Generasjon perfekt. Det er jo det de kalles, dagens ungdom.

- Ungdommen må lære seg å gjøre litt rampestreker, sier Berit Rusten. Feminist. Hun er 67 år og har vært kvinneaktivist i mange år.

- Kvinnekampen går i bølger, hevder Rusten. Hun mener de unge må lære seg å gjøre noen stunt, for å kunne forstyrre og få ting til å skje. Selv med risikoen det innebærer.

- Da de unge jentene malte på bokstavene på bannerne vi skulle bruke i toget i fjor, brukte de prosjektor. Hvert eneste lille penselstrøk skulle være perfekt, forteller Berit.

Brannmann og brannkvinne

I en ring av kvinner står Berit Rusten og hennes afghanske mynde Isadora. Svarte vintersko, svarte klær, svartmalte negler. Et kort, stripete skjørt med sterke farger. Hun er initiativtaker til Popup feministhuset.

1. mars vil man kunne besøke feministhuset i Olavskvartalet i Trondheim. Arrangørene mener dette er noe vi trenger å ha stående permanent. Feministhuset dukket første gang opp 19 dager i mars i fjor. I år utvider de til hele mars måned.

Fargerik: Disse rosa plakatene henger rundt om kring i Trondheim med informasjon om Popup feministhuset. Anne-Lise Aakervik kommer med forslag om hvor plakatene kan henge i Olavskvartalet.

Feministhuset skal gi rom for kvinnestemmer i form av mange ulike arrangementer. Utstillinger, foredrag, uformell prat. Hver dag er det en forening som får vise seg frem. «Sosialistisk ungdom», «Zonta», «Grønt kvinnenettverk», er bare noen av dem. På hvert sitt vis vil de sette fokus på kvinne-kampen.

De aller yngste skal også få komme til orde. Elleve år gamle Mia Juul Werner skal fortelle hva hun syns om «sterke gutter» og «svake jenter», om hvorfor det heter brannmann og ikke branndame. Nordmann også, for den del.

Likelønn på papiret

Ved siden av Berit står Alida Domaas. Hun er 18 år gammel, medlem av 8. mars-komiteen, nestleder i Sør-Trøndelag Sosialistisk Ungdom og hun tar studiespesialisering på Charlottenlund videregående skole.

Planleggingen av feministhuset er i gang, og sammen med de andre går hun til Olavskvartalet for å se på lokalet som skal brukes.

Tidene forandrer seg, og det samme gjør feminismen. Den første feministbølgen kom på begynnelsen på 1900-tallet, og kampen for allmen stemmerett sto i sentrum. Den andre feministiske bølgen kom på 70-tallet. Kampen for selvbestemt abort, gratis barnehager, kampen mot porno og rettigheter i arbeidslivet var noen av kampsakene.

Alida er del av det Berit vil kalle «den fjerde feministbølgen».

Ung feminist: Alida Domaas er nestleder i Sosialistisk Ungdom og medlem av 8. mars-komiteen. Hun ønsker at flere skal begynne å kalle seg feminister.

- I dag diskuteres det om vi kan snakke om dagens yngre generasjon som den tredje eller fjerde bølge. Den tredje bølgen kalles et lite skvulp tidlig på 2000-tallet, der man var mest opptatt av identitet, blant annet, sier Berit Rusten.

- Jeg opplever krenkende ting på sosiale medier så å si hver eneste dag. Ofte er det rettet mot utseendet mitt, sier Alida.

Det er mange fellestrekk mellom feminismen på 1970-tallet og i dag. Bruk av sosiale medier og internett gir endringer i aktivismen. Men kampen for friheten til å gjøre det du vil, uavhengig av kjønn, er en setning som ofte går igjen når Alida blir bedt om å definere hva feminisme handler om.

Les også kommentaren: Kjære jenter, dere må ta opp kampen

- I Norge har vi kommet langt sammenlignet med andre land. Vi har selvbestemt abort og en lov om lik lønn for likt arbeid. På papiret, i hvert fall, sier Alida.

- Mitt inntrykk er at mange ikke har nok kunnskap om problemene knyttet til likestilling, legger hun til.

Lokalene der feministhuset skal holde til er sperret igjen når damene kommer. Berit tar tak i kontaktplasten med reklame som dekker innsynet inn i lokalet, og begynner å dra den av.

Forberedelser: Reklamen som hindrer innsyn i lokalet rives av, og plakater henges opp. Popup feministhuset vil holde mange ulike arrangementer gjennom hele mars måned.

- Vi spør ikke om lov, vi gjør det bare! sier hun. Alida blir stående et øyeblikk med armene i kors og ser seg litt engstelig rundt, før hun kaster seg med og hjelper til.

Mann og feminist

Ordet feminist kommer opprinnelig av det latinske ordet «feminia», som betyr kvinne. På 1970-tallet ble begrepet feminisme byttet ut med ordet kvinnefrigjøring, og kampen for selvbestemt abort, skikkelige forhold for fødende kvinner, kvinner i mannsdominerte yrker og bedre forhold på arbeidsplasser, var noen av de viktigste kampene.

- Å kalle seg for feminist er i seg selv på grensen til tabu. Feminister assosieres med brautende kvinnfolk som nekter å barbere leggene sine og som hater menn, oppsummerer Alida. Slik er det ikke, mener hun.

- Hvem kan kalle seg feminist?

- Feminisme går ut på å kunne være den man er, uten at samfunnets strukturer skal hindre deg i å være det. Alle som er for denne friheten, synes jeg skal kalle seg feminist, sier Alida.

- Hva med menn? Kan de kalle seg feminister?

- Ja, selvfølgelig kan de det. Det er jo ikke sånn at feminister hater menn, det er viktig at de spiller på lag med oss. Jeg tenker at Popup feministhus kan være et fint bidrag til å fjerne tabuet, sier hun.

Puppesjokk

Etter å ha sett på lokalene, setter Berit, Alida og de andre seg ned ved et bord utenfor kafeen. Isadora legger seg ved føttene til Berit.

Gjennom årene har Berit deltatt på flere aksjoner, store og små. På 70- og 80-tallet brente de pornoblader og saboterte missekonkurranser.

Sterke meninger: Berit Rusten har vært kvinneaktivist i mange år, og brenner sterkt for kvinnekampen.

Hun holder kaffekoppen med begge hender og husker tilbake til en varm sommerdag for mange år siden. Berit, noen venninner og Berits mor satt på stranda på Munkholmen. Berit og venninnene hennes tok av seg overdelen, og solet seg toppløse. Moren solet seg med overdel. Svettet og bar seg over det. Til slutt fikk hun nok, og kastet overdelen hun også.

- Alle damene på stranda så på mor, litt sjokkert. Hun var jo en moden dame. Men til slutt ble det slik at de fleste damene på stranda kastet overdelen, og solet seg toppløse de også, sier hun.

Hun forteller at hun nesten skjemmes litt, når hun tenker på moren. Da Berits mor var aktiv kvinneaktivist, hørte ikke Berit så mye på henne. Avviste hennes erfaringer. Da moren hennes fortalte at det ikke var sikkert de hadde vunnet kampen for frihet ennå, trodde ikke Berit på henne. Hun følte at alt var bra.

Et tomt butikklokale: Popup feministhuset vil holde til i Olavskvartalet i Trondheim. Berit, Alida og Anne-Lise Aakervik planlegger innflytningen før åpningen 1. mars.

- Kanskje kan en ny generasjon være litt lurere enn oss, smiler hun.

En plan for fremtiden

Alidas generasjon kjemper for mange av de samme tingene som Berit gjorde da hun var yngre. Likelønn, det faktum at én av ti kvinner opplever voldtekt eller voldtektsforsøk i løpet av livet, og at mange fortsatt opplever å bli diskriminert i hverdagen på grunn av kjønn, legning og identitet, er noen av de mange temaene hun brenner for.

Det er blitt sen ettermiddag. Alida pakker vesken sin og tar på seg den rosa kåpen. Så haster hun videre til et møte hun allerede er forsinket til.

Selv om den fjerde bølgen av feminister nå gjør sitt inntog, har ikke Berit Rusten noen planer om å gi seg. Kampen for kvinnefrigjøring og likestilling er nemlig ikke vunnet enda.

- Noe av det viktigste kvinnebevegelsen har gjort gjennom årene, har vært å sette søkelyset på krig og fred. Vært en del av det historiske perspektivet, sier Berit.

- Jeg har en plan, sier hun lurt.

En plan, og en drøm. Hun ønsker å samle kvinnene i Norge til en kvinnemarsj som går til en våpenfabrikk. Hun vil okkupere den, om så bare for én dag, og stoppe produksjonen.

- Fuck the war, sier hun, hever stemmen og veiver med hendene.

- Gi meg tre år. Så skal vi få det til, smiler hun.

lisa.flostrand@adresseavisen.no