Et bilde fra drøyt hundre år siden viser at mye av særpreget i denne gata er i behold, selv om det er bygd mye nytt både i husrekken på vestre side og i bryggerekken langs elva. Men noe som er ugjenkallelig borte er musikkpaviljongen, som sto på kanten av skråningen, rett ut for Kongens gate.
Dette var begivenhetenes sentrum i Trondheim hver søndag ettermiddag på slutten av 1800-tallet og et godt stykke inn på 1900-tallet. Etter kirketid samlet folk seg på Rådhusplassen, det vil si plassen mellom det gamle rådhuset og Norges Bank. Her hadde de et fristed og kunne spasere eller ta oppstilling som de ville midt i Kongens gate mellom Søndre og Kjøpmannsgata. Her møttes byens borgere til en passiar, og snart spilte Brigademusikken opp i paviljongen.
Musikken hørte med i dette miljøet siden tidlig i 1880-årene da musikkpaviljongen ble reist og byens militære korps fikk sin faste utendørs konsertscene. Paviljongen var en gave til kommunen fra E.A. Tønseth, som var sekretær og kasserer i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og en musikkinteressert mann. (Hans sønn med samme navn fortsatte for øvrig farens innsats for byens beste med et mangeårig engasjement for reiselivet, turistforeningen, skiklubben, svømmeklubben, korsangen etc.)
I 1886 ble musikkløytnant Knut Glomsaas ansatt som lærer ved Brigademusikken og ledet korpset gjennom mange år. Til dette arbeidet hørte det med å sette opp program for konsertene i musikkpaviljongen. En søndag i 1905 kunne en slik konsert bestå av følgende verker: «Store Skridt», marsj av Charles Luna; Ouverture til operaen «Oberon» av Carl M. von Weber; «Wein, Weib und Gesang», vals av Johann Strauss; Siciliana og Intermezzo fra operaen «Cavaleria Rusticana» av Mascagni; «Los Banderilleros», spansk marsj av Volpatti; samt «Sneklokkerne», et «balletdivertissement» av Glomsaas selv.
Finn flere Før og nå her
I 1917 skiftet militærmusikken navn til Divisionsmusikken, og musikkpaviljongen var stadig søndagens samlingspunkt. Men paviljongen ble som før brukt til mange formål. Her ble det holdt taler både 1. mai og 17. mai, under demonstrasjoner og møter for avholdssak, fagbevegelse og stemmerett (i få skritts avstand fra Fredrikke Marie Qvams barndomshjem på skrå over gata).
Den siste konserten i musikkpaviljongen ble holdt våren 1940. Etter den tyske okkupasjonen ble Divisjonsmusikken oppløst, og paviljongen ble stående ubrukt og uten tilsyn og vedlikehold inntil den ble revet i februar 1942. Etter krigen ble en ny musikkpaviljong bygd i Tordenskioldsparken i 1952.