Bildet heter «Lys». Den fotografiske gjengivelsen du ser på denne avissiden gir en annen bildefølelse enn om du står foran selve maleriet. Det er ikke bare på grunn av størrelsen at bildet oppleves helt annerledes. Opplevelsen av maleriets overflate, muligheten til å se detaljene, er borte. Men også lyset i rommet påvirker opplevelsen. Bildet virker ikke på blikket alene, men vil alltid være i samspill med rommet det henger i, hele spekteret av lys, luft, former og farger. Om man eksempelvis googler dette maleriet, varierer faktisk bildegjengivelsen fra det dypt, nesten sennepsgule via oker til det mest blendende gulhvite.
Men om du ser bort fra eksterne faktorer og snakker om dette bildet som noe «i seg selv», er det nesten som om bildet har sitt eget lys. Hvordan? Over hele flaten ser man nesten utviskede penselstrøk. Disse blander farger og linjer sammen, som når du myser i sterkt sollys, slik at konturene blir omgjort til vibrerende, slørete fargefelt som liksom smitter over på hverandre.
Bildet holdes oppe av noen gule felter i tre av hjørnene. De to hvite feltene nederst leder blikket inn mot midten, kanskje mot et forsvinningspunkt over den hvite smale horisontale linjen, som glir over i rødt helt til høyre. Bildet er virkelig bygd opp! Bare snu bildet og se hvordan det kan gi inntrykk av å ramle sammen til en sammenpresset masse!
Mellom de tyngre fargeflatene er det nesten som om noen lysere felter bryter frem. Figurene oppløses, og lyset dominerer. Men noe interessant skjer: Det er det røde, det gule og det lilla som her får frem det lyse, nesten hvite! Hun har med andre ord malt lys med farger som ikke bare er lyse. Her nærmer vi oss noe helt essensielt. For uten lys opplever vi ingen farger. Da er de der i mørket, avskrudd, frikoplet og uten effekt. I dette bildet er det fargene som får frem fornemmelsen av lys.
Bildet oppleves harmonisk, dust og mykt. Det er mektig blendende, men det oppstår ingen kamp mellom form og farge. Her knuger ikke mørkt mot lyst. Her vises samspillet mellom lys og farge. Energisk, men på samme tid gjennomtenkt, artikulert av en kunstner som her ikke kunne ha satt en mer åpen, men treffende tittel: Lys!