Her har det på drøyt førti år ikke skjedd større endringer enn at veita har fått brustein i stedet for sjuskete asfalt, og dessuten er forbudsskiltene tatt ned - som et historisk paradoks. Skiltene til tross, her var det lenge ganske lovløse tilstander.

I et intervju med Adresseavisen fra 1973 fortalte krovert Martin Michaelsen om forholdene i Brattørveita og Brattørgata da han vokste opp i Nerby’n i mellomkrigstiden. Dette strøket var på den tid «temmelig livat». «Man hadde nesten franske forhold - med Quinder, brændevin og deslige. Og nesten ikke en dag uten slåssing og politi. Et eldorado for en guttunge, ikke minst for en som var disponert for å bli ødelagt.»

Samme år ble scener til filmen «Bør Børson jr.» spilt inn i denne veita, der filmfolkene fant en ideell tidskoloritt. I tillegg var det et passende sted for den unge forretningsspiren fra Olderdalen å havne på galeien. I en artikkel i Arbeider-Avisen i 1933 ble Brattørveita og strøket omkring betegnet som Trondheims svar på Montmartre i Paris, White Chapel i London, St. Pauli i Hamburg og andre umoralske storbykvarterer.

Brattørveita var ifølge artikkelen et «terra incognita» for byens borgere hva nattelivet angikk, et liv på samfunnets skyggeside som på ingen måte sto tilbake for den lyssky trafikk som florerte i smugene langs dokkene i Marseilles. Frem og tilbake i et ullent skoddehav krøkte forhutlede skikkelser seg som mørke skyggesilhuetter, og «livet har utvisket alderens skiftende stempel i de uttrykksløse ansikter».

I Brattørveita fantes flere hospitser og småhoteller med et tvilsomt rykte. Inn på 70-tallet overlevde nok bare et par av de mer respektable, som Stormos Hospits. Men ennå var det til tider lovløse tilstander i veita. I en leilighet måtte politiet etter et basketak ta med seg tre krakilske personer, og det ble opplyst at bare den fjerde personen i selskapet hadde forholdt seg rolig under pågripelsen, et barn på ett år.

Her finner du mange flere Før og nå

Brattørveita hadde to løp, det bredeste, som vi ser på disse bildene, fra Søndre gate til Krambugata, og et mye smalere løp på tvers. Denne trange veita gikk under navnet «Pessveita» på folkemunne, og var et yndet sted for å drikke og lense for en del stamkunder i Trondhjems Brændevinssamlags utsalg nede på hjørnet mot Fjordgata.

I dag er gamle dagers uorden og fyll erstattet med en fredfull idyll. Brattørveita ligger med velstelte, dekorerte fasader i smakfulle kulører, men rommer stadig en fortid som er minst like frodig og fargerik.