Av og til tenker jeg på hvordan det ville vært å komme til jorda fra en annen planet? For her er det mye som er galt: Krig, hungersnød, klimakrise, grådighet, forurensning, dyrearter og regnskog som forsvinner. Bare for å nevne noe. Det mest åpenbare spørsmålet er: Finnes det intelligent liv her? For hvorfor ser vi ikke hva som må gjøres?

Leste du denne? Negersame ut av skapet

Noe har skjedd med vår kollektive bevissthet, mener en venninne. I en diskusjon for ikke lenge siden nevnes i forbifarten en gammel klassiker jeg leste i studietiden, boka «Vi morer oss til døde» av Neil Postmann. Er det det vi nå er i ferd med å gjøre, vi styrer mot undergangen mens vi ser på lett underholdning? Postmann hevdet at det dominerende mediet i enhver tidsperiode preger hele kulturen. På 1980-tallet var det fjernsynsmediet som sto sterkest, og Postmann mente at alle budskap ble tilpasset et underholdende tv-format. Nå er det nyhetsstrømmen i sosiale medier som gjelder. Det er det vel liten tvil om. Konsekvensen er ifølge Postmann at det som ikke passer inn i formatet ble mindre viktig i samfunnsdebatten, noe som igjen truet et opplyst demokrati.

Det er vi som strever mest, vi i 40-årene, påstås det over kafébordet. Vi er vokst opp med NRK som eneste kanal, og er derfor ikke vant til å konsumere mer enn én nyhetskilde. Det gjør at vi ikke får med oss bredden i nyhetsstrømmen. Ungdommene har bedre kontroll. De surfer seg elegant gjennom verdensnyhetene, mens 60-åringene, i hvert fall de med avtalefestet pensjon, har bedre tid til å gå i dybden.

Jeg nikker, og tenker at kanskje er det slik. Det første jeg gjør om morningen er å bla meg gjennom de siste oppdateringene på Facebook. Se noen morsomme kattevideoer, har noen bursdag? En asylhistorie skummes fort, trykker liker på en video som viser at nå har selv kenyanerne lagt ned forbud mot plastposer, før jeg hopper elegant forbi en av de få kommentarene om hungersnøden i Øst-Afrika. Ved frokostbordet er tiden knapp. Da blar jeg meg raskt gjennom avisen. Håpet er å få tid til å lese litt grundigere etter middag.

Diskusjonen rundt bordet går over i en annen takt, nå er det årets ferietur og nye matretter som diskuteres. Det slår meg at diskusjonene om all verdens problemer er blitt sjeldnere.

Det er litt nerdete å dra i gang en debatt om klimakrisen.

Samtidig er det ingenting som slår bedre an enn å filosofere rundt hva som skjedde da selveste folkedypet klarte å kuppe valget i stormakten USA. De som går på trygd og bruker dagene til å gå på bingo, vant presidenten. De tror at klimakrisa er oppkonstruert, at kullkraft fortsatt er greit. Problemet er at det heller ikke går an å snakke dem til fornuft. De stoler uansett ikke på det som blir sagt. Tanken slår meg at gruppen av de høyt utdannede 40-åringene har noe til felles med folkedypet. De stoler blindt på at det som gis dem gratis i nyhetsstrømmen på Facebook er nok til å forstå det som skjer i verden og samfunnet rundt oss. Og det verste er at de handler deretter. Er det slik at den en gang så opplyste elite nå er i ferd med å bli en del av den uopplyste massen?