I forbindelse med Adresseavisens 250-års jubileum stiller Trondhjems Historiske Forening nemlig med historisk Trondheimsrebus.

Hver lørdag frem mot selve jubileet kan du sjekke kunnskapene dine om hva som har formet Trondheim til byen slik den står i dag.

- Adresseavisen har vært en viktig hjørnestein i Trondheims offentlighet i 250 år. For oss som historisk foreningen er jo det en veldig flott ting. Vi ville gjøre litt stas på avisa og avisas lesere under jubileet ved å bidra med en historisk trondheimsrebus, sier Jakob Maliks, leder for foreningen.

- På den måten kan vi også få enda flere til å fatte interesse for Trondheims historie. Det er jo viktig for oss. Som forening ønsker vi å nå alle historieinteresserte i Trondheim. Man trenger absolutt ikke å være historiker for å være med hos oss.

Se hvordan Trondheim har forandret seg gjennom årene.

Eget århundre

De siste 120 årene har Trondhjems Historiske Forening trukket de lange linjene i byens samfunnsliv ved å samle inn og spre historisk kunnskap.

- Vi har arbeidet med å heve interessen for historie i byen siden 1897 - altså da byen feiret 900 år, forteller rebusmester Eirik Lien.

- Vi holder møter med foredrag, og vi gir ut årboka Trondhjemske samlinger. Den er en liten samling artikler om Trondheims historie, som har kommet ut årlig siden 1901.

Det er fullt mulig å delta i rebusen uten å ha vært på foreningens foredrag eller å ha lest i årbøkene, men tid og tema for rebusen er omfattende.

- Den dreier seg om alt fra hendelser, personer, steder, naturinngrep og sport til bedrifter, organisasjoner og institusjoner - og alt imellom, rundt og forbi som har hatt betydning for byen eller satt preg på den i historisk tid - altså til og med «i går», forklarer Lien. Det er altså god grunn til å samle kloke hoder for å klare oppgaven.

Foreningsleder Jakob Maliks er historiker og professor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.» Rebusmester Eirik Lien er pensjonert filolog og pasjonert historiker.

Her finner du bilder fra historiske Trondheim.

Kongefeil

- Det har med tilhørigheten til et sted å gjøre. Det å være stolt av et sted, og å undersøke hvordan dette stedet er blitt som det er blitt. Er det styrt, eller er det tilfeldigheter, spør Lien. Han vet selvsagt svaret selv, og fortsetter:

- I Trondheim har vi jo hatt store bybranner, som har vært tilfeldigheter. For eksempel

Hornemannsbrannen i 1681, som la hele byen øde. Da sendte kongen i København sin festningsbygger og byplanlegger, Cicignon, for å planlegge byen på nytt. Han kunne streke opp byen uten hensyn til gamle tomtegrenser,

ettersom han var uhildet og hadde fått carte blanche fra kongen. De brede, barokke gatene som også er branngater preger jo byen vår fremdeles den dag i dag, forteller rebusmesteren før han bobler over med et spørsmål til.

- Vet du forresten hvorfor Nordre gate ligger vest for Søndre? Jo - kartet lå nitti grader feil på bordet til kongen i København da gatenavnene skulle approberes!

Skriften på veggen

Går du gatelangs i Trondheim og hever blikket, kan du noen ganger finne de synligste bidragene fra Trondhjems Historiske Forening.

- Vi holder jo foredrag som er åpne for alle som bor i byen. Men det mest konkrete vi har gjort er å bidra med over hundre plaketter på historisk viktige bygg i byen, hvor du kan lese kort om byggets historie, sier Jakob Maliks.

Premiering

Det trekkes en vinner av rebusen hver uke, og ukevinnerne er med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens 250-årsjubileum 3. juli 2017.

Oppgavene finner du på adressa.no fra og med lørdag morgen, i tillegg til i Ukeadressa.

stein.larssen@adresseavisen.no