Da jeg hørte at denne utstillingen inneholdt to bilder av Georg Baselitz, gikk jeg sporenstreks til galleriet på leting etter noe spesielt: To bilder som tilsynelatende henger opp-ned. Dette har i mange tiår vært kunstnerens «varemerke» eller særtrekk: Figurative motiver som forestiller ansikter, menneskefigurer og trær, snudd på hodet. Men den størknede malingen renner alltid mot gulvet - noe som beviser at de faktisk er malt opp-ned, og ikke bare er ferdigstilt som staffelimaleri først for deretter å bli snudd på hodet. Et grep like fascinerende som det er enkelt.
Men her kommer ingen flaggermusmenn eller stalaktitt-trær til syne. Det er snarere en kopiert form som er flippet opp, liksom på spillkortenes billedkort! Noen lange formasjoner i kryssform kan identifiseres som ben, kanskje først og fremst på grunn av de tydelige høyhælte skoene nederst og øverst. To par ben er risset opp i gult og knyttet sammen på midten av bildet. Til høyre er en formasjon av gule firkantede felt nærmest klistret opptil benformasjonen. Feltet dytter de nederste bena videre, men butter imot bena som går der oppe. En motstand dukker slik opp i bildet.
Når noe er klinkende klart i tekstlig form, sier vi at det står der «svart på hvitt». Dette antyder at det er her, konkret, utvilsomt. I beskrivelsen av et bilde kan man si at formene på flaten er der «rett for nesen på deg». Men er det ikke litt lettere å beskrive de skoene der nede enn de der oppe? Om du skulle ha kommet med en detaljert beskrivelse av skoene der oppe, begynner du ikke da med å lene hodet på skakke, bare for å se dem litt «klarere»? Slik at de er mer i overensstemmelse med slik du normalt ser dem.
Her finner du mage flere artikler om kunst i Trondheim
Men formene er der like klare, «rett for nesen på deg», uansett hvor mye du snur på bildet. Likevel blir formene ukjente, kanskje mindre meningsfylte og mer tydelige som rene former, når du flipper det hele på hodet. Og det er kanskje det Georg Baselitz gjør: Forvandler figurative bilder til mer abstrakte bilder? Eller kanskje heller: Understreker at det er den faktiske bildeflatens former og farger du skal se på, ikke hva de skal forstille eller peke mot.
