Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 81: Stivnet representasjon av litterær heltinne, som kanskje har levd. Er plassert der hun av og til kom til byen sammen med sin firbente venn og hjelper.

Spørsmål 82: En reisende frue på vannet mellom Trondheim og ytre strøk med et karakteristisk akterspeil. Mot betaling tok hun mange i sin favn.

Spørsmål 83: Sesongavhengig sted for fast og flytende, der det på fransk var fint å se. Eksisterer ikke mer, fordi området skulle brukes til andre flytende formål.

Spørsmål 84: En tid en av de største i sitt slag. Begynte med å lage prosaisk hjelpemiddel for hus og hjem, og hjelpemiddelet er gjenspeilt i navnet. Utviklet seg til en omfattende virksomhet med nye og avanserte produkter for både kontor og hjem. Ble også en del av dataeventyret. Nå er det boliger der de produserte.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 21:

Spørsmål 77: Var et av de viktigste årstidsbestemte arrangementene med flere øvelser for fysisk aktivitet i Norge i mer enn 50 år. Kunne sammenliknes med parallell begivenhet ca 50 mil lenger sør. Den eksisterer fremdeles.

Gråkallrennet

Gråkallbakken ca. 1910–1915.

Tidligere var dette rennet en årlig skihoppkonkurranse arrangert av Trondhjems Skiklub, første gang i 1899. Navnet ble offisielt i 1905. Fra 1907 ble rennet en del av Vinteridrettsuken i Trondhjem, og etter hvert utvidet med langrenn og kombinert. Allerede i 1907 var Kong Haakon 7. første gang til stede under rennet. Hovedlandsrennet var her første gang i 1912, så i 1916, 1921, 1925, 1930 og 1932, I 1930 ble jubileumsfestlighetene innledet med hovedlandsrennet, der kronprins Olav var til stede. I 1946 var 25.000 tilskuere til stede ved det første Gråkallrennet etter krigen. Etter 1956 ble rennet deklassert til distriktsrenn, mistet etter hvert sin betydning og opphørte til slutt.

Holmenkollrennet har imidlertid klart å overleve som den årlige internasjonale skifesten i Norge.

Gråkallbakken er navn på flere hoppbakker i sørøstkråningen av Gråkallen, mellom Skistua og Vintervatnet. Den første Gråkallbakken var lagt naturlig i terrenget uten stillas, med unnarennet som endte på sletta like ved Skistua. På 1950-tallet ble det bygd en ny og større bakke ned mot Vintervatnet, en 70-meters bakke. Den ble nedlagt som hoppbakke allerede på 1960-tallet, fordi det viste seg at den var sterkt utsatt for vind. Mange renn ble avlyst av den grunn. Enkelte hoppere hadde stygge fall på grunn av vinden. De som var godt kjent med forholdene i området, hadde advart mot å bygge bakken akkurat der. Traseen til den første Gråkallbakken er bygd om til fristil og kulekjøring.

Spørsmål 78: Opprinnelig den lengst oppe i denne kategorien. Ble sted for dem som ville ha god luft, og for dem som hadde god råd til tidsavgrenset opphold. Her var det også dyr som ikke hørte hjemme i området. På grunn av varme flere ganger eksisterer det ikke lenger, men navnet er der like fullt.

Fjellseter

Keiser Wilhelm og de kongelige med følge ankommer Fjellseter. Bildet er tatt i forbindelse med Kroningen 1906.

Opprinnelig var det seter her fra 1700-tallet, den høyest beliggende plassen i Bymarka. På slutten av 1800-tallet ble det bygd ut til et populært utfartssted for skiløpere. Før Skistua ble bygd, var den det faste møtestedet for Trondhjems Skiklub. På grunn av godt klima på dette stedet ble det etablert høyfjellssanatorium her, åpnet i 1899 og bygd i sveitserstil. De opprinnelige seterbygningene ble revet. Arkitekt var Axel Guldahl d e. Det ble brukt som høyfjellshotell fra 1912. Rett nedenfor ble det bygd et anneks i samme stil, kalt Sporten.

Her kunne gjestene bl a ta tur med reinsdyr og slede om vinteren. Det var vanlig å ta selebre gjester hit når de besøkte Trondheim. Keiser Wilhelm pleide å dra hit når han var på sine årlige besøk inn Trondheimsfjorden. Flere av kroningsgjestene i 1906 besøkte også Fjellseter.

Bygningene brant i 1917, og hotellet ble bygd opp igjen først i 1929-30, og da i funkisstil. På nytt brant det i 1946 og er etter det ikke bygd opp igjen. Nå er det parkeringsplass og kapell her, samt Freidigs sportshytte.

Spørsmål 79: Dro fra en kunstnerisk virksomhet til en annen og ble nr 2 der, men med en helt annen funksjon. Flyttet fordi nr 1 ville. Kunne i den nye funksjonen bruke mye erfaring fra den første, og gjorde det.

Jan Voigt

Jan Voigt ved Ringve museum med en arabisk Oud i 1966.

Jan Voigt (1928-97) var skuespiller ved Trøndelag Teater da Victoria Bachke ved Ringve musikkhistoriske museum hyret ham som sin medhjelper i 1963. Han var en habil musiker og hadde vært omviser der tidligere. De to var derfor godt kjent med hverandre. Han var også programleder i enkelte underholdningsprogram i NRK fjernsynet på den tida.

Victoria Bachke døde i 1963, og Jan Voigt tok over som direktør. Det lå nok i Victoria Bachkes kort at han skulle det. Han var direktør fram til han etter eget ønske gikk av i 1993. Han fikk være med på å utvikle museet videre etter Victoria Bachkes linje til det nasjonale musikkhistoriske museet det er blitt. Sin bakgrunn som skuespiller og oppgave som nasjonalt kjent programleder, var en god ballast for å bygge museet til et viktig nasjonalt museum og gi det den sentrale posisjonen. I tillegg var han aktiv, sammen med professor Olav Gjærevoll, i å etablere den botaniske hagen på Ringve.

I 1984 utga han en biografi om Victoria Bachke. Han var vel en av dem som kjente henne best.

Jan Voigt flyttet inn på Ringve gård, og overtok boligen som Victoria Bachke hadde fått satt opp innerst på gårdstunet. Han bodde der så lenge han var direktør.

Spørsmål 80: Den lengste og bredeste i sin kategori. Gjør det enkelt å komme til og fra mangt og mye i sør.

Kroppan bru

Kroppan bru er både den høyeste, lengste og breieste brua over Nidelva.

Denne brua leder E6 sør mellom Sluppen og Kroppan over til Okstadbakken i en høy og brei trase. Brua er navngitt etter gården Kroppan, som lå på den langstrakte ryggen mellom Leirelva og Nidelva der de to møtes, og der det søndre landfestet til brua er. I Nidelva rett ned for der gården lå, er et av de mest kjente laksevaldene i elva, Kroppanhølen, som gjerne blir leid også av utenlandske, velstående laksefiskere. Gården Kroppan var en av de aller eldste gårdene i Tiller, den ble ryddet i merovingertida i perioden 570-800 e Kr. Bygningene ble revet og gårdsdriften opphørte da veisystemet og brua ble bygd på 1970-tallet. Valdet er imidlertid fremdeles eid av Kroppanfamilien og dens etterkommere.

Brua er bygd som to separate bruer som går parallelt med hverandre. Den østlige brua ble bygd først (åpnet i 1975) og var for både nord- og sørgående trafikk. Den er 388 m lang og har 10 spenn. Da den vestlige brua ble åpnet i 1990 (406 m lang og med 11 spenn), ble de to bruene tatt i bruk for henholdsvis nord- og sørgående trafikk. Begge har fire kjørebaner. Kroppan bru er derfor både den høyeste, lengste og breieste brua over Nidelva.

Vinner av forrige ukes rebus ble:

Helge Nielsen, Trondheim. Vi gratulerer! Premien kan hentes i resepsjonen i Adressahuset.

Alle ukevinnerne er med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på