Leder i Sør-Trøndelag Ap, Rune Olsø, har privat inngått en opsjonsavtale på Være i Trondheim. Det har han gjort sammen med Staur, som er eid av hans venn og forretningspartner, Bernt Østhus. Ifølge Olsø eier han selv ti prosent av opsjonen, mens Staur sitter på 90 prosent. Som de fleste avtaler om framtidig kjøp av landbruksjord, er heller ikke denne opsjonsavtalen tinglyst – og dermed ikke offentlig. Rune Olsø selv bekrefter overfor Adresseavisen at den fins, men vil ikke gå inn i detaljer i avtalen og viser til at de kommersielle vilkårene er konfidensielle (les hans tilsvar nederst i saken).
Slik lyktes de mektige aktørene på Overvik
Avtalen kan gi stor inntjening i fremtiden. Men det forutsetter at det ikke er en grønn strek i området – noe som vil gjøre det vanskelig å få landbruksområdet omdisponert til boligutbygging.
Det er denne streken, som skulle beskytte dyrkamarka i byen, som skal komme til å utløse en alvorlig krise i sentrum-venstrealliansen etterjulsvinteren i år.
Lian, 7. januar 2016: Det er innkalt til politisk verksted for partiene i den nye sentrum-venstrealliansen. Gjestene er på forhånd anbefalt å ta trikken opp til den idylliske restauranten i Bymarka, og da de ankommer får de servert honningsprø hjemmelaget frokostblanding med frukt og yoghurt. Denne kalde januardagen skal de samles for å gå gjennom Granåsen-erklæringen. Det mest brennbare temaet skal opp klokken 12.30: Den grønne streken. Samarbeidspartiene til Ap har i lang tid prøvd å få en enighet med storebror om hvilke områder som skal beskyttes av en slik strek, som skal gi samme strenge vern som bymarkas røde strek. Men saken er utsatt flere ganger. Senest to dager tidligere, da Ap sammen med Høyre, vedtok å utsette den. Begrunnelse: Planen er for omfattende, detaljert og bindende. Både bondelagsleder Lars Morten Rosmo og Børge Beisvåg fra Næringsforeningen er invitert, og de argumenterer for og imot en grønn strek. Plutselig oppstår en situasjon.
- Rune Olsø brøt til slutt inn, selv om det ikke var lagt opp til innlegg fra salen. Det var som om han holdt et motinnlegg til selve seminaret, han snakket om behovet for boliger og næring i Trondheim øst. Som møteleder ble jeg bekymret for hvordan seansen skulle rundes av, det var ingen tvil om at han var sint. Noe jeg personlig fikk kjenne mer på utover ettermiddagen og kvelden, forteller varaordfører Hilde Opoku.
- Hvordan da?
- Etter møtet snakket han til meg ute i gangen. Han var veldig sint, og han ga tydelig uttrykk for at han var misfornøyd med tematikken for dagen: Klimahandlingsplan og grønn strek.
For mange boliger, feil type, feil sted
- Det kokte borti hjørnet
Venstres Jon Gunnes husker også seansen om den grønne streken:
- Rune Olsø reiste seg og argumenterte for behov for boliger i et hundreårsperspektiv, og at vi ikke må binde opp områdene, blant annet øst i byen, i en grønn strek. Det var på Lian startskuddet for forhandlingene om grønn strek gikk.
KrFs Geirmund Lykke merket seg også Olsøs innlegg.
- Rune argumenterte mot grønn strek og poengterte behovet for at byen skulle utvikle seg østover – at vi måtte tenke langt fremover.
- Jeg mener å huske at Rune Olsø ytret seg kritisk til grønn strek østover fordi han vektla behovet for flere boliger der, sier Pensjonistpartiets Lillian Bromseth.
Rune Olsø lobbet mot politikerne om Kastbrekka
KrFs Geirmund Lykke bekrefter at han i likhet med Opoku opplevde Olsø som sint:
- Ja, han var sint. Og jeg må si jeg ble svært forundret: Hvor kom dette sinnet fra? Hvorfor reagerte han så sterkt følelsesmessig på «behovet for boligbygging i et sekstiårsperspektiv»? At Rune er engasjert, er vanlig, men dette sinnet var noe nytt. Det har jeg ikke sett selv om jeg har kjent han i mange år.
Også De Grønnes Ola Lund Renolen har kjent Olsø i mange år, gjennom filmfestivalen Kosmorama.
-Jeg la plutselig merke til at Rune var hoppende sint. Jeg kjenner Rune litt fra før, jeg har ikke sett han sånn tidligere – det kokte borti hjørnet der.
Renolen sier at dette skjedde helt på tampen av dagen.
- Jeg skjønte at det hadde med den grønne streken å gjøre, at debatten var skjev, at det handlet for mye om jordvern. Men jeg skjønte ikke hva som var sagt som var så provoserende. Det var helt påtakelig, Rune var dypt opprørt over et eller annet med den grønne streken.
Det ingen av dem visste den gangen, var at bystyremedlem Rune Olsø også er medeier av en potensielt innbringende opsjon i ett av områdene rådmannen og de andre samarbeidspartiene ønsket å verne mot utbygging. (Se reaksjoner i egen sak).
Utsatt flere ganger
Kampen om den grønne streken i sentrum-venstre-alliansen startet allerede i 2011. I Lerkendal-erklæringen sto det at det skulle etableres en grønn strek som skulle sikre jordvern, men det sto ikke noe om hvilke områder dette skulle gjelde.
- På tampen av perioden kom endelig den bestilte saken, men Ap ønsket ikke å behandle den. Det endte med at hele saken ble sendt tilbake. Da begynte vi å forstå at dette kom til å bli vanskeligere enn vi hadde trodd, forteller Opoku.
I høringsutkastet som rådmannen leverer til politikerne i mars 2015, er han tydelig på at det ikke er behov for ytterligere omregulering av dyrkamark. Spesielt etter at det politiske flertallet allerede hadde gått mot rådmannens anbefaling i 2013, og gått inn for å bygge ned hele 1000 dekar jordbruksareal – blant annet på Overvik og Øvre Rotvoll. Potensialet i allerede avsatte utbyggingsområder for bolig er så stort at rådmannens beregninger sier at det vil holde helt til 2050. Flere grønne områder anbefales et spesielt vern, blant annet Være, Ranheim, Reppe, Charlottenlund og Tiller. Rådmannen beskriver Være/Ranheim/Reppe slik: «Sammenhengende landbruksarealer med svært god jordkvalitet». Han trekker også frem at jorda ligger langt fra sentrum, at det er et aktivt produsentmiljø og et helhetlig kulturlandskap. Dessuten: Det finnes allerede en del utbyggingsareal her.
Etter at rådmannen legger fram sine faglige vurderinger, er det klart for harde politiske diskusjoner hos de rødgrønne om det omstridte temaet. Men slik blir det ikke.
Adresseavisen mener: Ap fremstår som utbyggernes beste venn
Rådhuset, 13. januar 2016. Aps Geir Waage forteller samarbeidspartienes gruppeledere at Ap ikke vil ha grønn strek øst for byen. Nederlaget er et faktum. KrFs gruppeleder, Geirmund Lykke, går tilbake på kontoret sitt og åpner en mail han har fått kvelden før. Der er ubekreftet informasjon fra Bergstua velforening (på Være) der de skriver at Staur Eiendom har en intensjonsavtale med grunneier Kjetil Wæhre om bygging på Være Østre.
- Det var et underlig sammentreff, rett etter at jeg hadde hørt Geir Waage si at Ap ikke ville ha grønn strek øst for byen. Da tenkte jeg at dette må jeg si fra om, dette kan ikke gå upåaktet hen, sier Lykke.
Lykke formulerer tvert en mail til sin nære samarbeidspartner Geir Waage: «Jeg regner med at du skjønner at det var noe selsomt å lese det etterfølgende brevet (fra Bergstua velforening, red.anm.) kort tid etter ditt innlegg i møtet i dag», skriver Lykke.
- Hvorfor reagerte du slik?
- Det er åpenbart. Jeg vet om Runes interesse i Staur og andre utbyggingsprosjekter i Trondheim som Adresseavisen har omtalt, Overvik og Kastbrekka. Og jeg vet om Geir (Waage) og Runes svært nære forhold. Jeg har aldri hatt noe konkret å anklage dem for, Geir understreker også at de er høyst profesjonelle i sin private omgang. Men her ønsket jeg å peke på sammenhengen. Jeg ville gi dem en mild påminnelse om at de blir fulgt med.
Les Geir Waages tilsvar nederst i saken.
Grunneier Kjetil Wæhre ønsker ikke å kommentere opsjonsavtalen han har inngått med Rune Olsø og Staur.
- Bestemt seg på forhånd
Samarbeidspartiene, KrF, De Grønne, Pensjonistpartiet, SV, Venstre og Sp sier at det aldri ble noen reelle forhandlinger om grønn strek.
- Min oppfatning er at Ap hadde bestemt seg på forhånd i denne saken, vi opplevde at de ikke engang prøvde å bli enige med oss, forteller Venstres Jon Gunnes og legger til:
- Vi gjorde det klart i bilaterale samtaler med Ap at Venstre kunne gå inn i forhandlinger om noen av områdene. Men det var ett område som var uaktuelt for oss, og det var jordene mellom Ranheim og Malvik (Være ligger her, red.anm.). Dette området ligger lengst fra byen av alle de aktuelle områdene. Dette gir et stort transportbehov når folk skal fraktes til jobb, og er derfor uegnet som nytt boområde. Men vi hørte aldri mer fra Ap om dette. Det var uaktuelt for dem skjønte vi raskt.
Jeg er lite bekvem med at så mye skjer i det skjulte
Halvannen måned tidligere har Ap nasjonalt gått inn for et sterkt jordvern, og en enstemmig næringskomité på Stortinget innstiller: Omdisponering av dyrka mark skal settes til maks 4000 dekar innen 2020 – mot regjeringens forslag på 6000 dekar.
Bystyresalen, 31. mars 2016:Aps gruppeleder, Geir Waage, går på talerstolen og understreker først behovet for forutsigbarhet når det gjelder vern av grøntområder, deretter:
- Ap ønsker en offensiv boligpolitikk. Selv om vi i dag har nok areal for boliger, vet vi at det vil komme et tidspunkt der også dette vil bli utfordret, sier Waage, før han legger fram partiets innstilling i den omstridte saken.
Her er ingen av områdene samarbeidspartiene hadde håpet å få inn i verneplanen. Ikke Være/Ranheim/Reppe. Og heller ikke Charlottenlund, Voll, Dragvoll, Tiller eller Torgård. I Aps plan over områder som skal vernes i grønn strek, står kun tre områder igjen: Byneset, Leinstrand og Bratsberg.
Denne kvelden sikrer Ap flertall i saken sammen med Høyre. Forskjellen på mindretallets og flertallets forslag er på hele 10 000 dekar.
Aps Rune Olsø har meldt forfall til møtet.
- Meldt meg inhabil
Rune Olsø sier han ble svært engasjert på Lian fordi det var for sterkt fokus på vern av dyrkamark.
I et intervju med Adresseavisen 13. september der flere utbyggingssaker i Trondheim var tema, bekreftet Rune Olsø at han og Staur har en opsjon på å kjøpe en tomt på Være, med sikte på boligbygging. Være ligger øst for byen, helt på grensen mot Malvik.
- Hvordan kan man være trygg på dine forsikringer om at du ikke engasjerer deg i saker du selv har interesser i, når du har et slikt engasjement på et politisk arrangement med samarbeidspartiene?
- Jeg synes spørsmålet er mer enn tendensiøst basert på at Adresseavisen allerede vet at jeg tydelig har meldt fra om hvilke interesser min arbeidsgiver og jeg har, meldt meg inhabil i behandlingen av de konkrete områdene i grønn strek, og rent faktisk ikke deltatt i behandlingen av dette området verken i partiet, i bystyret eller på Lian. På Lian var det en samling som skulle diskutere grønn strek, byutvikling og boligbygging generelt. Jeg var og er en sterk tilhenger av Aps politikk for mer boligbygging, slik at vanlige folk skal ha muligheten til å komme inn på boligmarkedet og ikke stenges ute. Men jeg har altså ikke diskutert konkrete områder hvor min arbeidsgiver eller jeg har interesser verken i møter med samarbeidsparti eller internt i Ap.
- Hvorfor ble du sint?
- Jeg ble ikke sint, men i likhet med mange andre i Ap ble jeg svært engasjert fordi det ble et ensidig fokus på vern av dyrkamark og svært lite om behovet for nok boliger i Trondheim. De som kjenner meg vet at det ikke er uvanlig at jeg blir engasjert når vi snakker om kjernesakene jeg brenner for, arbeid til alle, trygt helsetilbud til alle, god utdanning for alle, nok boliger til alle. Dette er viktige saker som burde skape engasjement hos flere enn bare oss i Ap. Jeg hadde forventet en mer ryddig og prinsipiell holdning, selv fra de mest usaklige av mine politiske motstandere. At en som jobber med og kan mye om byutvikling ikke skulle gi uttrykk for generelle synspunkter om boligbygging og byutvikling, er som å si at en lærer ikke bør gi uttrykk for synspunkter om skolepolitikk.
- Opoku sier det er særlig problematisk når man er en del av den styrende makta, som legger rammebetingelsene for mulig utbygging på den ene siden, og har personlige vinningsavtaler knyttet til et gitt utfall på den andre?
- Det er viktig å være påpasselig i slike saker, og jeg er derfor glad for at Opoku viser til at alle regler er fulgt i denne saken, sier Olsø og understreker igjen at det er viktig at politikere bruker sin kompetanse inn i politikken.
- Ga du Geir Waage beskjed om at de andre partiene burde bli informert om dine økonomiske interesser?
- Jeg ga Arbeiderpartiet beskjed om min arbeidsgivers og min interesse i Være, slik at det skulle være åpenhet og ryddighet om dette. Derfor deltok jeg ikke i behandlingen av dette, eller andre konkrete områder, men forlot alltid rommet når dette var oppe til behandling, slik Arbeiderpartiet har bekreftet. Jeg har heller ikke diskutert dette området med noen andre parti.
- Gunnes sier at du ikke har opptrådt i tråd med at du er inhabil, tvert i mot du har gjort deg til talsmann for en sak?
- Det er åpenbart ikke riktig. Jeg har ikke diskutert vern av området Være verken med Gunnes eller med noen andre i hans parti. Jeg har ikke tatt opp dette i noen politisk sammenheng, har alltid varslet om dette og gått ut av møter der dette har blitt diskutert. Jeg har fulgt reglene til punkt og prikke, slik jeg forventer at også Gunnes gjør.
- Har du tatt kontakt med politikere knyttet til behandlingen av grønn strek?
- Jeg har ikke tatt kontakt med noen politiker eller noe parti for å diskutere enkeltområder i grønn strek-saken.
Rune Olsøs arbeidsgiver, Bernt Østhus, har svart slik:
- Vi vet at du og Olsø har en opsjon på Være Østre. Hvor mange andre opsjoner har du/Staur i Trondheims-regionen?
- Det er en del av Staurs virksomhet å sikre nye områder for framtidig utvikling. Jeg ønsker ikke å kommentere hvilke øvrige opsjoner vi har, men vil presisere at våre interesser vil bli flagget høyt og tydelig i eventuelle politiske prosesser knyttet til de aktuelle eiendommene - på samme måte som de har blitt i tilfellene Kastbrekka og Overvik, sier Staur-eier Bernt Østhus.
- Uaktuelt å verne Være
Aps gruppeleder Geir Waage sier han fikk kjeft i Ap-gruppa for å verne for mye i saken om grønn strek.
- Jeg fortalte Geirmund at som gruppeleder må jeg følge Ap-gruppas syn i denne saken da han sendte mailen om Være. Slik vi ser det var det totalt usannsynlig å gå for rådmannens forslag som ville verne alt av dyrkamark i denne byen. Særlig gjaldt dette Være og Ranheim. Det skal bygges firefelts motorvei og dobbeltspor til jernbanen. Det er ikke noe poeng å lage en grønn strek som ikke gir vern over tid. På forrige bystyremøte vedtok flertallet, inkludert KrF, å omdisponere 20 dekar dyrka mark til asfalt i forbindelse med utvidelse av E6 Øst.
- Samarbeidspartiene sier at dere hadde bestemt dere på forhånd om grønn strek?
- Forslaget jeg la fram gikk lenger i å verne områder enn det Aps bystyregruppe ønsket. Det er én sak jeg har fått kjeft for i gruppa, og det er at vi gikk for langt på grønn strek. Når det er sagt vil jeg medgi at hele prosessen med grønn strek var dårlig.
- Ifølge en rekke kilder engasjerte Rune Olsø seg sterkt for boligbygging østover og mot grønn strek på Lian. Er dette i tråd med at han har meldt seg inhabil i denne saken?
- Jeg kan ikke erindre at Rune engasjerte seg i utbygging østover. Mange i gruppa, inkludert Rune, var kritiske til at det på Lian entydig var vektlagt jordvern og næringsutbygging – ikke boligutbygging.
- Jon Gunnes sier at når han nå vet at Rune Olsø er medeier i en opsjon på Være, framsto han på Lian som en talsmann for saker han selv har interesser i?
- Det var mange flere enn Rune som engasjerte seg i dette på Lian. Rune har vært ryddig på dette og forlatt rommet hvis slike spørsmål har vært diskutert i Ap.
- Hilde Opoku kaller de et dobbeltspill når de ikke har vært klar over at Olsø har hatt eierinteresser og samtidig agitert for utbygging. Hva har du gjort for å informere om det?
- Rune har meldt seg inhabil i de organene sakene behandles og har fulgt de spillereglene som skal følges. Dette er problemstillinger som ikke gjelder bare Rune Olsø, men også andre i bystyret.
Geir Waage opplyser at Rune Olsø i oktober i fjor sa til Aps gruppestyre at han ikke skulle delta i behandlingen av grønn strek, på grunn av hans og Staurs interesser.
- Informerte han Aps gruppestyre helt konkret om sin opsjon på Være?
- Jeg oppfattet at han sa Være.
- Du er avhengig av at Olsø frivillig opplyser om dette. Hva synes du om slike hemmelige opsjonsavtaler?
- Prinsipielt er det dårlig at opsjonsavtaler ikke er offentlig informasjon - det skulle vært et register for opsjonsavtaler. Det kan være utfordrende i mange sammenhenger at vi ikke vet hvem som er aktørene i en sak, sier Geir Waage.