- Jeg stemmer på Trump, ropte en mann på den andre siden av gaten da Glen og Sameenna Gulam var ute for å handle.
Greit nok å vite, humret Glen for seg selv og gikk videre. Da mannen, stadig høyere, skrek ut sin støtte til Trump, forsto ekteparet Gulam at det var dem han henvendte seg til. Da han var sikker på at Glen og Sameenna hadde hans fulle oppmerksomhet, knyttet han neven og satte inn det han mente var prikken over i-en:
- Når Trump vinner, blir dere to sendt hjem.
I løpet av sine snart tjue år i USA hadde Glen og Sameenna aldri opplevd at noen hadde ropt til dem på gaten på denne måten. Men under og etter årets opphetede presidentvalgkamp kan flere medlemmer av USAs minoriteter fortelle lignende historier.
- Det er skremmende. Jeg er ikke redd for meg selv, men jeg tenker på døtrene mine og på søsteren min som bærer hijab, sier Sameenna.
Vi befinner oss i det mest muslimske som USA har å by på. Hamtramck ligger i nærheten av storbyen Detroit i delstaten Michigan. Fra høyttalerne på moskeene i byen blir arabiske gloser sendt ut fem ganger om dagen når det er tid for bønn. Her har innbyggerne spilt en ufrivillig hovedrolle i den amerikanske valgkampen, og fokuset kan fortsette også fremover. Donald Trump vant etter en valgkamp der budskapet hans om å gjøre USA storslått igjen inkluderte en skarp retorikk overfor muslimer.
- Jeg tror de hater oss, sa han om muslimer.
Likevel er det ikke tanken på Donald Trump i Det hvite hus som bekymrer menneskene vi møter i Hamtramck denne dagen.
- De som styrer Kongressen er klokere enn ham, mener Glen Gulam når vi møter ham til lunsj på en jemenittisk restaurant.
Han bor et stykke nord for Hamtramck, men har tydelig fått merke hvordan sjikaneringen mot muslimer har økt i styrke og fått høre om overfall på ikke-etniske amerikanere i det siste.
- Når de øverste lederne er slemme, blir folk slemme, sier Gulam.
Et rettssamfunn
I sentrum av byen Hamtramck vaier Jemens røde, hvite og sorte flagg side om side med
Stars and Stripes. Gardinene er trukket for hos Islamic Center of Hamtramck, en av byens åtte moskeer.
- Det er skremmende at han vant, men USA er et rettssamfunn med en fantastisk grunnlov. Donald Trump kan ikke bestemme alt selv, sier Hassan, én av rundt 175 menn som akkurat har vært samlet til dagens første fredagsbønn i Islamic Center of Hamtramck.
Kvinnene er forvist til nabobygget.
- Jeg er mest bekymret for kvinnene våre som ikke kan beskytte seg selv hvis de skulle bli angrepet, men jeg er ikke bekymret for muslimer generelt, og vi vil ikke endre hvem vi er, forteller Hassan.
Under dagens andre fredagsbønn, som fyller moskeen på ny, prediker imamen,
dr. Muhammed Hakeem messende om å være sterk i troen og ha tålmodighet.
- USA er et demokratisk land. Vi er ikke redde eller bekymret for Donald Trump. Det viktigste budskapet i islam er fred mellom mennesker, forteller imamen oss etterpå.
- Det vil alltid være noen som bruker hat og frykt for å hjelpe seg selv. Men Allah styrer alt. Vi ser hva som skjer, sier dr. Hakeem med et smil.
Han er egypter, har bodd 15 år i Bahrain og har etter invitasjon fra moskeen flyttet til byen rett øst for Detroit. Mange muslimer har reist samme vei.
Det var i byene rundt Detroit at den amerikanske bilindustrien ble født. Hamtramck kan skryte av at verdens første Dodge ble bygget her for over hundre år siden. Flere år senere fikk bilbransjens nedtur husprisene til å stupe i Hamtramck, noe som gjorde at folk med lav inntekt fikk råd til å kjøpe dem.
I 1970-årene hadde 90 prosent av befolkningen polsk bakgrunn. «Lille Warszawa» ble byen kalt. Nå er over halvparten av de rundt 22000 innbyggerne muslimer. Spesielt er det folk fra Bangladesh og Jemen som har kommet til byen. Siden i fjor har Hamtramck, som USAs første noensinne, hatt et byråd hvor flertallet
- fire av seks - er muslimer.
- Ja, jeg er muslim, men jeg er valgt som alle andre politikere og vil tjene alle innbyggerne, sier 29-årige Saad Almasmari, som var med på å skrive historie da han og to andre muslimer kom inn i byrådet ved valget i november i fjor.
Selv om han kjempet hardt for å samle stemmer til Hillary Clinton under det nylige presidentvalget, tar også han Trumps seier med stoisk ro.
- Han er min kommende president. Jeg håper at han vil følge grunnloven. I så fall finnes det ingen problemer. Folk er redde, men dette er USA. Presidenten kan ikke gjøre hva han vil. Vi har ytringsfrihet og
religionsfrihet, sier Almasmari, som på dressen sin har festet et amerikansk flagg som er minst dobbelt så stort som de amerikanske politikere normalt går med.
Nøkkelen til seier
At Trump vant Michigan var en av nøklene til hans overraskende sammenlagtseier over
Hillary Clinton. Riktignok fikk han bare 700 stemmer i Hamtramck mot Clintons 5300, men de nåværende og tidligere arbeiderklassevelgerne ellers i staten stemte i hopetall på kandidaten med den tøffe holdningen til
muslimer.
Trump droppet planen om innreiseforbud
for alle muslimer, men vil til gjengjeld nå nekte innreisetillatelse for folk som kommer fra
regioner som har eksportert terror, les altså Midtøsten.
Han har utnevnt tidligere generalløytnant Michael Flynn som sikkerhetsrådgiver. Flynn mistet jobben som toppsjef i forsvarets etterretningstjeneste for sin harde kritikk av islam.
- Jeg har brukt tiår av livet mitt på å være i krig med islam, eller i hvert fall en del av islam, har han uttalt.
Tidligere i år tweetet han at det er «rasjonelt å frykte muslimer».
Trump har utpekt den svært innvandringskritiske Jeff Session som justisminister, og støttespilleren Kris Kobach har meddelt at han allerede er i ferd med å undersøke hvordan man kan lage et nasjonalt register for muslimer.
- Vi er selvfølgelig bekymret for retorikken som har blitt brukt i valgkampen, og vi håper at det vil bli annerledes nå, sier Kassem Allie, administrasjonssjef ved Islamic Center of America, Nord-Amerikas største moské.
Den ligger i Dearborn på motsatt side av
Detroit i forhold til Hamtramck. Bare et par kilometer fra stedet hvor Henry Ford grunnla sin berømte bilfabrikk, strekker moskeen seg 46 meter opp i været med en minaret på hver side.
- Vår hovedbekymring er økningen i hatforbrytelser det siste året - og spesielt etter valget – mot muslimer og andre minoriteter, sier han sittende i sofaen på kontoret sitt.
Ved et universitet i det nærliggende Ann Arbor truet en mann med å tenne på en kvinnelig student om hun ikke tok av seg hijaben. Hun gjorde som han sa og stakk av. Muslimene i Detroit-området ellers har stort sett sluppet unna, men det vekket landsdekkende oppmerksomhet da skoleelever i en forstad til
Detroit begynte å rope: «Build the wall.»
- Folk i området kjenner oss. Men vi er på vakt, og vi er mer bekymret for områder med små muslimske befolkningsgrupper, mener Kassem Allie.
Donald Trump har tatt avstand fra hatforbrytelser som blir begått i hans navn, men han bærer et ansvar for utviklingen, mener Allie.
- Angsten næres av noen som ønsker at frykten er der og som vil bruke «de andre» som syndebukker for at enkelte områder er rammet av problemer. Vi har områder med mange arbeidervelgere hvor økonomien fortsatt ikke har kommet seg siden finanskrisen i 2008, og så har vi enkelte ledere som kommer med lettvinte løsninger, som for eksempel at hvis vi bare kvitter oss med meksikanerne og inngår bedre avtaler med Kina, så vil alt løse seg. De benytter seg av frykten hos folk som virkelig har økonomiske problemer.
- Kan du forstå det hvis ikke-muslimske amerikanere føler en viss nervøsitet ved å plutselig være i mindretall i «sitt eget land»?
- Det vil være hyklersk ikke å tenke på at dette landet ble bygget på innvandring, svarer han.
Stolte «free bleeders»
Hamtramck var en gang kjent som en festlig by. Under forbudstiden i 1920-årene fløt alkoholen i byen uten problemer, takket være smuglertunnelene. «Man er alltid innenfor kryperekkevidde av en bar», lød et ordtak i byen. Så sent som i 2003 kåret musikkbladet Blender Hamtramck til USAs nest mest rocka by.
Antallet barer har falt jevnt. Når vi svinger innom New Dodge Lounge, er det riktignok fortsatt liv i byens punkmiljø.
- Vi er «free bleeders» og ikke redde for å innrømme det, proklamerer vokalisten i et kvinnepunkband idet de går på scenen.
- «My body is not your body», synger hun mens hun løfter opp det røde skjørtet sitt og avslører røde flekker på de hvite trusene sine.
For deler av lokalbefolkningen har endringene i byen imidlertid blitt for store, og de
mener at det er tid for å se på rettighetene til alle borgere.
Susan Dunn har i over ett år klaget jevnlig over at innkallingen til bønn er så høylytt at hun til stadighet blir forstyrret i huset sitt - noen ganger før klokken seks om morgenen, andre ganger rundt 22.55 om kvelden.
- Jeg ønsker ikke å høre det i huset mitt. Dette er fristedet mitt. Du hører ikke meg utøve min religion på fire gaters avstand, men jeg er tvunget til å bli utsatt for deres. Det vil jeg bare ikke akseptere uten et ord, sier hun mens vi sitter ved spisebordet hennes.
- Hvis USA har religionsfrihet, og kirken overfor meg kan ringe søndag morgen, hvorfor kan ikke en moské kalle inn til bønn?
- Kirken kom før deg, svarer hun.
Mistenker valgfusk
At Susan Dunn skulle bli byens mest ivrige motstander, er på én måte overraskende. Hun synes at Bernie Sanders hører hjemme mange klasser over både Trump og Clinton. På veggene henger bilder av hennes halvt iranske barn, og i huset ved siden av bor et par fra Jemen som flyttet inn på hennes oppfordring.
Susan har imidlertid opplevd for mye til at hun vil ignorere det, sier hun, som da en gjeng voksne lærte lokale barn å lage bomber av husholdningsmidler som fyrverkeri til 4. juli.
I skolen har uttrykk som juleferie og påskeferie forsvunnet, akkurat som de har gjort flere andre steder i USA for å gjøre forholdene så religionsnøytrale som mulig. Likevel er høyttalerne det mest gjennomgående problemet. Både volumet deres, og at de enkelte ganger blir brukt til mer enn bare innkalling til bønn.
Dagen i forveien hadde en stemme snakket lenge - samtidig som FBI advarte om risikoen for et terrorangrep i forbindelse med valget.
- Jeg håper det ikke blir sagt noe ille over høyttalerne. Jeg aner ikke. Jeg forstår ikke hva som blir sagt, sier Susan Dunn.
Hun har flere ganger prøvd å bli valgt inn til byrådet, men hun mener at lokale muslimer har jukset med valglistene og truet trosfeller til å stemme på bestemte personer. Hun har klaget til politiet.
- Barna mine vil ha meg til å flytte. De kan se irritasjonen min. Men jeg vil ikke endre min måte å leve på. Jeg vil kjempe for din rett til å si hva du mener, men du vil ikke respektere min rett. Du har ikke rett til å be om noe du ikke er villig til å gi en annen.
Tilbake på den jemenittiske kafeen forteller Glen Galum at Koranen påbyr å behandle alle med respekt, uansett hvor de er i verden.
- Hele verden tilhører Gud, sier han.
Og siden valget av Trump ikke kan gjøres om, er det ingen grunn til å tenke for mye på det.
- Vi må se hva som skjer. Nå har vi en fordomsfull president. Men en hund som bjeffer, biter ikke.