Årene går, men på hytta går de mye saktere enn hjemme i byen. På knaggen uti gangen henger den gamle jakka som aldri ble med hjem fra påskeferie. I kjøkkenskapene står koppene som foreldrene mine ikke lenger hadde bruk for hjemme. De bor her sammen med alle de andre tingene som tiden har løpt fra. De møtes alle på hytta når trendene skifter i byen, og utgjør et lite hverdags-museum over tidligere tider og trender.

Det er her det meste havner når vi ikke har bruk for det hjemme. Kjekt å ha på hytta, og for ille å kaste kopper og kar som holder i nye generasjoner, selv om de har fått seg en skramme eller to. Det er her kobberkjeler, skrammel og stygge julegaver ender sitt liv.

Det mangler ikke på nips fra Helgeland, fat med hilsen fra Torghatten, minner fra campingturer til Vilhelmina og Orsa. Her bor det fortsatt souvernier fra de første sydenturene. Greatings from Gran Canaria. Først levde de et liv på stueveggen eller i en vinduskarm, etter hvert ute i bua. Der er det plass til det meste.

Sånn blir hytteturen en slags reise tilbake i tid. Her er trefigurene jeg spikka på en sommerdag på 70-tallet, spaserstokken jeg laga for min første fjelltur og pappskiva med omrisset av storfisken jeg og fatter'n tok på oter nede i vannet for mange år siden. Her er hammeren som bestefar brukte da han spikra opp borkledningen på sørveggen og her er broderiene som farmor brukte så mye tid på.

Hytta, eller huset egentlig, har vært i familiens eie i generasjoner, helt siden mine oldeforeldre kom nordover under byggingen av Nordlandsbanen. I tillegg til alt stæsjet er den også et monument over levd liv og tøffere tider. Her bygde de et hjem, drev kafé i den bitte lille stua som i helgene ble fylt med tøffe og arbeidsomme jernbanekarer. Bak uthuset bodde grisen som de slaktet til jul og på loftet krydde det med unger.

LES OGSÅ: Så stille det ble

På veggen henger fortsatt bildene fra de første årene. I påska foreslo noen å skaffe en container for å kaste unna litt av den gamle skjiten.

Det får de vente med til jeg henger på den veggen.

Harry Tiller skriver om hjem og design Foto: TERJE VISNES, ADRESSEAVISEN