Det er et drøyt år siden han flyttet fra Trondheim til Steinkjer og inn i Runes barndomshjem. Et hus fra 90-tallet, der det altså var hvitmalt og nett.
- Vi måtte gjøre det til vårt eget, samtidig som vi var opptatt av å ta vare på sjelen og noe av det som var - ellers kunne vi jo like gjerne ha kjøpt et annet hus. Jeg føler at vi har oppgradert det til å bli vårt, sier Rune Aas Strandvik. De har erstattet spilegelender av tre med et av stål, og spileveggen ved trappa med et kraftig stålgitter. Liggende panel har måttet vike for glatte vegger med mineralmaling, og flere vegger er malt i svart.
Flyttet hjem
Det er Rune som står for interiøret. Kristian svarer når han blir spurt, og har som frisør definitivt estetisk sans. Men det er allikevel Rune som virkelig har interiørspørsmål under huden. Han driver butikken Mathildes verden i Steinkjer sentrum, en såkalt livsstilsbutikk der interiør og planter inngår i vareutvalget. Rune reiser på messer i inn- og utland, og får dermed rik tilgang på både inspirasjon og varer. Det nyter både hjemmet hans og interiørinteressert steinkjerbygg godt av. Etter noen år i Oslo, utdanning som blomsterdekoratør og læretid hos Finn Schjøll, ville Rune hjem for åtte år siden.
- Ja, jeg er glad i Steinkjer. Og kjente at dersom jeg skulle bo her, måtte jeg bidra til at byen fikk noe mer av det jeg ønsket meg.
Han skulle starte med å hjelpe moren litt i en oppstartsfase av butikken Mathildes verden, men ble fort klar over at det var jobb for to. Nå driver Rune både butikken og et spisested de åpnet i nabolokalet. Den som har vært på et av disse stedene, vil kjenne igjen stilen i hjemmet på Byafossen. Rune har brukt av seg selv på jobb, og tatt med seg jobben hjem. Men innredningen endres ikke totalt hver gang Rune har vært på messer, forsikrer Kristian.
- Han er jo ikke helt gal, heller.
Anti-kjøkken
Kjøkkenet har alltid vært husets hyggeligste rom. Rune og Kristian vurderte å slå ut en vegg for å få åpning mot stua, men endte med å beholde veggen og dermed lunheten på spiseplassen - og noe av den opprinnelige karakteren i rommet. Innredningen måtte imidlertid tåle å bli kastet på dør. De ville ha noe tøffere, og dessuten noe som var mindre «kjøkken-aktig».
- Vi er glad i å lage mat, men er ikke så veldig glad i kjøkkeninnredning, sier Rune og Kristian. De har valgt å bryte opp arbeidsbenkene med ulike materialer - én i marmor og én i betong. Krana i vasken er av råmessing.
- Benkene og krana var mye dyrere enn innredningen, ler de. Skap og skuffer kommer nemlig fra Ikea, og akkurat den løsningen ble tegnet på en halv time. Å finne løsninger for benker og vannkran tok derimot et halvt år. Overskap er selvsagt bannlyst på dette kjøkkenet, og det samme er høyskap. Med unntak av kjøleskapet er alt holdt under benkene. Innredningen er supplert med stålhyller og glasskap, noe som bidrar til å dempe den tradisjonelle kjøkkenfølelsen. Bunter med tørkede urter som henger fra taket, kurver med egg fra hønene som har flyttet inn i hundegården og store, runde knekkebrød på veggen levner allikevel ingen tvil om at det er mat det handler om her.
LES OGSÅ:Monika har beholdt magasinkomfyren og husets opprinnelige, innbygde kjøkken.
Bruksgjenstander til pynt
I spisekroken, der er det god, gammeldags kjøkkenhygge som gjelder. Med et slitt klaffebord og en slagbenk med puter ved siden av peisen, hersker den pure idyll. Høvlbenken har fått nytt bruksområde som pyntebord, og det store trauet på gulvet har nok fått en annen funksjon enn det opprinnelig hadde - nå tjenestegjør det som hundekurv til cocker spanielene Elle og Vilja.
Akkurat dette - at gamle bruksgjenstander får et nytt liv som interiørelementer, er en trend som virkelig har tatt av. Når Rune reiser i Asia, er gamle matkrukker og trefat noe av det «hotteste» han plukker med seg. Fra det europeiske markedet er fruktkasser av tre og metallbokser fra industrien blitt supertrendy.
Rune har tatt trenden inn i hjemmet, ikke bare i form av det han selv selger, men også arvegods fra familien og bruktkjøp fra lokalsamfunnet. På hylla over oldefars høvlbenk står oldemors kakeboks og suppeterrin. På bordet er en mengde messigstaker samlet til én større komposisjon.
- Jeg fant alle disse på en gjenbruksbutikk her. Det er ingen som vil ha disse nå, men jeg tenkte at det ville bli veldig kult dersom jeg samlet mange på et fat.
Rune er glad i metall. Messing, stål… Vi ser oss rundt og noterer oss trapperekkverk, stoler, pidestaller, hyller, lamper og stoler. Det meste i råstål, med mørk, matt overflate. I kombinasjon med tre, stein, leire og planter skaper det et kontrastfullt hjem med utstrakt bruk av ekte materialer.
Trosset «gode» råd
De har trosset mange råd underveis i oppussingen av huset. Da de ville ha marmor og betong på benkeplatene, forsøkte folk å overbevise dem om at det var lurere å velge noe som lignet marmor og betong, men som hadde mer praktiske egenskaper. Da de ville legge furugulv ble de rådet til å gå for laminat med furufinish. Det har blitt noen runder med diskusjoner på byggbutikker.
- Jeg hadde nok gitt meg, ler Kristian, og er glad for at Rune var hakket staere, og trumpet gjennom de innkjøpene de hadde planlagt, selv om det ikke manglet på advarsler.
- Jeg har heldigvis holdt på lenge nok til å vite hva jeg ville ha. Vi synes furugulvet blir finere og finere jo mer bruksmerker det får. Da er det mindre interessant hva de ansatte på byggbutikkene mener - og at de helst vil selge et laminatgulv de har på tilbud.
Jo, Rune har klare tanker om hvordan han vil ha det. Derfor kan han også tegne opp møbler og be en lokal håndverker sveise og snekre det kan vil ha. Spisebordet ble til på den måten. Tre meter lange 3"6"-planker er svidd for å få fram trestruktur, og siden malt svarte og montert på ben i råstål. Et tungt bord som setter tonen i stua. Og som har plass til at Rune kan bruke halvannen kvadrat av det på pynt. I dag er det over én meter lange kvister fra kirsebærtreet.
- Folk er så redde for å bruke for store ting. Smått og nett kan være fint det, men jeg har alltid vært glad i store ting. Det gir en helt annen virkning, slår Rune fast.