Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 45: Lokalt organ som fikk et spesielt problem omkring 1930.

Spørsmål 46: Viktig vannbasert kontakt til og fra Trondheim. Revolusjonerte kontakten nordover. Byen har hatt den helt fra første dag.

Spørsmål 47: Langvarig kontaktvirksomhet med nærmeste utenverden på det våte. Omorganisert og fusjonert flere ganger, men har hele tida beholdt den viktigste delen av navnet.

Spørsmål 48: Kort kollektivtransportvei uten motor, tidsbesparende for noen. Var permanent før, nå sesongbestemt.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl. 24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 11:

Spørsmål 41: Virksomhet for å flytte det meste langt ut over kommunegrensene. Etablert mens det var en annen energigiver enn det som er vanlig i dag. Var svært viktig for å få i gang et nasjonalt ikon som også har internasjonal interesse.

Svar: NFDS, Nordenfjeldske Dampskibsselskab

Nordenfjeldske Dampskibsselskap, NFDS Foto: Jørgen Wickstrøm/NTNU UB

Rederiet ble grunnlagt i 1857, da dampskipstrafikken så smått var kommet i gang. To av grunnleggerne, Helmer Lundgreen og O A Krogness, eide allerede da dampskipet «Nidelven» som var bygd ved Fabriken ved Nidelven i 1849-50. Skipet ble satt i stand til å gå i trafikk mellom Trondheim og Hamburg. I samarbeid med bergenske rederier deltok NFDS i stamruta Hammerfest – Hamburg fra 1865. Mye av fraktfarten har også gått mellom Trondheim og England.

Tidlig på 1890-tallet hadde NFDS 17 skip med 400 som arbeidet om bord. I 1872 kjøpte NFDS Nordre Verft, som de brukte til eget verksted. Under 1. verdenskrig steg fraktene, og NFDS kunne dele ut skyhøyt utbytte til aksjonærene. Men også flere skip ble torpedert. De bygde seg fort opp igjen på 1920-tallet, og investerte også i turistfarten da de i 1925 kjøpte inn den tidligere britiske kongeyachten «Alexandra», som ble omdøpt til «Prins Olav». Også under 2. verdenskrig mistet NFDS mange skip, men bygde seg fort opp igjen, og gjenopptok Hamburg-farten.

I 1893 var NFDS medstifter av Hurtigruta, og ble en av de aller største aktørene fram til den ble omorganisert på 1990-tallet. De velkjente jarle-båtene tilhørte NFDS. På det meste hadde NFDS 4 skip i Hurtigruta.

Gjennom aksjeoppkjøp tidlig på 1980-tallet ble NFDS «slaktet», der Gerhard Heiberg var en av «slakterne». Men rederiet ble reetablert i 1989, og er nå gått inn i Taubåtkompaniet. Seinere er også Odd Reitan blitt medeier.

Spørsmål 42: Tidligere svært vått område som gjennom lang tid ble mindre vått. Ser det ikke lenger. Men enkelte steder vises det likevel at det er der.

Svar: Saurlid

Saurlid Foto: Leif Knutseth

Vått og myrlendt område der den tidligere naturlige kanalen fra elva og inn til Lona var, i området mellom Kongens gts allmenning og krysset Kongens gt / Søndre gt. Området er nevnt i sagaene. Lona grodde igjen, både på grunn av landheving og at den ble fylt opp med avfall o l. Samtidig ble nok også Saurlid mindre vått, men ikke helt tørt. Da Frimurerlogen ble bygd, var det setningsproblemer i grunnen der hovedtrappa er. Det kan vi fremdeles se, også på fortausdekket. Likeså er det på hjørnet av Trondhjems Sparebank der grunnen under fortauet alltid har vært urolig.

Spørsmål 43: Fikk navn etter en av samme type som var markert større. Det er gjenspeilt i navnet. Brukt de siste åra det eksisterte av noen som synes det er hyggelig å være sammen. Ble borte ved et uhell på slutten av 1960-tallet.

Svar: Lille Stiftsgården

Lille Stiftsgården Foto: Ukjent/NTNU UB

Lille Stiftsgården var en to-etasjes tregård, hjørnegård Prinsens gt og Dronningens gate, adresse Prinsens gt 49. Gården gikk en periode under navnet Øyengården, etter kjøpmann Anton Øyen som drev jernvarehandel her, fra 1892-1909. Lille Stiftsgården fikk sitt navn på grunn av fasadeutsmykningen som lignet den som Stiftsgården har. Gården sto ferdig bygd i 1797. Klubselskabet Harmonien kjøpte gården i 1948.

Gården ble ødelagt av brann i 1967. Den var fredet, og antikvariske myndigheter ville gjenreise den. Kommunen ønsket ikke det, restene ble derfor revet i 1970. Tomta ble liggende som parkeringsplass i over 30 år før den ble bebygd. I dag ligger Reitanbygget på denne tomta.

Spørsmål 44: Ble til på samme tid som tre andre av tilsvarende størrelse og fasong plassert rundt det samme. Den andre av dem som ikke er lenger.

Svar: Harmonien på Torvet

Harmonien Foto: Erik Olsen/NTNU UB

Klubbselskapet Harmonien hadde sitt palé i Munkegt 22 i sørvestre kvadrant på Torvet. Den var også kalt Møllmannsgården, og ble oppført 1769-73 av stiftsamtmann Møllmann. Klubbselskapet Harmonien kjøpte eiendommen i 1825 og hadde det som sitt hus til møter og sammenkomster. I underetasjen var det basarer, en buegang med små forretninger innenfor. Harmonien ble totalskadd i en brann 27. januar 1942. Det hadde vært svært kaldt, og det ble fyrt ekstra godt i ovnene om kvelden og gjennom natta. Det er den antatte brannårsaken. Helt fram til Forendebygningen ble satt opp på 1970-tallet, stod det bare en en-etasjes betongbunker her, som ble satt opp under krigen.

Rundt Torvet ble det bygd trepaleer i hvert sitt hjørne. Et av de andre, Lundgreengården, ble revet i 1913 da Hotell Phoenix skulle bygges.

Vinneren av forrige runde ble:

Anne Grete Klakken fra Trondheim. Vi gratulerer.

Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på