Den nye hovedveien ble åpnet i 1859 og erstattet den gamle hovedveien, Gamle Kongevei, over Byåsen og ned Steinberget. Den nyanlagte veien fulgte Nidelva inn mot byen og var bygd etter moderne prinsipper med bred kjørebane og lavt stigningsforhold.

«Christiania-chausseen» ble den nye «flatveien» kalt, ettersom den motsatt vei førte like til hovedstaden, med mange tilsvarende nye og gode veipartier underveis. Men i Trondheim var fra 1885 Nyveien det offisielle navnet på denne traseen, som før moderniseringen i 1850-årene hadde ligget som en gårdsvei til Cecilie Christine Schøllers lystgård Cecilienborg (Nedre Stavne).

I 1909 hadde trafikken på Nyveien gått til og fra byen i femti år. Her passerte jevnlig hester med tunge lass, og vognhjulene satte dype spor i det løse veidekket. På det siste stykket mot Ilevollen og Nidareid var det i løpet av noen år grodd opp en tett forstadsbebyggelse, som ga en liten forsmak på byen som ventet. Bebyggelsen hadde fylt opp jordene på gamle Arildsløkken gård, som nå var inndelt i kvartaler av flere sidegater til

Nyveien: Bergsligaten, Arilds gate og Løkkegaten. Her var det reist store og flotte leiegårder i mur, men også større tregårder av den tradisjonelle trondhjemstypen.

Til de nye gatene på Arildsløkken flyttet folk ut fra selve byen og kunne nyte nærhet til elva og fjorden, Bymarka og den nye Ilevollsparken.

Finest bodde folk i de store og dyre villaene som var bygd mellom Nyveien og Nidelva, og her var det velstående personer som holdt hus, blant dem sorenskriver Lorentzen, kjøpmennene Birkeland og Tharum og agent Goltermann.

Selv om trafikken økte på Nyveien, med stadig flere biler, støy og eksos, beholdt denne husrekken tett inntil veien sin sosiale status og ble i årene som fulgte forlenget med enda større og mer fornemme villaer, noen av dem i mur.

Sammen bidro de nok til et godt førsteinntrykk av byen for en bilturist.

I 1937 skiftet Nyveien navn og ga disse husene ny adresse. Med 18 mot 1 stemme vedtok formannskapet å endre navnet til Osloveien. Slik kom det tydeligere frem at dette var hovedveien mellom Trondheim og Oslo. Det skulle imidlertid ikke vare så veldig lenge. Under krigen bygde tyskerne veibru over Nidelva på de gamle brukarene etter Størenbanen ved Sluppen, og i etterkrigsårene ble det gradvis lagt til rette for en ny hovedtrasé over denne brua og i rak linje mot byen. Som et ledd i dette ble den nye Elgeseter bru bygd i 1951, Elgeseter gate regulert i større bredde og Holtermanns vei etter hvert utvidet og modernisert.