Dagens blå synagoge ble bygd som endestasjon for Størenbanen, som åpnet i 1864, men som bare 20 år senere fikk sin trasé lagt på vestsiden av Nidelva og ut til det nye stasjonsområdet på Brattøra.
Stasjonsbygningen og perronghallen til venstre ble tatt i bruk til andre formål, langt fra den opprinnelige hensikt og funksjon.
Stasjonen ble en tid etter nedleggelsen i 1884 kjøpt av byggmester Hans Kunig (1854-1939), som i mange år hadde kontor her og brukte en del av stasjonsområdet til trelasttomt. På bildet fra 1917 kan navnet hans ses på veggen til høyre for sideinngangen. Broren, arkitekt Johan Fredrik Kunig (1864-1953), kjøpte perronghallen og fikk den bygd om, før den ble overtatt av Godtemplarbevegelsens «Loge Dag», som var stiftet i 1899. Ved eiendomskjøpet hadde losjen opprettet eierselskapet «Dags» Bygningssamlag, som ble stående som formell eier.
Losjen drev avholdskafeen Café Dag, i tillegg til at det énetasjers forsamlingslokalet ofte ble leid ut til konserter, musikkøvelser, møter og basarer gjennom flere år. Høsten 1916 ble det gjort avtale om salg av «Perronhallen» til Frelsesarmeen, som i lengre tid hadde vært ute etter et større forsamlingslokale i byen. Armeen startet en pengeinnsamling for å finansiere kjøpet, og gjentok dette i 20-årene med sikte på en ny ombygging av perronghallen, som ble foretatt i 1930. Loge Dag flyttet i 1917 til Tordenskiolds gate 2.
Stasjonsbygningen ble i 1924 solgt til Det mosaiske trossamfunn i Trondheim og omgjort til byens jødiske synagoge. Lenger sør på stasjonsområdet var både lokomotivstallen og jernbaneverkstedet i 1897 solgt til den katolske menigheten og ombygd henholdsvis til kirke og prestebolig.
Ved den gamle stasjonsbygningen gjorde Prinsens gate lenge en knekk og fortsatte i retning av den gamle jernbanebrua, som var bygd i 1862 og ble omgjort til vanlig kjørebru da togtrafikken ble avviklet i 1884. Denne tydelige vinkelendringen beholdt Prinsens gate helt til den nye Elgeseter bru åpnet i 1951, da med Prinsens gate i rett linje mot sør.