På Osterøy sto alt klart. Vogn, seng og et saueskinn. Sjokket over graviditeten hadde lagt seg. Forholdet til barnefaren var over for lenge siden. Men Malin Vik var klar. Hun gledet seg til lille Leander skulle komme.
Slik gikk det ikke. 20. januar 2014 lå hun med en dødfødt baby på armen.
– Han så akkurat ut som andre babyer. Han var helt ferdig, sier Malin Vik til Bergens Tidende.
Ambulansen hadde skjønt at det hastet. De skrudde på blålysene denne mandags morgenen på vei til Kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen. Malin hadde blødninger og veldige smerter.
Fant ikke hjertelyd
Fremme på KK ble rommet fylt opp av hvitkledde. Malin husker kaos, men holdt blikket på moren – det eneste trygge i rommet.
– Det tok ikke lang tid før de sa det. De fant ikke hjertelyd. Da begynte jeg å gråte.
Det er gått nesten tre år siden de kaotiske dagene på KK. I Malins journal står det at morkaken løsnet. Lille Leander var 1140 gram og allerede død før de kom frem til sykehuset. Leander fikk 30 uker i Malins mage.
Hun ble en av de rundt 20 kvinnene årlig som opplever å få et dødfødt barn ved Kvinneklinikken.
Dette er tredje del av serien «Barn i magen», der vi følger tre søstre gjennom graviditet og fødsel, glede og sorg.
Les første del her: De er søstre og venter hver sin jente. Den ene forbereder seg på å bli alenemor
Les andre del her: Gravide Line er konstant redd for at noe skal gå galt
Husker bare bruddstykker
Nå har Malin bestemt seg for å snakke om det som hun har tenkt på hver dag etterpå. Det er enda verre å snakke om det i dag enn rett etter at det skjedde. Malins øyne blir blanke.
22-åringen selv husker bare bruddstykker av de kaotiske dagene på Haukeland. Hun fødte Leander, men visste at han ville komme stille ut.
– Jeg husker at de spurte om jeg ville holde ham da han var født. Det ville jeg ikke med en gang.
Godt og trist å holde ham
Først da Leander hadde blitt vasket forsiktig og hadde fått på seg det blå strikkesettet inne på fødestuen, la hun ham i armene.
Han hadde lukkede øyne. Han laget ikke en lyd.
– Det var på en måte godt å holde ham, men trist også. Da skjønte jeg ikke hva som hadde skjedd. Jeg tror det tok mange måneder før jeg gjorde det, sier hun.
Resten av dagene på Kvinneklinikken husker hun ikke så mye av. Hun fikk besøk, og Leander ble trillet ut til besøkende som kom til henne på sykehuset. Men Malin var ikke trist da. Ikke slik som etterpå.
Vanskelig å sovne
Så dro hun hjem. Uten Leander.
– Jeg dro rett i stallen til hesten. Som om alt var normalt.
Mens storesøsteren Line satt høygravid i kirken, måtte 19-åringen følge sitt eget barn til graven. Han lå i en liten kiste inne i Hamre kyrkje på Osterøy.
Så dro hun til Molde for å besøke Kim, som hun hadde møtt en gang før.
– Jeg bare ble her, dro ikke tilbake. Vi er samboere nå, forteller hun.
Malin trodde den gangen at hun kunne reise fra alt. I stedet har det blitt noen tunge år. Minnene om Leander sitter i hjertet og i hodet.
– Det gikk noen måneder før det gikk opp for meg hva som hadde skjedd. Men så begynte det å komme om kvelden. Jeg gråt. Det var vanskelig å sovne.
Klarte ikke å åpne seg
Hun ble sendt til psykolog av fastlegen, men stolte ikke på den unge fyren som satt der. Hun klarte ikke å åpne seg, tvilte på at han brydde seg.
Etter dødfødselen har det vært vanskelig å konsentrere seg og huske ting. Hun som alltid var på farten, har helst holdt seg hjemme. Men jobben er viktig. Hun elsker å jobbe lange vakter. For en dyreelsker som henne er det en drøm å jobbe i dyrebutikk.
Nå sitter hun i kjellerleiligheten i Elnesvågen utenfor Molde. Romsdalsfjellene våker over henne.
I sofaen har hun Luna, født nøyaktig ett år etter Leander. Hunden er hennes største trøst. Luna har alt hun kan ønske seg av omsorg, kjærlighet og klær. I gangen henger åtte ulike hundejakker. Hun har også fått saueskinnet som Leander skulle ha.
– Henne vet jeg i alle fall at jeg har, sier Malin.
Har kontakt med andre
På landsbasis var 212 barn dødfødte i 2015. De fleste av disse døde før fødselen var kommet i gang. Antallet har gått kraftig ned de siste 50 årene, mye takket være bedre og tettere oppfølging under svangerskapet.
Leander døde da morkaken løsnet hos Malin. Morkakeløsning skjer i rundt en prosent av alle fødsler, men ofte er det bare i randen det løsner. Det er langt sjeldnere at hele morkaken løsner, slik at barnet dør.
– Før tenkte jeg ikke på at dette kunne skje. Nå hører jeg ofte om folk som opplever å miste, sier hun.
Hun har litt kontakt med andre som har mistet gjennom en Facebook-gruppe.
Finner ikke roen
På Leanders grav står det fortsatt et trekors, som hun bare har orket å besøke et par ganger. Hun klarer ikke å finne roen der.
– Hvis du ikke har opplevd det selv, kan du ikke skjønne det. Det er så mange følelser i dette med å miste et barn, sier Malin og holder hunden inntil seg.
Det er ikke noe hun skjuler, men heller ikke noe som er lett å fortelle om. Det er ikke lett å snakke med kjæresten eller venner om dette heller.
– Når det er fest, og vi har litt alkohol innabords, forteller jeg av og til. Det er lettere. Men de vet ikke hvor dypt det egentlig sitter.
Styrer unna venner med barn
En dag skal kanskje Malin bli gravid igjen. Men først skal hun utredes ferdig for blodsykdommen hemokromatose. Hun har lenge lurt på om det kunne ha sammenheng med at Leander døde.
Men akkurat nå er det vanskelig, dette med små babyer. Derfor har kontakten med søstrene og de hjemme vært liten. De kan prate om dagligdagse ting, men ikke barna. Det klarer ikke Malin. Er det venner som får barn, styrer hun også unna.
– Jeg skulle ønske at jeg kunne glede meg på deres vegne. Men det er så vanskelig.
- Når du er alene kommer tankene
– Jeg skal ha kanskje ha barn en gang, men det blir lenge til. Det blir ikke lett å gå gjennom et svangerskap. Jeg vet ikke hvor store forventninger jeg kommer til å ha.
Malin har ikke noe råd til andre som opplever å miste et barn.
– Jeg føler ikke at jeg har taklet dette så bra selv. Det finnes sikkert ikke noen oppskrift på det. Kanskje at det er lurt å kjøpe seg en hund. Da er du aldri alene. Det er da det er verst. Når du er alene kommer tankene.
«Små føtter setter store spor»
På Leanders grav skal en stein settes ned til våren.
Det er Malin Vik som har bestemt at et hjerte skal omslutte Leander Vik Paulsen, født 20. januar 2014.
Og ordene hun har valgt vet hun alt om: «Små føtter setter store spor».