet gjennom aksjeselskap har alltid vært skattepliktig og selvfølgelig innrapportert, skriver meditasjonslærer Halvor Eifring.

Han svarer ikke på spørsmål fra Adresseavisen om hvorfor Acem mener at asylvirksomheten først var skattefri for foreningen, men skattepliktig to år senere.

I den samme perioden som Acem brukte 50 millioner i det norske eiendomsmarkedet kjøpes to leiligheter i Danmark, så et hus i Nederland. Meditasjonsforeningen ser utover landegrensene.

Mot eventyrland

- Fra tidlig av var det klart at dette skulle ut i verden, sier Are Holen til eget tidsskrift i 2015.

Acems meditasjonsteknikk ble i sin tid hentet fra Asia. Over tretti år etter at Are Holen dro hjem fra India, vendte Acem tilbake til utgangspunktet.

Healeren i Delhi

New Delhi, India

Sør i den indiske hovedstaden ligger markedet Lajpar Nagar. Overfylt, larmende. Like i nærheten er Acems hovedkvarter.

I New Delhi: Acems lokaler i den indiske hovedstaden ligger i nabolaget til markedet Lajpar Nagar. Video: Adresseavisen

Siden 1998 har over 10 000 indere lært seg den norske metoden som har utspring i deres eget land.

Meditasjonslærer Torbjørn Hobbel har ansvar for aktiviteten, mens en lokal hjelper, Irudayaraj Jayaraj, er «koordinator for Acems aktiviteter i Sørøst-Asia.»

Hovedsetet: Ifølge Acem har over 10 000 indere lært den norske meditasjonsmetoden som Are Holen lærte ved foten av Himalaya. Foto: Adresseavisen

Jayaraj presenterer seg som healer, men er i tillegg lærer, jurist, har produsert en tv-serie og er opptatt av scientologi. Jayaraj tilbyr fjernhealing via et skjema på sin personlige hjemmeside. Acems mann i New Delhi er også styreleder for et aksjeselskap i meditasjonsbransjen: Selfex.

- Selfex er mitt selskap. Det har ingenting med Acem og gjøre, sier han til Adresseavisen.

Indiske dokumenter viser at Selfex eier et hus i New Delhi. Videre viser papirene at mannen som er «koordinator for Acems aktiviteter i Sørøst-Asia» egentlig bare eier tre prosent av selskapet. Resten av aksjene er det tre av Acems meditasjonslærere som sitter på. Sjefen for meditasjonsforeningens eiendomsforvaltning, Morten Ragnar Helsing, er en av disse.

Irudayaraj Jayaraj ser ikke ut til å være klar over at han ikke eier selskapet sitt.

Koordinatoren: Irudayaraj Jayaraj, som blant annet presenterer seg som healer, tilrettelegger for Acems aktiviteter i India. Foto: Richard Sagen

- De er venner av meg, men de eier ikke selskapet. Jeg eier selskapet. Hvordan kan de si at de eier det? Hør her, jeg vet ikke hvem du er eller hvorfor du stiller meg disse spørsmålene. Jeg må ha lov fra Acems hovedkvarter i Oslo for å snakke med deg, ok?

Så vil ikke «koordinator for Acems aktiviteter i Sørøst-Asia» snakke mer med Adresseavisen.

Den ene meditasjonslæreren oppgir at spørsmål om hennes eierandel i Selfex skal besvares av Halvor Eifring. Han har overfor Adresseavisen avvist at Acem operer med aksjeselskap i utlandet. Eifring svarer ikke på spørsmål om hvorvidt Selfex i realiteten er Acems. I stedet skriver han dette:

- Organisasjonen holder kurs til en svært moderat pris, har meget lave inntekter og knapt noe overskudd og har aldri utbetalt noen form for utbytte eller annet. Den må betraktes som en non-profit.

Want to be a part of it

New York, New York

USA blir et viktig land for Acems internasjonale ambisjoner. Etter hvert etablerer Acem en permanent base, i beskjedne lokaler som leies på Manhattan. Her har amerikanere fått lære den norske meditasjonsteknikken siden 2011.

360 grader: Fra skyskraperen «The Charleston» kan beboerne nyte utsikt til New Yorks landemerker i alle retninger. Video: Evan Guttman

Noen år tidligere står en amerikansk advokat for et kjøp et annet sted på Manhattan. I en nybygd skyskraper brukes nesten åtte millioner på en leilighet. Amerikanske dokumenter viser at Morten Ragnar Helsing gir advokaten fullmakt til å handle på vegne av noe som heter «Acem Organization Norway».

- Som tidligere fremhevet er Acems eiendommer i utlandet ervervet for bruk til Acems egen virksomhet. Det gjelder også leiligheten i New York, skriver Acems leder Halvor Eifring til Adresseavisen.

360 grader: Beboerne i «The Charleston» kan spise frokost i skyggen av Empire State Building. Ifølge megleromtalen er Acems leilighet «nydelig» med marmorbad, gulv-til-tak-vinduer og et ekstra stort hovedsoverom med walk in closet. Foto: Meglerbilder

Men selv om gulv-til-tak-vinduene i leiligheten slipper byen tett på, så slipper ikke kursdeltakere til. Gjennomgang av Acems nettsider viser at det ikke har vært anonsert kurs i Are Holens teknikk her.

- Eiendommer i utlandet er ervervet for å brukes til Acems virksomhet. Hvis det ikke er hensiktsmessig, må det finnes annen bruk, eller stå ubrukt, skriver Eifring.

De siste årene har leiligheten ligget til utleie for rundt 50 000 kroner i måneden.

Morten Ragnar Helsings signatur dukker opp flere steder enn i India og USA. Før kjøpet på Manhattan, tar Helsing fatt på et beslektet oppdrag, i varmere strøk. Sosionomen og meditasjonslæreren blir sjef i to eiendomsselskap i Karibia. Selskapene skal berede grunnen for en valfart av mediterende fra USA til Den Dominikanske Republikk.

Og der, i den svært fattige nasjonen som deler øya Hispaniola med det enda fattigere Haiti, jakter de norske meditasjonstoppene sitt eventyrland.

Triangelet i Karibia

2005, Madre Vieja, Den Dominikanske Republikk

Tidlig på året tramper skatteprofessor Ole Gjems-Onstad rundt i en skråning nordøst i Den Dominikanske Republikk sammen med en annen meditasjonslærer og flere nordmenn.

Større enn Monaco: I løpet av kort tid kjøpte Acem store landområder i Den Dominikanske Republikk. Arealet er til sammen større enn landet Monaco.Foto: Adresseavisen

De inspiserer den norske foreningens nyeste investeringer:

Store landområder, kjøpt fra lokale bønder. Meditasjonsorganisasjonen blir eier av 3100 mål med innland i Karibia. Acems områder er større enn Monaco. Og mens Gjems-Onstad og andre Acem-topper ser på eiendommene, blir en arkitekt fra Sveits bedt om å lage en plan for å utvikle tomtene.

Senere handler Acem to leiligheter noen kilometer unna, i badebyen Cabarete. Den ene av dem ligger i luksuskomplekset Ocean One. Fra leiligheten er det en kort spasertur langs bølgene til en tomt på seks mål som meditasjonsforeningen også eier.

Strandtomt: Langs stranden i verdens kite-paradis, badebyen Cabarete, ligger en tomt på seks mål som Acem også eier. Foto: Adresseavisen
Lukuskompleks: Her har Acem en lelighet på rundt 200 kvadratmeter, i andre etasje med utsikt til et svømmebasseng i en tropisk hage. En kort spasertur unna ligger stranden i Cabarete. Foto: Adresseavisen

I et internt dokument beskriver skatteprofessor Ole Gjems-Onstad strandtomten som den siste brikken. Med kjøpet sitter Acem på det som omtales som et geografisk triangel i Den Dominikanske Republikk. Totalt er investeringene på mellom 15 og 20 millioner kroner. Landområdene er tilstrekkelig store, slår Gjems-Onstad fast. De kan meditasjonsforeningen bruke til å bygge sentre som folk fra hele verden kan tenke seg å dra til.

- Det vil på ingen måte begrense en verdensorganisasjon av en ganske annen størrelse enn vi har nå. Hvis det er det Acem skal bli, skriver Gjems-Onstad i dokumentet.

Skatteprofessoren bruker et latinsk uttrykk for ubegrenset potensial for å beskrive situasjonen:

- Mulighetene er legio.

Legio

Ti år etter ekspedisjonene til den Dominikanske Republikk, har Acem aktivitet og eiendom i ti land. En verdensorganisasjon begynte for alvor å vokse frem etter at inntektene fra asylvirksomheten i Norge begynte å strømme inn.

I dag er Acem blant Norges rikeste foreninger. Avtalene med det offentlige viser at Acem har fått over 70 millioner kroner betalt i løpet av noen få år på slutten av 80-tallet.

Det er ikke mulig å finne dokumentasjon på at Acem har betalt skatt i denne perioden.

Verdensorganisasjonen

I dag er Acem aktive i ti land. Her ser du en oversikt over land og eiendommer.

World-wide: Siden 1989 har Acem og tilknyttede organisasjoner investert over 40 millioner i eiendom i en rekke land over hele verden. Du kan trykke på oppføringene i kartet for å få opp bilder og informasjon om de ulike stedene. Grafikk: Jonas Nilsson

Store planer

Meglere Adresseavisen har kontaktet har sett på verdien av eiendommene til Acem i Norge. Sluttsummen ender på over en halv milliard kroner. Men det er ikke alt. Formuen Acem kontrollerer, er større:

Ingen av leilighetene eller landområdene som Acem anskaffer i utlandet i årene som følger, inngår i Adresseavisens oversikt. Utgangspunktet for rikdommen er kultursenteret ASK, stedet Acems medlemmer pusset opp på dugnad og som ble Norges dyreste asylmottak.

Lokalene har vært utleid til Hero, som driver skattepliktig asylvirksomhet der, i mer enn ti år. Men tomta eies av Acem gjennom et underselskap. Den er svært verdifull og vil kunne selges for cirka 70 millioner kroner i dag, ifølge en lokal megler. Grunnen kan imidlertid utvikles og sikre fremtiden for Acem.

Velegnet I fremtiden kan det bli over 100 boliger på ASK. Det kan gi enorme inntekter til utbygger. Foto: Dokumenter

Dokumenter som er behandlet av Asker kommune viser at meditasjonsorganisasjonen vil omregulere området for å kunne bygge lavblokker med 120 leiligheter på ASK. Ingen av naboene har protestert. Rådmann og politikere har gitt sin velsignelse til Acems planer.

En næringsmegler som har erfaring med flere prosjekter i nærheten, har verdivurdert planene. Megleren forteller at de kan gi utbygger salgsinntekter på opp mot 600 millioner kroner.

Der hvor fjellene treffer himmelen

2016, Vall de Boi, nord for Barcelona

På fortauet utenfor et av hotellene i Vall de Boi står flere norske Acem-ledere og venter. Så kommer buss etter buss kjørende. I mylderet av folk og bagasje holdes skilt med hotellnavn opp av lederne.

Fantastiske omgivelser: Til milepælen i de spanske fjellene kunne den norske meditasjonsforeningen fortelle om fantastisk beliggenhet, øverst i en dal. Her fikk verdenskongressen foregå i stillhet og klar luft blant høye fjell. Foto: Richard Sagen

I løpet av noen hektiske timer ønskes deltakerne velkommen til den internasjonale kongressen. Arrangementet i fjellene er Acems største noen sinne. Milepælen markerer at studentbevegelsen har blitt en verdensorganisasjon.

Reklamen for kongressen frister med en samling «der hvor fjellene treffer himmelen». Og 460 meditasjonsinteresserte fra 16 land tar seg frem til komplekset øverst i dalen for å være med på det historiske arrangementet.

På plass er også de viktigste skikkelsene i Acems historie.

Sosionomen Morten Ragnar Helsing har kjørt fra Norge i en varebil. Halvor Eifring ønsker deltakere velkommen. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad gjør gymnastikkøvelser i gresset før lunsj. Are Holen legger ut på vandring gjennom landskapet rundt hotellkomplekset.

Eifring har vært daglig leder i Acem siden 2013, mens Morten Ragnar Helsing er styreleder.

Ledere på verdenskongress: Etter 50 år er Acems grunnlegger, NTNU-professoren Are Holen, fortsatt Acems øverste sjef. Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad (i gult) ledet Acem fra 1975, gjennom asyldrift og formuesoppbyggingen, til han gikk av i 2013. I dag er han president i Acem International, et internasjonalt organ over den norske foreningen. Sosionomen Morten Ragnar Helsing krediteres for å ha det praktiske ansvaret med Acems eiendommer i inn- og utland. Han er i dag styreleder i Acem Norge. Foto: Richard Sagen

Både Are Holen og Ole Gjems-Onstad forteller at de har trukket seg ut av ledelsen for den norske foreningen, etter over 35 år som leder og nestleder.

- Generasjonsskiftet i Acem har vært i gang lenge, skriver Halvor Eifring i en e-post.

Arrangementet i Spania i sommer varer i en ukes tid. De 460 deltakerne betaler mellom 600 og 765 euro for å være med. Verdenskongressen avholdes av noe som heter Acem International. En organisasjon som ikke er registrert i noe land.

Generasjonsskiftet

- Et slikt organ er per tiden stiftet, men har hverken eiendeler eller inntekter, og er derfor heller ikke registrert eller operativt i vanlig forstand. Det må mer ses som et institusjonsarbeid under utvikling, opplyser Halvor Eifring.

Ifølge Eifring er Acem International en «overordnet internasjonal organisasjon». Fra vedtektene i den norske Acem-foreningen går det frem at den er underlagt Acem International.

Foreningen i Norge skal betale avgifter og kontingent som kreves av den internasjonale organisasjonen, som i tillegg skal ha opplysninger om og føre tilsyn med økonomien til det norske systemet.

Hvis Acem Norge skal gjøre store investeringer, må de godkjennes av Acem International. Hvor store investeringene må være før samtykke kreves, bestemmes også av Acem International.

Eiendomsformuen som Acem Norge sitter på, kan også tilfalle den internasjonale organisasjonen. Hvis den norske foreningen oppløses, skal midlene, en formue på en halv milliard, overføres.

Lederskapet i Acem International utgjøres av de tjue meditasjonslærerne, ifølge Acems sider på nettet. Generalsekretær i den internasjonale, uregistrerte organisasjonen er Halvor Eifring.

Are Holen ( 71 ) var Acem Internationals leder under verdenskongressen i Spania. Så har det vært en endring, og Holen er nå kun oppført som «Acems grunnlegger». Ny president for Acem International er Ole Gjems-Onstad ( 66 ).

Are og Ole: Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad og medisinprofessor Are Holen har vært Acems to viktigste ledere siden organisasjonen ble grunnlagt av Holen i 1966. Foto: Rune Petter Ness

I tillegg til intervjuene har Acem bedt Adresseavisen om at følgende publiseres:

Adresseavisen har gjennom seks måneder sendt et meget stort antall spørsmål til Acem. For å spare tid og gjøre det oversiktlig, sendte Acem en samlet redegjørelse i kronikkform til Adresseavisen. Denne ble avslått med eneste begrunnelse at Adresseavisen ville være først med saken. Acem finner det derfor unaturlig å bruke mer tid på å svare i detalj på nye spørsmål ut over å oppklare rene misforståelser. Acems redegjørelse ble publisert på acem.no i slutten av august.

Les alle sakene om Acem

Adresseavisen