Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 57: Forbindelse som erstattet en tidligere transportmåte. Den fikk en spesiell innretning for ikke å hindre en type transportmiddel. Da transportmidlene som brukte forbindelsen ble flere og tyngre, måtte den erstattes, og ble til dagens forbindelse. Den første var første forbindelse av denne typen som bar et nytt transportmiddel.
Spørsmål 58: Den største i sitt slag i Trondheim. Har hatt mange funksjoner, nå fredelig. Sesongavhengig bruk, spesiell atkomst.
Spørsmål 59: En lysende gjest i byen når det er mørkest. Drar aldri hjem igjen.
Spørsmål 60: Påbegynt før krigen, men ikke ferdig da den kom. Brukt av okkupasjonsmakten, som endret mye. Fullført noen år etter, men kunne likevel tas i bruk til helt nødvendig virksomhet rett etter krigen. En relevant person i stivnet form tar imot ved inngangen.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl. 24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 14:
Spørsmål 53: Har vært der i snart 200 år, opprinnelig som del av en større institusjon. Var parallell til et sted Peer Gynt besøkte da han var i Afrika. Navnet hos oss har fransk opphav, men fått en lokal form. I dag er det noen med profesjonell interesse for bygninger som holder til der.
Svar: Tronka
Bygningen med sinnssykeasylet til Trondhjem Hos pital i Erling Skakkes gt 66 ble innviet i 1842. Det offisielle navnet var «Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage». Helt siden 1681 var ansvaret for sinnssykepleien i Trondheim lagt til hospitalet. Huset vi ser i dag ble satt opp 1836-42, med Ole Petter Riis Høegh og Gustav Adolph Lammers som arkitekter. Det er en panelt tømmerbygning i én etasje med en midtfløy med korridor.
Det var opprinnelig plass til 32 pasienter, men en utvidelse i 1850 ga plass til ytterligere 18 pasienter. Trondheim kommune kjøpte bygningen i 1919 og pasientene ble overført til Østmarka. Etter det var det fram til 1992 rom for 12 små boligenheter og ble da makeskiftet med Staten. Huset ble sterkt skadd i en brann i 1995 mens det var tilhold for husløse. Statsbygg rehabiliterte huset og i dag er Statsbyggs regionkontor der. Bygget ble fredet allerede i 1927.
«Tronka» er lokal språkform av fransk tronc = kiste, altså «dårekiste», en vanlig betegnelse på slike anstalter. I akt 4 besøker Peer Gynt Dårekisten i Kairo, etter han har truffet Begriffenfeldt.
Spørsmål 54: En lite synlig engelsk lerke kvitret i skogen i en vanskelig tid. Den var en av to. Men noen som ikke skulle høre den, hørte den likevel. De kverket den og kvitringen tok slutt.
Svar: Skylark B
De britiske spionsenderne Skylark A og B ble bragt til Norge fra SIS – Secret Intelligence Service – med fiskekutteren «Havlys» i september 1940. A ble stasjonert i Oslo, B her i Trondheim. Senderen her i byen skulle rapportere om tyske bevegelser i Trøndelag. De radioamatørene som opererte senderen, hørte til NTH-miljøet. De brukte et område sørvest for Herbernheia i nordlige Bymarka til å sende fra, der var det fri sikt sørvestover med relativt gode sendeforhold til England. Samtidig var stedet relativt lett tilgjengelig med kjerrevei ganske nær, slik at de kunne bruke sykkel nesten helt fram til å frakte utstyret. Likeså er stedet tilsynelatende bra skjermet for peiling fra byen.
Først 15. januar 1941 fikk de opprettet forbindelse med England, fordi det den første tida var en misforståelse med kodene slik at SIS ikke mottok signalene fra senderen. Fra januar sendte de vanligvis en gang i uka. De sendte observasjoner bl a om tyske flåtebevegelser. I mai 1941 meldte de om tre tyske krigsskip som kom inn fjorden. De ble av SIS antatt å være eskorten til slagskipet «Bismarck», og ga grunnlaget for at det ble lokalisert og senket seinere det året.
Den tyske etterretningen klarte å avdekke virksomheten og personene. En av dem ble arrestert i august 1941, men de andre fortsatte å sende enda en kort stund. I september ble flere arrestert. Noen greide å rømme til Sverige, mens andre døde i tysk fangenskap.
Radioamatørene i Trondheim satte i 1998 opp en plakett på det stedet som ble brukt for å sende fra Skylark B. Det er skiltet dit fra den gamle Bynesveien som går fra Tømmerdalen.
Spørsmål 55: Todelt dokumentert tilstand før den mest ødeleggende katastrofen, men har ingenting med katastrofen å gjøre. Fins på mange vegger.
Svar: Jacob Maschius’ kobberstikk av byen 1674
Jacob Maschius laget et bybilde som kobberstikk, delt på to plater som settes sammen sidelengs. Det viser panorama over midtbyen sett fra Bakklandssida, litt opp fra elva, ganske nær der Bakke bydelshus er i dag. Bildet gir en tydelig visuell dokumentasjon av bygninger og gateløp slik de var 7 år før den store Hornemannsbrannen i 1681. Etter denne brannen ble hele sentrum omregulert og totalt endret med Cicignons byplan.
Bildet er en svært viktig kilde til kunnskap om byen før den nye byplanen. Det fins kart fra før den tid, men svært lite om hvordan bygningene så ut med høyde, fasader o l. Særlig er fasaden av bryggerekka mot elvehavna tydelig og detaljert. Vi ser at det er betydelig skipsbyggingsvirksomhet på Bakklandet. På åsryggen i sørvest ser vi Havstein gård i tydelig silhuett. Vi ser også at det går bru over elva der Elgeseter bru er i dag. Flere andre steder og bygninger er navngitt i stikket. Avtrykk av dette bildet fins på vegger i mange hjem i Trondheim i dag. Det ble laget opptrykk som ble solgt i forbindelse med 300-årsjubileet for Cicignongs byplan i 1981. De to originale kobberplatene ligger godt forvart i Statsarkivet her i Trondheim.
Jacob Mortenssøn Maschius (ca 1630-1678) var muligens født i Trondheim. Uansett var han lenge andre steder; Bergen, København, Kongsberg – som huslærer, tegner og landmåler. I 1661 besøkte han Trondheim og laget to kobberstikk av Nidarosdomen, der det ene viser vestfronten. Det var et verdifullt grunnlag da restaureringsarbeidene startet i 1869. Stikket fra 1674 er nok likevel det som Maschius er mest kjent for. Han ble sogneprest i Jølster i 1676, men døde der allerede i 1678.
Spørsmål 56: Etablerte en institusjon permanent som egentlig hadde vært her i over 100 år. Fikk kort funksjonstid i institusjonen på grunn av dødsfarlig holdning mens fremmede regjerte.
Svar: Henry Gleditsch (1902-42)
Gleditsch vokste opp i Kristiania og var i gymnastida svært opptatt av teater og revy. Så mye at han ikke fullførte artium på ordinær måte. I stedet satset han på å bli skuespiller og var elev ved Nationaltheateret sesongen 1922-23. Han hadde allerede våren 1923 en rolle ved Trondhjems Teater, og ble etterpå elevengasjert her i ett år. Deretter var han skuespiller i Oslo, i Stavanger og Bergen til han kom tilbake til Trondheim med sitt eget turneteater i 1936.
Hans interesser var både å være skuespiller og å organisere og drive teater. I samarbeid med sentrale personer i byen tok han initiativ til å få en fast skuespillerstab tilknyttet teaterhuset i Prinsens gt, som hadde vært der siden 1816. Det var også publikumsgrunnlag for å etablere et fast institusjonsteater. Den 14. oktober 1937 kunne derfor Henry Gleditsch som teatersjef åpne Trøndelag Teater. Det var da landets nordligste teater, og hadde derfor gjestespill andre steder i Trøndelag og i Nord-Norge.
Henry Gleditsch markerte allerede fra første krigsdag i Norge en tydelig nasjonal og antitysk holdning. Det gjaldt både repertoar, holdning til tyske gjestespill og offentlige arrangement. Han sørget f eks for at teaterets flaggstang måtte til reparasjon en dag myndighetene hadde påbudt offentlig flagging.
Ved unntakstilstanden i oktober 1942 ble en del kjente personer plukket ut av de tyske okkupantene som sonoffer. Gleditsch var en av dem. Han ble arrestert 6. oktober og skutt dagen etter. Da skulle teateret ha premiere på Ibsens Vildanden, der Gleditsch hadde rollen som dr. Relling. Forestillingene ble gjennomført med en annen som dr. Relling, men alle forestillingene ble avsluttet uten applaus. Det var publikums måte å ta avskjed med teatersjefen på.