På en benk på stasjonen sitter en kvinne med sin katt. Togene kommer og går. Folk haster forbi, innimellom flakser duer opp. Men over kvinnen og katten hviler en ro. De to lever i nuet.
Bagasje og katt på en benk på Sentralstasjon, tør jeg tippe at du skal ut og reise?
- Ja, jeg har vært på ferie i tre uker, besøkt sønnen min og barnebarn i Stadsbygd. Nå er jeg på vei hjem til Oslo. Og dette er Sara. Hun er en velvoksen dame.
En rolig katt, har hun vært din lenge?
- Ja, siden hun var liten. Jeg har hatt henne med meg over alt. Vi har vært på Hovedøya, tatt båten ut, og tatt både trikk og T-bane, så hun er reisevant. Det var jo noen duer som spankulerte omkring på golvet her, men hun angriper ikke. Kråker liker hun ikke. Vi var på tur en gang, og det var noen kråker oppe i et tre. De ertet henne og lo oppe i trærne, mobba pus, så da måtte jeg bare gå hjem med henne. Jeg bor i tiende etasje i blokk rett ved Ryenkrysset.
Det var høyt opp! Det er ikke noe problem å ha katt i blokka?
- Jeg har henne ikke ute. Det er jo ti etasjer ned til betongen, så jeg tør ikke la henne være aleine ute på balkongen, nei. Men på gata
koser hun seg. Hun har gått på Karl Johan, da spankulerer hun elegant av gårde. Til hun ser noen fine røde løpere, da skal hun bortpå for å klore. Tepper liker hun.
Les også: Irritert på hundeskit
Liker hun møblene i leiligheten også kanskje?
- Ja, noen. Hun har ikke klort på alt, det er helst på tapetet på veggene. Og hvis hun ser noen fluer oppe i høyden, så fyker hun rett opp i gardinene, og opp i vinduskarmen.
Hva sier matmor da?
- Da sier jeg «Fy!» og da kommer hun ned igjen. Og så spinner hun litt rundt av og til.
Vanskelig å se for seg, hun virker ekstremt rolig. Det er du og henne som kamperer sammen i Oslo?
- Ja, det er hun som er samboeren min nå, hehe. Jeg har to voksne unger, dattera mi, Nina, har fire og sønnen min, Tomas, har to, inkludert stesøsken. Nina bor i Askim og Tomas er elektriker her i Oslo, jeg mener Trondheim. Det er han og ungene jeg har besøkt nå. Eksen hans bor i Stadsbygd, og han er fremdeles veldig mye sammen med henne og gutta.
Damen som ønsket deg god tur, var det noen du kjenner, eller ei du har møtt mens du ventet?
- Jeg møtte henne nå, ja. Vi skal til Oslo begge to. Det er mange som snakker med meg på grunn av katten. Sara er en kontaktskaper, og hun elsker unger. Og så spør de om å få ta bilde.
Men nå har vi snakket bare om barn, barnebarn og katt. Hva liker du selv å holde på med?
- Jeg har malt og pusset opp litt i leiligheten. Og så har jeg begynt i Saniteten. For i september i fjor ble jeg 62 år og førtidspensjonist etter å ha vært hjemmehjelp i 34 år. Det var mye stress, særlig siste tiden. Man har jo ikke plass til alle på sykehjem, og det er mange flere som er mye sykere hjemme nå. Vi må hjelpe sykepleien mer, det er ikke alle som får vasking hver uke. Og da blir man veldig «på ettern».
Etter å ha jobbet med eldre i mange år, hva tenker du om å bli gammel selv?
- Tja. Det er ikke sikkert jeg lever så lenge. Jeg lever i nuet. Det får holde. Før levde jeg ikke i nuet, men nå gjør jeg det. Tar en dag om gangen. Dagen i dag var en fin dag. Så får vi se hvordan det blir i morra. Jeg gidder ikke bekymre meg.
Les også: Benken, døden og kjærligheten
Og nå kommer første våren med masse tid, uten jobb og du kan gjøre hva du vil. Hva vil du bruke tiden til?
- Ja. Jeg koser meg, jeg! Drar litt hit og dit, koser meg med vafler og kaffe. Jeg er ikke
arbeidsledig. Har huset, og så skal jeg rydde og kaste. Jeg har kastet mye allerede. Og så må jeg rydde i papirer, noe er fra tjue år tilbake. Jeg har aldri kastet papirer, de gjemmer jeg på.
Tenker du at du er i en ny fase i livet, hvor du skal rydde opp i alle gamle greier?
- Ja, for det er jo egentlig ikke noe å ha. Og etterkommerne vet jo aldri når man forlater denne verden.
Du ser ikke ut som du har tenkt til å forlate oss enda?
- Nei! Men man tenker jo på det. Jeg har flere venninner som døde da de var femti og seksti. Det er jo litt rart, så jeg tenker jo litt på det noen ganger. Mamma ble 87, men pappa ble 64. Og jeg er blitt 62.
Men du virker da veldig sprek. Du har genene til mora di!
- Ja! Haha - jeg håper det! Jeg liker å gå, jeg bor ikke så langt unna Østensjøvannet, så jeg går ofte ned dit for å mate fuglene. Jeg er veldig glad i dyr. Fugler og hunder og katter. Jeg kommer fra Røyse ved Tyrifjorden, der er jeg vokst opp på en gård. Pappa brukte ikke den gården, men bestefar dyrket litt poteter. Men du skjønner hvorfor det heter Røyse?
Mye steinrøys?
- Ja. Mye stein! Så det var ikke så mye som kunne gro der øverst på toppen der vi bodde. Mamma hadde leddgikt og pappa var på Franzefoss. Så han orket ikke.
Hender det at du lengter tilbake til din barndoms dal?
- Jo, men der går det ikke an å leve uten å ha bil, det går nesten aldri busser der lenger. Så med bil og førerkort kunne jeg bodd der. Søsteren min bor ennå på Røyse, og den andre søsteren min bor litt overfor Hønefoss, på Heradsbygda. Mens jeg bor i Oslo, har bodd der siden 1969. Men nå må jeg nesten gå på toget. Jeg tar alltid toget når jeg reiser. Jeg er glad i å reise. Men ikke til utlandet. Jeg er litt redd flyplasser.
Tenker du på terror?
- Nei, ikke akkurat det. Jeg er ikke redd for å fly heller, men det er selve flyplassen, det er så veldig mange mennesker der. Det er mylderet jeg ikke liker. På tog kan jeg bevege meg litt mer.
Hva skal du gjøre i timene på toget ned til Oslo?
- Da skal jeg lese! Jeg leser krim. Jeg har mange favoritter. Jo Nesbø er bra, men nå driver jeg og leser Gert Nygårdshaug. Men da må jeg gå. Takk for praten, det var veldig hyggelig.
Ha det bra, og god tur!
Flere møter på benken her: http://www.adressa.no/tema/På_benken/