På barselrom 36 i tredje etasje er det oppbruddstemning. Bagen er pakket, hentesettet ligger klart. Maiken er våken og knirker litt.

Det er midt på dagen. Tre dager er gått siden den vesle jenten kom til verden. Nå er hun sulten, og mamma har maten klar.

– Melken kom for fullt i natt, sier Cecilie Vik og legger henne til brystet. Maiken skal få fylt magen før kjøreturen hjem til Osterøy.Maiken slutter å sutre. Den vesle kroppen stilner av og ganske snart har hun sovnet ved brystet.

Fornøyd

Cecilie er godt fornøyd med oppholdet på barsel. Ikke bare fikk hun tosengsrommet alene og kunne sove i fred. Jordmødre og barnepleiere har gitt henne god hjelp med ammingen.

– De har vært her inne hele tiden, vist meg stillinger og gitt gode råd. Jeg kunne ikke fått bedre hjelp, sier hun.

Å få til ammingen var målet for tiden på barsel. Første gang, da Cecilie fødte storesøster Kine for syv år siden, måtte hun gi opp å gi barnet brystmelk.

Feil retning

Ingeborg S. Hindal er pensjonert jordmor. Hun har vært med på store endringer i fødselsomsorgen siden 60-tallet, da hun fikk utdanningen sin på KK.

Mye har vært til det bedre. Men utviklingen i liggetid har gått i feil retning, synes den erfarne jordmoren.

På 1960-tallet og i mange år etter det lå kvinnene på barselpost i fem fulle dager. Dyktige barnepleiere tok seg av spedbarna, stelte og trillet dem til og fra.

Barselkvinnene lå til sengs. De fikk jevnlig skyll med grønnsåpevann og fikk maten servert. Barna ble lagt til brystet med jevne mellomrom.

For de fleste kommer melkeproduksjonen for fullt to til fire døgn etter fødselen.

– I denne perioden er det viktig at barselkvinnene får den veiledning, hjelp og støtte de trenger. Tidlig hjemreise fra avdelingen vil ofte føre til problemer med amming, sier Hindal.

– En annen utfordring er at en del barselkvinner får fødselsdepresjon. Hvordan skal helsepersonell fange dette opp når kvinnen reiser hjem få timer etter fødselen? spør hun.

Hindal var jordmor på fødeavdelingen, ikke på barsel, men var innom der nesten daglig. Hun gjorde det til rutine å besøke «sine» fødekvinner på barsel, blant annet for å gjennomgå fødselen sammen med dem.

– For meg som fagperson var dette veldig nyttig tilbakemelding å få.

PÅ ENEROM: Cecilie fikk enerom de tre døgnene hun og Maiken tilbrakte på barsel. – At jeg fikk sove alene, har hatt mye å si for ammingen. For meg var det viktigst, sier hun.

Flere får brystmelk

Selv om barselkvinner lå lenger på sykehus for 50 år siden, var det langt færre barn som fikk brystmelk den gangen. I 1967, året etter at Hindal var ferdig med jordmorutdanningen, fikk 25 prosent av tre måneder gamle babyer brystmelk, viser tall fra Spedkostundersøkelsen til Helsedirektoratet. I 2007 var tallet økt til 90 prosent.

Nå peker pilene nedover igjen, men ekspertene er forsiktig med å peke på en årsak.

Dette er femte del av serien «Barn i magen», der vi følger tre søstre gjennom graviditet og fødsel, glede og sorg.

Les første del her: De er søstre og venter hver sin jente. Den ene forbereder seg på å bli alenemor

Les andre del her: Gravide Line er konstant redd for at noe skal gå galt

– Generelt vet vi at det er en rekke faktorer som påvirker ammingen, blant annet tett oppfølging og ammeveiledning like etter fødsel. En ny retningslinje for barselomsorgen anbefaler at mødre skal få hjemmebesøk av jordmor like etter hjemkomst fra sykehus, sa Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet til Aftenposten da nedgangen i ammetallene ble omtalt.

I år kom Helsedirektoratet med nye anbefalinger for mat til de minste. Fortsatt er rådet å fullamme frem til seks måneder og gjerne gi barnet morsmelk til det er to år. Men nå rådes norske foreldre å gi annen mat i tillegg til morsmelk når babyen er fylt seks måneder.

FEIL VEI: – Utviklingen i liggetid har gått i feil retning, sier Ingeborg Hindal, som er pensjonert jordmor.

Under to døgn liggetid i snitt

Liggetiden for barselkvinner på KK har vært mye diskutert. Særlig etter at det ble kjent hvilke planer Helse Bergen har for det nye barne- og ungdomssykehuset. Kvinneklinikken skal flytte dit når byggetrinn to står klart i 2022.

I nybygget er sengetallet fastsatt ut fra en plan som sier at fire av ti kvinner skal hjem innen 24 timer etter fødselen. Fire av ti skal ligge i gjennomsnitt fire døgn, mens to av ti får bli i seks døgn på sykehuset.

Liggetiden har gått jamnt nedover i flere år og i 2016 bikker den under to døgn i gjennomsnitt. Fra KKs side er dette en villet utvikling. Friske barn og friske mødre fra Bergen kommune får tilbud om tidlig hjemreise og jordmor hjem.

Flere omegnskommuner har et liknende tilbud.

BABYLYKKE: Maiken viser seg å være et fredelig spedbarn som spiser, sover og holder fin døgnrytme. Cecilie fotografert med datteren da hun var om lag fire uker gammel.

Snart storesøsters tur

Alene på et tosengsrom ble ikke Cecilies opphold på barsel preget av det store barselfellesskapet. Mange har knyttet tette bånd til medsøstre på barselavdelingen, særlig den gang vanlig liggetid var fem dager.

– Har du ikke savnet dette fellesskapet?

– At jeg fikk sove alene har hatt mye å si for ammingen. For meg var det viktigst. De andre har jeg hilst på og gratulert inne på matsalen, så et visst fellesskap er her jo, selv for meg på enerom.

Det piper i mobilen. Pappa har rullet inn på parkeringsplassen, klar for turen hjem til Osterøy.

Rosa blomster pakkes i plast, resten av babytøyet plasseres i reisebagen. Cecilie er i mål. Snart er det storesøster Line som skal til pers.