Line Albriktsen er på overtid. Men nå ser babyen endelig ut å komme, mens Bergen bader i lett yr en helt vanlig januardag.

Det har ikke vært ni lette måneder. Line har vært sykmeldt med svangerskapskvalme nesten hele tiden. Og hun har vært redd for alt som kunne skje under graviditeten.

Årsaken er at søsteren Malin Vik (22) mistet sin lille gutt i syvende måned. Leander kunne ikke reddes. Det er tre år siden nå, men hendelsen preger Line og søstrene ennå.

Derfor har hun kvidd seg til denne dagen lenge. Men nå ser den lange og vanskelige ventetiden ut til å gå mot slutten. Bergens Tidende har fått lov til å bli med på reisen mot fødselen.

EPIDURAL: Riene er vonde og Line er blitt lovet smertelindring.

Lover å bevege seg

Line er redd for å få panikk, og ikke komme gjennom riene. Men nå vil hun at babyen skal komme.

Riene er godt i gang. Line har alt fire centimeter åpning og hun har bestilt epidural. 28-åringen ser ikke vitsen med å lide mer enn nødvendig.

Jordmor Margarethe Drønen sier at det skal hun få. Samtidig som hun får Line til å love at hun skal fortsette å bevege seg rundt i rommet.

– Dette er ekkelt

Pappa Robert Albriktsen sier lite, han sitter i en stol og snurrer gifteringen rundt og rundt. Den skinner. Lenger borte i korridoren skriker ett nytt lite barn, lyden bærer godt.

Lines telefon piper.

«Regner med du er på KK, har ikke sett deg på verken Face eller Snap i dag.» Venninnen lurer.

Må hun være aktiv 24/7? Dette er hennes øyeblikk. Dette vil hun ikke dele. Ikke nå.

Hun står krumbøyd over sengen, klamrer seg til puten og puster i dype, tunge drag. Skuldrene skjelver. Riene øker i styrke og intensitet.

– Åh, det renner. Vannet går, dette er ekkelt.

ALLE GRINER: – Jeg har aldri vært så stolt av meg selv noen gang. Vi kom jo akkurat inn her, sier mamma Line gråtende. Både pappa Robert gråter og lille Maren gråter.

– Jeg er redd!

Line er litt sint nå. Hun venter på legen som skal komme med smertelindring. Jordmoren trøster.

– Det er supert at vannet går, et tydelig tegn på at noe er på gang.

Riene er på middels styrke. Ute på gangen haster travle føtter forbi. Seks av åtte fødestuer er opptatt. Jordmor Margarethe Drønen konstaterer at det skal bli en hektisk vakt for dem som skal på i kveld.

– Er det en jente som er på vei? Jeg føler det på meg, sier jordmor Tine Stuwitz Iversen.

Hun er nettopp kommet på jobb og blir Lines nye hjelper.

Ute i gangen triller to nybakte fedre babyene sine. Begge to litt forsiktig og nølende.

Riene kommer stadig tettere. Pappa Robert følger med på klokken, tar tiden på hver ri.

Riene sliter i Lines kropp nå, skuldre og hender skjelver.

– Jeg er redd, hjelp meg!

BJØRNEKLEM: Jordmor Tine gir mamma og Maren en klem og skryter over hvor flinke de har vært, begge to. Fødselen tok litt over tre timer.

Ser hodet

Hun legger seg opp i sengen, riene øker på, både i styrke og intensitet. Pappa sitter ikke lenger på stolen. Han holder Line hardt i hånden og stryker henne varsomt over pannen.

– Dette kan du! Nå avbestiller vi epiduralen, sier jordmor Tine.

– Du kan ikke bare avbestille epiduralen!

Line er redd nå.

– Vi må det, vi får baby i stedet, sier Iversen, litt streng nå.

Det er dette hun er reddest for, all smerten, å miste kontrollen.

– Nei, nei! Nå har vi babyen her snart, jeg kan se hodet. Du kan få presse nå, sier jordmoren.

Line skriker fra dypet av magen.

– Nå kommer den vanskeligste fasen. Bruk magemusklene dine. Du er flink!

LIVETS TRE: – Se den flotte morkaken, jordmor Tine Stuwitz Iversen viser den frem til mamma Line.

Alltid to

Robert ringer etter en jordmor til, slik han har fått beskjed om. Jordmødrene er alltid to i denne fasen.

– Ett press til så har vi henne her.

Jordmor Iversen tar tak i den lille jentas hode og hjelper henne varsomt ut i lyset.

Det er gått tre og en halv time siden Line kom inn på KK. Der ute i verden gjør andre seg klar til å spise middag med duskregn på rutene.

Lille Maren ligger med ett på sykehusets håndkle. Hun gir fra seg et lite grynt og så kommer livets skrik!

Dette er sjette del av serien «Barn i magen», der vi følger tre søstre gjennom graviditet og fødsel, glede og sorg.

Les første del her: De er søstre og venter hver sin jente. Den ene forbereder seg på å bli alenemor

Les andre del her: Gravide Line er konstant redd for at noe skal gå galt

– Så naturlig som det kunne bli

Line ler og gråter samtidig.

– Jeg har aldri vært så stolt av meg selv i hele mitt liv. Dette var min drømmefødsel. Jeg ville ikke hatt henne på en annen måte. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle føde uten smertelindring og med bare et lite pyntesting.

Maren åler seg på mammas mage, på vei mot brystet. Samtidig løfter jordmor Iversen morkaken høyt til værs.

– Dette var så naturlig som det kunne bli. Og tenk, i denne hulen har hun bodd.