Med bare minutters mellomrom kommer en ny rie. Det er ennå en hel måned til termin, men Cecilie Vik kjenner at nå skjer det. Hun har født før.

Cecilie er første kvinne ut av søstrene som venter barn og lar Bergens Tidende ta del i opplevelsen. Sist vi møtte Cecilie var hjemme på Osterøy i Hordaland, der hun samlet utstyr og gledet seg til fødselen. Hun venter en jente som skal hete Maiken.

Kraftige rier

Nå sitter Cecilie på en stor gummiball med beina plantet i gulvet. Hun blir stille, bøyer hodet, stryker over den store magen og puster dypt.

– Ned med skuldrene, formaner bestevenninne Karina Nilsen.

Utenfor har den sprengkalde novembernatten senket seg. Spredte, varme lys gløder i mørket nedenfor, på Møllendal gravplass. Allehelgenssøndag er akkurat passert og mange har brukt dagen til å minnes sine døde.

Her inne er de klare for nytt liv.

De første tegnene kom fredag.

– Jeg fikk voldsomt kraftige kynnere, omtrent som rier. De ga seg når jeg la meg ned, så jeg tok det med ro.

SITTEJOBB: Cecilie har fått beskjed om å sitte eller stå, for å sette mer fart i riene. Kusine Anniken Olsen bruker ventetiden til å flette hår. Foto: MARITA AAREKOL

I dag, mandag, har riene forandret seg. De er kraftige og slutter ikke lenger når hun legger seg ned. Fødselen er i gang, kjenner Cecilie. Hun har født før.

Hun ringer KK og får beskjed om å komme. Bestevenninne Karina Nilsen og kusinen Anniken Olsen er varslet. Avtalen er at de begge skal være med under fødselen.

Les også: De er søstre og venter hver sin lille jente.  En av dem velger å bli alenemor.

Seteleie

Klokken 22 har Cecilie allerede tilbrakt fire timer på Føden 1. Denne avdelingen får alle potensielle risikofødsler. Her tar de imot tvillinger, hit sluses syke gravide og her, som i Cecilies tilfelle, tar de setefødsler.

Maiken lå som ventet i seteleie da hun ble undersøkt ved ankomst. Noen timer seinere blir hun undersøkt med ultralyd. Til alles overraskelse ligger det ikke lenger an til setefødsel. Babyen har snudd seg og fått hodet ned, klar til å sprenge seg vei ut i verden.

– Jeg merket ingenting til at hun snudde seg, sier Cecilie forundret.

TÅLMODIG: Timene går og Cecilie rusler rundt, uten at fødselen skyter fart. Hun kommer inn med to centimeter åpning og venter tålmodig på å komme over i fasen som kalles aktiv fødsel. Foto: MARITA AAREKOL

Mandagskvelden er stille. Cecilie har lenge hele avdelingen for seg selv. Men KK har flere fødeavdelinger. Cecilie har pustet seg gjennom flere timer med rier da ekteparet Omdal sjekker inn på Storken i tredje etasje. Her skal det gå unna, på en helt annen måte enn nede på Føden 1.

Full fart

Fødselen til Aina Vedvik Omdal startet like over klokken fire. Da var pappa John Andreas Omdal fortsatt på jobb. Klokken 20, etter middag og etter at storesøster Ingrid (2) var kjørt til besteforeldrene, ankom de KK.

– Til min store overraskelse hadde jeg ni centimeter åpning. Derfra og ut gikk det fort. Nesten for fort, for på slutten ble det hektisk, forteller den nybakte tobarnsmoren.

Fosterlyden falt. Plutselig ble det kaotisk, fagfolk ble tilkalt og sto klare til å aksjonere.

– Jeg oppfattet ikke så mye, men hørte barnelegen si at dette går fint. Da kjente jeg meg rolig, forteller Aina.

Klokken 22, under to timer etter ankomst, kom gutten, 11 dager på overtid og nesten fire kilo tung. Vesle Håkon hadde navlestrengen to ganger rundt halsen. Det var årsaken til dramatikken.

FERSK I VERDEN: Oppe i tredje etasje, på fødeavdelingen Storken, står Aina Vedvik Omdal og John Andreas og nyter synet av familiens helt ferske tilskudd. Lille Håkon sover seg tungt inn i sin aller første levedag. Foto: MARITA AAREKOL

- Umulig å si

I første etasje går det langsomt fremover.

– Her har det skjedd ting, sier jordmor Kjersti Pettersen. Hun har trukket buksene av Cecilie, lagt et håndkle over underlivet og undersøker livmormunnen. Klokken har akkurat passert midnatt.

– Livmorhalsen er blitt flatere, vender mer forover og åpningen har gått fra to til tre centimeter.

– Dette kan gå fort og det kan ta 12 timer. Umulig å si, legger den erfarne jordmoren til.

Cecilie hadde håpet å få høre at åpningen på mormunnen hadde passert fire centimeter. Hvis riefrekvensen samtidig var tre-fire på ti minutter, ville hun vært inne i fasen med aktiv fødsel.

Derfra og ut kan fødselen skyte fart. For flergangsfødende ligger snittet på seks til åtte timer i aktiv fødsel, for en førstegangsfødende rundt 12 timer.

Vile ikke ha epidural

Jordmor spør hva hun tenker om smertelindring. Cecilie er klar på et punkt. Når det nå ikke lenger blir setefødsel, ønsker hun å unngå epidural.

Minnene om hva som skjedde da Kine, hennes førstefødte, kom for syv år siden sitter i. Den gang stakk anestestilegen 13 ganger før bedøvelsen traff som den skulle.

– Hvilke alternativer har jeg da?

Jordmor ramser opp: – Vi har akupunktur, varme bad, massasje og mange har nytte av en varmeflaske.

ALTERNATIV: Time etter time med rier tar på. Cecilie får akupunktur for å lindre smertene. Foto: MARITA AAREKOL

Slipper mas

Klokken er halv to og på vaktrommet er strikketøyene kommet frem. I denne gjengen er det flere som velger å gå bare nattevakter.

– Roen og samholdet er helt spesiell, vi slipper alt det vanlige maset på dagtid, sier en.

Inne på Cecilies fødestue har det ikke skjedd særlig mye, bortsett fra at riene er blitt sterkere og mer smertefulle.

– Nå må det ha skjedd noe, sier Cecilie bestemt og gjør seg klar for nok en sjekk.

Jordmoren har skuffende nytt. Åpningen er den samme.

– Du jobber veldig godt, men riene er litt korte.

Da Malin Vik (22) mistet lille Leander for tre år siden, dro hun fra alt. Men hun vet nå at det ikke går an å reise fra noe vondt.

Stoppet opp

Klokken seks om morgenen er det fortsatt lite fremdrift. Cecilie er frossen og har mistet tidsfølelsen.

– Det kjennes som det er kveld, sier hun og ser ut der lyset over Vidden varsler en ny kald, klar novemberdag.

Jordmor konfererer med vakthavende lege. Kanskje Cecilie skal få en sovedose av beroligende og smertestillende. Hvis hun får slappet av, kan det gi mer kraft i riene.

Cecilie vegrer seg mot medisiner. Etter frokost og vaktskifte, vil hun heller ta en pause i badekaret.

Etter badet blir det stillere i Cecilies kropp.

– Fødselen har stoppet litt, konstaterer jordmor Kari Hummelsund, som har overtatt etter nattevakten.

Cecilie kryper opp i sengen, legger seg i sideleie og gir plass til bestevenninnen bak ryggen. Kusine Anniken kryper sammen i lenestolen med varme klær over seg. Ganske snart sover de tungt, alle tre.

SLITSOMT: På morgenkvisten stilner det i kroppen og Cecilie får seg noen timers søvn. Bak ryggen sover bestevenninne Kristina Foto: MARITA AAREKOL

Hjemmebesøk

Klokken seks om morgenen er det fortsatt lite fremdrift. Cecilie er frossen og har mistet tidsfølelsen.

– Det kjennes som det er kveld, sier hun og ser ut der lyset over Vidden varsler en ny kald, klar novemberdag.

Jordmor konfererer med vakthavende lege. Kanskje Cecilie skal få en sovedose av beroligende og smertestillende. Hvis hun får slappet av, kan det gi mer kraft i riene.

Cecilie vegrer seg mot medisiner. Etter frokost og vaktskifte, vil hun heller ta en pause i badekaret.

Etter badet blir det stillere i Cecilies kropp.

– Fødselen har stoppet litt, konstaterer jordmor Kari Hummelsund, som har overtatt etter nattevakten.

Cecilie kryper opp i sengen, legger seg i sideleie og gir plass til bestevenninnen bak ryggen. Kusine Anniken kryper sammen i lenestolen med varme klær over seg. Ganske snart sover de tungt, alle tre.