- Hvorfor sitter du her?

- Jeg har akkurat fått datteren min Eira til å sove. Hun er åtte måneder. Jeg har trillet rundt i en time, to timer, jeg vet ikke helt. Hun er egentlig en veldig rolig baby, men hun liker at det er bevegelse på vogna hele tiden. Det er hyggelig å trille, men du får ikke gjort så mye hjemme.

- Du har pappapermisjon?

- Jeg starter i neste uke, for da begynner kjæresten min å jobbe. Denne uken har vi fri begge to, for å bytte roller. Så nå har jeg mye å lære.

- Hvor lenge sover Eira?

- Noen ganger bare en liten dupp på en halvtime, andre ganger tre-fire timer, det varierer.

- Men det blir fint å være pappa på heltid?

- Å ja, men jeg er også litt nervøs. Kjæresten min har gjort en så fantastisk jobb. Jeg er redd jeg ikke klarer det like bra. Jeg tror kanskje at mor og barn har en veldig spesiell forbindelse.

- Det går helt sikkert bra. Det er en fin tid å ha pappapermisjon på.

- Jeg ser frem til det. Du har ikke slike rettigheter i andre land. I Sør-Afrika har pappa to ukers permisjon, men det er bare for å støtte mor når hun kommer hjem fra sykehuset. Det er bra at vi fedre lærer hvor mye arbeid det er med baby.

- Hvordan havnet du her i Trondheim?

- Min kjæreste er herfra. Hun var på ferie i Jeffreys Bay i Sør-Afrika hvor jeg bodde. Hun jobbet i en bar hvor jeg brukte å gå. Vi møttes der og ble forelsket. Etter tre uker flyttet vi sammen. Hun skulle være på ferie i tre måneder, men ble i åtte.

- På grunn av deg?

- Ja. Så bestemte vi oss for å reise sammen, vi dro litt rundt i Europa. Vi var sammen døgnet rundt i ett og et halvt år, det er som et ti år langt vennskap. Da lærer du fort om dette er en person du vil trives sammen med. Så ble kjæresten min gravid. Det var definitivt ikke planlagt, men når jeg ser Eira nå, så ville jeg ikke forandret på noe.

- Hva drev du med før pappapermisjonen?

- I Sør-Afrika bodde jeg bare noen meter fra stranda, jobbet som kelner om vinteren og gartner om sommeren. Her har jeg jobbet litt og prøvd å lære meg norsk. Men jeg fikk en prolaps, så i vinter har jeg gått på ryggskole. Når permisjonen er over, skal jeg lære meg mer norsk, prøve å få meg en jobb, eller kanskje studere mer. Men det er vanskelig å planlegge, for vi vet ikke hvor vi er til høsten.

- Hvorfor ikke?

- Kjæresten min skal studere til sykepleier og har søkt ti steder. Det kan bli Stavanger, Oslo, Bergen eller aller helst Trondheim eller Levanger. Jeg har akkurat blitt vant til Trondheim og trøndersk og vil helst fortsette å bo her. Jeg har sagt at hvis hun reiser nordover, så blir vi igjen her. Jeg kan ikke ha det kaldere enn her. Vinteren i Norge er latterlig, fem lag med klær og så fryser du fortsatt.

- Du savner livet i Sør-Afrika?

- Jeg savner deler av det. Det er god mat, godt vær og fine folk. Men Norge er mye tryggere, og det er så mye folk her tar for gitt. Du behøver ikke se deg over skulderen. Du kan rusle rundt med musikk på ørene, jeg kan la døra til leiligheten stå åpen når jeg går i parken. Jeg liker ikke kulden, men jeg vil heller være kald enn utrygg. Jeg vil at Eira skal vokse opp her.

- Hva skal du og Eira gjøre i permisjonen?

- Nei, hva kan du gjøre med en baby? Du kan ikke gå i Pirbadet hver dag. Kanskje kan vi gå ned til sykehuset og bruke parken der. Hun kan sitte ute i sola, leke litt, mens jeg kan trene litt på apparatene der. Vi må finne oss en rutine, det er det som blir jobben nå. Men det er en ting jeg vet jeg fikser: Jeg får henne til å sove om kvelden.

- Hva er det du gjør?

- Jeg synger. Hva som helst egentig, ofte det som spilles på radio. Jeg brukte å synge og spille min musikk for henne da hun var i magen. Dette er en felles greie vi har.

- Hun liker din musikk?

- Alt mulig. For øyeblikket er Bob Marley en stor favoritt. Jeg vet ikke hvorfor. Hun hører på mye electric også. Musikk snakker alle språk.

- Men hva slags språk snakker du med henne?

- Både norsk og engelsk, men veldig basic norsk. Jeg leser barnebøker med henne. Hun kan nok mer norsk enn meg allerede. Når hennes mor snakker til henne, så forstår hun mer enn meg.

- Ikke enkelt å lære norsk?

- Dialektene er vanskelige. Kjæresten min har familie fra Stavanger. Det tok meg lang tid å forstå «det går bra». Eller «rødvin». De skarrer. Jeg trodde de snakket fransk.

- Mye som er annerledes her enn i hjembyen?

- Folk er veldig lukket. I Sør-Afrika kan du bare sette deg ned og prate med dem du møter i parken. Her ser folk rart på deg hvis du starter å snakke, så nå er jeg stille helt til noen sier hei til meg. Men når nordmenn drikker er de veldig vennlige, de vennligste jeg har møtt. Kanskje dere skal senke alkoholprisene, så blir folk lykkelige hele tiden?

- Hva er det merkeligste med Norge?

- At butikker stenger på søndager. Norge er et liberalt land, men hele samfunnet stenger på søndag på grunn av at dette er en religiøs dag. Og så synes jeg det er rart med dette politiske partiet på høyresiden som vil forby hijab på skolen.

- Har familien din møtt Eira?

- Nei, vi tenkte å reise i desember, men da ble hun syk. Jeg vet ikke når vi får det til, men det blir en dag. Det er altfor dyrt for familien min å besøke oss her. I Sør-Afrika tjener du 25 kroner dagen. Jeg sparte i tre måneder, og da hadde jeg nok til å være i Norge i ei uke. Og da drakk jeg ikke alkohol. Det er nok vi som må besøke dem.

- Du har lært at norske babyer sover ute?

- I Sør-Afrika sover vi gjerne under et tre eller en parasoll på stranda i lunsjpausen. Men å sove ute midt på vinteren, det er rart for meg. Første gang jeg så det, syntes jeg det var galskap.

- Hva gjør du om ti år?

- Forhåpentligsvis har jeg min egen farm. Jeg hadde en plan om å kjøpe en gård i Sør-Afrika, og drev og sparte penger. Det virker så fint å ha jord selv, og å kunne dyrke mat. Men det er så kaldt i Norge. Kanskje Spania?

- Hva skal du gjøre etter permisjonen?

- Jeg ville likt å surfe, men for å være ærlig, tror jeg ikke det vil skje. Jeg må lære mer norsk, prøve å få meg en jobb eller kanskje studere. Kanskje vi havner i Stavanger, jeg har hørt at det skal være fint å surfe der.

- Men de snakker så vanskelig der?

- Men de har mye mer sol, varmere vær. Og så er det billigere å bo der. Så jeg tror jeg håper på Stavanger.

Her kan du lese flere benkemøter i Ukeadressa.