Det er bare fire måneder siden familien flyttet inn i den nybygde boligen i Buvika - en enebolig i rekke. Men de har allerede hatt alt på stell, fiks ferdig, i flere måneder.
- Hjemmet vårt gjenspeiler hjernen min. Jeg har sterkt behov for orden, og trenger at ting er ryddig rundt meg, sier Marita.
Når noe er uferdig, får ikke tobarnsmoren til å slappe av, så da jobber hun heller knallhardt for å komme i mål. Av og til kunne hun ønske at hun hadde evnen til å overse litt kaos og rot, og bare sette seg ned. Men det er også mye positiv kraft i å ha sånn motvilje mot halvgjorte jobber.
- Det er både litt deilig og litt slitsomt å være slik, fastslår hun. Ektemannen er skrudd sammen på samme måte, så de er heldigvis enige om å holde hjemmet ryddig. Paret har hver sine soner som de prioriterer.
- For meg er det viktigst at det er i orden på stua og loftsstua. Bård, derimot, han føler at kjøkkenet er det stedet det må være ryddig.
Og ungene?
- Det virker som ryddighet smitter. Vi har ikke oppdratt dem til å rydde, men femåringen vår, Noah, setter ting på plass og i system uten oppfordring. Lillesøsteren er ikke helt der, ler Marita. Kanskje ikke å forvente, siden Noelle bare er to år.
Finne sin egen måte
Det er mange som synes det er merkelig at Marita velger - og greier - å holde hjemmet så ryddig.
- I en periode lurte jeg nesten på om det var noe galt med meg, siden folk reagerte sånn på dette. Men nå har jeg akseptert at det er slik jeg er. Jeg liker orden, og jeg har det dessuten best når det går i ett med oppgaver som skal løses.
Å slappe av er ikke riktig medisin for alle som trenger å roe ned. Marita forteller at hun brukte litt tid på å finne ut at det er ok å kjenne på andre behov enn det som er opplest og vedtatt «riktig». Hun jobber 40 prosent, tar fulltidsstudium som grunnskolelærer og har to små barn. Ja, det er travelt, men hun liker det.
- Interiør er det som roer meg ned oppi alt det travle. Jeg pusler for å roe meg ned. Rydder så det er strøkent eller ommøblerer litt. Da finner jeg fred og ro slik at jeg kan sette meg og lese med god konsentrasjon.
Rosa detaljer
Marita er en detaljenes kvinne. De store tingene ligger for det meste fast, men krydderet, det blir stadig brukt på nye måter. Siden null plass går bort til rot, blir det mange flater som kan pyntes på lekre måter.
- Av og til fyller jeg spisebordet med alle tingene mine. Bort med alt! Og så setter jeg dem ut igjen på nytt, i nye sammensetninger og på nye steder. Det gir meg noe, uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hva det er. Det har alltid vært slik, jeg kan huske at jeg som barn av og til valgte å være hjemme etter skoletid i stedet for å leke med vennene mine, fordi jeg visste at mamma skulle ommøblere og henge opp nye gardiner. Det ga meg sånn glede å være med på det at jeg absolutt ikke ville gå glipp av ommøbleringen, ler Marita.
Selv kjører hun gardinfritt, og de store møblene får stort sett stå i fred. Men flytting på småting blir det altså mye av. Hun har farger og nordisk design med sammenheng i alle rom, og kan variere hvor de okergule, blekrosa, grå og hvite tingene skal bo.
- Jeg er veldig, veldig glad i rosa. Det var litt skummelt da jeg først begynte å dra det inn i hjemmet, jeg lurte på om det ville bli alt for feminint i et familiehjem, men jeg synes det fungerer godt. Bård har aldri kommentert det, så da har det bare blitt mer og mer.
Fargeønsker
Det han imidlertid har kommentert, er at han er glad for at hun bringer mer farger inn i hjemmet.
- Vi har snakket om det - hvor trist det er at alle husene er hvite eller grå her i gata. Vi skulle gjerne hatt mer farger, sier Marita, som er glad for at driftsbygningen til Gammelgarden i Buvika ligger rett nedenfor og i det minste gir dem noe rødt å se på.
Inne er det foreløpig de små rommene og detaljene som har fått farger. Riktignok gikk Marita og Bård for en varm gråfarge på veggene framfor hvitt, men de helt store fargesprellene har de ikke gjort.
LES OGSÅ:Margrethe Nygård har virkelig våget å bruke farger med smell i.
- Vi jobbet ganske mye med å finne grå-, blå- og grønnfarger som fungerte godt sammen og ble til en helhet. Grått kan lett bli litt blått og kaldt i dagslys, men ved å velge farger som har noe gult i seg, har vi funnet gode løsninger, synes jeg.
Yttergangen og toalettet er malt i dyp blå og grønn. Små rom og enkelte vegger har paret malt selv, men fra husleverandørens side kostet det 3000 kroner for hver nye farge de ville ha i huset. Det la en demper på variasjonslysten.
- Mal alt i grått, sa vi, og tenkte at vi får heller forandre selv i ettertid, forteller Marita. Enn så lenge nøyer de seg med å tilføre hjemmet farger gjennom detaljer i innredningen.
- Det er utrolig hvor stor effekt detaljer kan ha, smiler mor i huset, og flytter litt på en blomstervase med nelliker slik at den står helt perfekt.