Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 69: Måtte vike for en helt annen bolig, som ble den høyeste i området. Var først landsted for en familie der et medlem hadde fremtredende politisk posisjon. Et annet ble stor på det sanitære, et tredje internasjonal på å oppdage. Navnet på landstedet er ikke et skipsnavn.

Spørsmål 70: Ikonisk bygning som utstråler styrke og soliditet, slik institusjonen som tok i bruk denne bygningen også skulle gjøre. Institusjonen er nå landets største i denne kategorien.

Spørsmål 71: Parallell med én ferdselsåre, et kort stykke også på tvers av en annen, der omvendt plassering er mest vanlig. Den første av denne typen i Trondheim, men slike fins mange andre steder.

Spørsmål 72: En av mange over våt transportåre, men for begrenset bruk. Har tilsynelatende to navn, et offisielt som noen synes er vanskelig å si, et uoffisielt knyttet til sesongavhengig utsmykning.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 17:

Spørsmål 65: Markant, høy profil med store vyer. Naboene ser ham også. Internasjonal observatør i mange år.

Gråkallen

Det markerte fjellet som troner i hjertet av Bymarka er på 556 moh, ligger dominerende til og vises godt fra alle kanter, også fra fjorden og fra nabokommunene. Det er den nest høyeste toppen i Bymarka (og i Trondheim kommune). Navnet er nok en sammenlikning med en grå, gammel trygg mann. På slutten av 1880-tallet bygde Trondhjem Turistforening ei utfartshytte på toppen, som stod i mange år. Fra toppen er det vidstrakt utsikt i alle retninger. Derfor har den vært et populært utfartsmål, helt til den ble «okkupert» av Forsvaret etter krigen. Da fikk den sine to karakteristiske kupler med radaranlegg og ble en del av Natos flyovervåkingssystem. Den øverste delen av toppen ble avstengt for allmenn ferdsel. Nå er det åpnet igjen.

Gråkallen har og har hatt skianlegg, både hoppbakker i alle størrelser, skitrekk, alpinbakker og freestyleanlegg. Den har også gitt navn til Gråkallrennet som var et årvisst skirenn på linje med Holmenkollrennet. Skistua har alltid hatt nær tilknytning til Gråkallen.

Spørsmål 66: Fra trehåndverk via produksjon av hvilestedsskjul til avskjedshjelp i gammelt opplæringssted for håndverk. Er den største.

Svanholm gravferd

Gunnar Svanholm startet møbelsnekkeri tidlig på 1900-tallet. Det ble utvidet med kisteproduksjon, og firmaet gikk gradvis over til også å bli gravferdsbyrå. Det ble etablert i 1929. Det er en familiebedrift, og i dag er 4. generasjon Svanholm daglig leder. Det har etablert filialer, kjøpt opp andre byrå, og utvidet med flere ansatte. I 2005 flyttet byrået fra sine lokaler i Repslagerveita, og inn i lokalene til tidligere Moholt videregående skole, som var den tidligere yrkesskolen, og amtsskole før det. Da byrået kjøpte bygningen, gjennomrestaurerte de den og innredet den til sin bruk, nøye overvåket av byantikvaren. Svanholm har også innredet eget seremonirom i det samme huset. Rommet er nøytralt, og brukes derfor av alle typer tros- og livssynssamfunn. De var da det eneste gravferdsbyrået som hadde gjort det i Norge.

Svanholm er i dag byens største gravferdsbyrå, og et av de største i landet. De har nå skiftet navn til Svanholm gravferd.

Spørsmål 67: Oppfattes som redningsmann for en formidlingsinstitusjon og satte sitt markante preg på institusjonen han ledet til langt ut over normal pensjonsalder. Hadde ufrivillig pause i en vanskelig tid. Hadde framtredende verv lokalt og nasjonalt.

Harald Vincent Houge Torp (1890-1972)

Torp var Adresseavisens sjefredaktør fra 1927 til 1969. Han var født på Lillehammer, eksamen i statsøkonomi 1912. Til Adresseavisen kom han med journalistpraksis fra Aftenposten. Redaktørjobben fikk et opphold under krigen (1941-45), da han ble avsatt av NS-myndighetene og ble erstattet av sin underordnete redaktør som hadde NS-medlemskapet i orden.

Da han overtok ansvaret i 1927, var avisa på vei til å bli avviklet – både på grunn av dårlig økonomi og nedgang i opplaget. Han var handlingsdyktig både journalistisk og administrativt, skar gjennom og tok beslutninger. Han moderniserte avisa på den måten at han gjorde den om fra en lokal avis uten nyhetspreg til en moderne avis med vekt på nyhetsreportasjer. Han inngikk samarbeid med bondepartiavisa Nationalbladet, og gjorde dermed Adresseavisen også til en landsdelsavis. Dermed styrket han abonnentgrunnlaget utafor Trondheim. Han fikk rykte for bevisst å senke kvaliteten for å øke opplaget.

Høsten 1942 var han utsett til å bli et av ofrene i unntakstilstanden, da bl a teatersjef Henry Gleditsch ble henrettet. Men siden han ikke var i området akkurat da, slapp han unna. Siste del av krigen var han i Sverige.

Torp var aktiv politisk i Høyre, satt i bystyret 1932-37 og 1947-67 og var stortingsrepresentant 1936-45 og 1954-58. Hans politiske standpunkt gjennomsyret den redaksjonelle linja i avisa og preget også innholdet for øvrig. Han skal ha uttalt: «Her i avisen omtaler vi samvirkelag bare når de brenner!»

Spørsmål 68: Regnes som en utfordring for å vintertransportere seg selv fra foten av den største til det som har form som et forsvarsvåpen.

Lindboe-løypa

Skiløype anlagt i 1918 av Trondhjems Skiklub, fra Litlheia ved foten av Storheia til Skjelbreia. Storheia er den høyeste toppen i Bymarka (og i Trondheim kommune). Det kom protester fra Byneset skogforvaltning på traseen. Overrettssakfører Ørnulf Lindboe hadde hytte i området, og hjalp til med å få traseen godkjent. Løypa ble oppkalt etter ham.

Traseen blir av mange sett på som en morsom, men nokså utfordrende nedkjøring, enkelte steder er den svinget og til dels bratt. Den ender på Skjelbreia, som har sitt navn på grunn av utseendet: brei, med fasong som et skjold. Det er et innsjønavn som er brukt flere steder i landet.

Denne uken var det ingen som hadde alle svarene rett, og det ble derfor ikke trukket noen vinner.

Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.