Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 89: Den eneste tørre, sammenhengende forbindelsen over en våt grense til naboen i sør.
Spørsmål 90: Blidspent og med hendene fulle, midt i byen. Hilser døgnet rundt på alle som passerer. Er til heder for dem byen liker spesielt godt.
Spørsmål 91: Først var den høy og luftig. Så ble den lav og unnselig. Først var den for metallbasert kjøring. Så ble den for gummibasert kjøring. Men føttene har alltid vært de samme, selv om de er konstant våte.
Spørsmål 92: Den beste i sitt slag for ankomst fra vått til tørt før byen fantes og mye brukt også seinere. Men det er lenge siden den ble brukt til det opprinnelige formålet, og nå er det heller ikke mulig. Den vises ikke lenger.Spørsmål 85: Liten, men markert virksomhet som siden det 18. århundre har gått i en uavbrutt rekke. Det vises på husfasaden. Har hatt nasjonalt ansvar for symbolsterke gjenstander.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 22:
Møllers gullsmedforretning
Gullsmedfirmaet ble opprettet i 1770 av Engelbreth Møller. Han var sønn av en herredsskriver på Jylland, og flyttet til Trondheim i 1759 for å bli lærling hos gullsmed Friis. Hans sønn Knud sørget for stor omsetning ved å være på markeder i regionen. Han investerte i eiendommer i byen, og bygde dermed opp en betydelig formue. Han var oldermann i gullsmedlauget. Siden Møller startet gullsmedvirksomheten i 1770, har firmaet vært eid av en og samme familie. I dag er det 7. generasjon som driver firmaet, Bjarne Engelbreth Møller. Den er i dag Nordens, og muligens også Nord-Europas eldste gullsmedbedrift.
De holdt først til i Prinsens gt, så i Strandgt (i dag: Olav Tryggvasons gt). I 1879 bygde de det som i dag kalles Aspaasgården i Dronningens gt 28. Der hadde de verkstedet, og utsalget var i Nordre gt 12. I 1910 kjøpte de den toetasjes tregården i Munkegt 3, og der har de siden holdt til. På fasaden står det «Sølvsmede FAR og SØN uafbrut fra aar 1770».
De startet produksjonsbedriften Kunst og metallindustri, som til omkring 2000 holdt til i Klostergt, med omfattende og allsidig produksjon av kunsthåndverk i metall. På det meste hadde de ca 50 ansatte. Denne virksomheten er nå flyttet til lokalene bak butikken i Munkegt, og heleid av Møllers gullsmedforretning.
Gullsmed Møller hadde ansvaret for vedlikehold av kronregaliene fra 1945 og til de ble flyttet til dagens utstillingslokale i kjelleren i Erkebispegården.
Spørsmål 86: Den absolutt eldste traseen for målrettet landbasert transportaktivitet på Nidarnes. Ikke planlagt, oppstått ut fra naturgitte forhold, som gjorde at den ikke kunne være gjennomgående. Følger i dag samme trasé, men med en annen utforming og med helt andre omgivelser. Navnet i dag viser til handelsvirksomhet, men det er det nå lite av.
Krambugata
Den var den første gatetraseen i Trondheim og var tråkket opp på den tida byen ble grunnlagt. Den kom nordfra parallelt med elva og på høyden av tangen ut til bryggene og båtplassene mellom elva og Lona. Lona var ei innelukket elvebukt (ei lon) med innsnevret forbindelse til Nidelva, omtrent der Kongens gates allmenning er. Traseen fulgte den naturlige forhøyninga nordfra på tangen, og stoppet der, siden den ikke kunne passere Lona. Traseen har gått praktisk talt samme sted hele tida, og vi ser også i dag at den har et kroket løp som gjenspeiler nettopp de opprinnelige naturgitte forholdene. I dag er Krambugt brolagt. Navnet gjenspeiler nok en livlig handelsvirksomhet her i flere hundre år.
Bryggene ved Lona ble avdekket under utgravingene øverst i Søndre gate i 1970-71. Da kom det også fram flettverksgjerder som viste eiendomsgrensene for bryggene og husene ned til Lona. Lona var grunn og den grodde igjen i løpet av et par hundre år, både fordi landet hevet seg og fordi avfall o l fylte opp bukta.
Spørsmål 87: I nyere tid er det nå den tredje på dette området. Den første av de tre var opprinnelig for flat jord- og metallbundet formål, så bygd om for en mer oppadrettet virksomhet. Om den andre ble det sagt at den så ut som den var laget for den førstes første formål. Den tredje ser ut som det den skal være.
Den katolske kirke
Kirka ligger rett nord for Elgeseter bru på Kalvskinnet. Den tredje ble ferdig bygd høsten 2016.
Den første som ble tatt i bruk på dette området, var bygd som lokstall for Størenbanen og tatt i bruk i som det i 1864. Denne stasjonen ble nedlagt allerede i 1884 da jernbanelinja sørfra ble ført over Marienborg, Nidareid og til Brattøra.
Lokstallen ble bygd om og innviet som katolsk kirke i 1902. Da den ble etter hvert for liten, ble den revet og erstattet av nytt kirkebygg, innviet i 1973 (arkitekt Per Kartvedt). Den hadde en kubistisk form og mye bruk av glassvegger. Derfor sa gjerne katolikkene i Trondheim etter den var bygd ferdig: «Før hadde vi en lokstall som så ut som ei kirke. Nå har vi ei kirke som ser ut som en lokstall!» Den andre ble revet i 2014, både fordi den var blitt for liten og den var i dårlig stand. Ny kirke bygd, innviet 19. november 2016. Dagens kirkebygg er tegnet av Eggen arkitekter i Trondheim.
De som kommer inn til byen sørfra over Elgeseter bru, blir møtt av to domkirker: Nidarosdomen mot øst, og den nye katolske kirke, St Olav katolske domkirke mot vest. Katolikkene nevner gjerne at Nidarosdomen opprinnelig ble bygd som katolsk katedral! Symbolsk er det jo et poeng at den som kommer inn i kirkehovedstaden, blir møtt av en portal av domkirker – en katolsk og en protestantisk!
Den første katolske kirke bygd etter reformasjonen ble imidlertid satt opp på Ilevollen og tatt i bruk i 1881. Den var bygd som del av St. Elisabeths hospital, som ble oppført 1877-80.
Spørsmål 88: Der de ble glade da de første gang så det de hadde kommet for. Kan være flere steder.
Feginsbrekka
Fegin = den glade, lykkelige, brekke = bakke, dvs «Bakketoppen der en blir glad» – latinsk form Mons Gaudii, det stedet en første gang ser målet for sin pilegrimsreise. Både Jerusalem og Roma hadde sine Mons gaudi, fjell eller høyder. I Trondheim var målet Nidarosdomen. Likevel er det noe uklart hvor dette utsiktsstedet kunne være. Det avhang også av fra hvilken kant en kom. Den vanligste atkomsten var sørfra og over Byåsen, og derfor har vi gjerne knyttet det til dem som kom derfra. Et mulig sted kan være på toppen av Steinberget, slik det er beskrevet i Sverres saga. Men det kan godt være at det var lenger sør.
Vinneren av forrige runde ble:
Elisabeth Laukholm fra Trondheim. Vi gratulerer.
Alle ukevinnerne er også med i trekningen av en hovedpremie i forbindelse med Adresseavisens jubileumsdag 3. juli 2017.