Men det startet ikke bra for amerikanerne. Under president Eisenhower hadde de satt seg som mål å sende opp verdens første satellitt. Stor var overraskelsen da Sovjetunionen 4. oktober 1957 sendte opp Sputnik 1, den første kunstige satellitt i bane rundt jorden. Sputnik-sjokket ble romfartshistoriens Pearl Harborfor USA. For å samle den sprikende romvirksomheten ble Nasa, National Aeronautics and Space Administration, etablert i 1958.

Nasa skulle være ansvarlig for det sivile romprogrammet, romfart og romforskning, og var direkte underlagt den føderale regjeringen. Sputnik-sjokket førte også til at amerikanske skolebarn måtte pugge mer realfag.

Fascinert: Romferdene vakte voldsom interesse over hele verden. På bildet fra Kennedy Space Center er Belgias kong Baudouin og dronning Fabiola blant tilskuerne til oppskytingen av Apollo 10.

Sputnik-sjokket

Amerikanerne måtte tåle nok et nederlag da Jurij Gagarin i april 1961 ble det første menneske i verdensrommet, og til å gå i bane rundt jorda. Bare måneder etterpå lanserte den ferske presidenten, John F. Kennedy, sitt hårete mål: USA ville sette et menneske på månen før tiåret var omme. Romkappløpet hadde fått en mållinje. Pengene flommet. Bare byggingen av Panama-kanalen var et dyrere prosjekt i fredstid for USA.

Mercury het Nasas første program for bemannet romfart. Poenget var å finne ut om mennesker tålte å være i rommet og kunne returnere helskinnet til jorda. Etter seks ferder overtok Gemini-programmet som sendte to astronauter i samme romfartøy. Edward H. White var den første amerikaner som spaserte i rommet 3. juni 1965, men også denne gang var USA på etterskudd. Flere måneder tidligere hadde Sovjetunionens Alexei Leonov gjort det som førstemann på Voskhod 2. Legendariske Leonov kommer for øvrig til Trondheim under Starmus-festivalen.

Selv om den kalde krigen fortsatte, klarte USA og Sovjetunionen på 60-tallet å bli enige om Outer Space Treaty som forbyr utplassering av masseødeleggelsesvåpen i verdensrommet. Noen konvensjon som forbyr militarisering av rommet, finnes imidlertid ikke.

Vant kappløpet

Apollo var Nasas program for å sette det første menneske på månen. Sovjetunionens parallelle program het Sojus. Starten kunne ikke vært verre for amerikanerne. Edward D. White og to andre astronauter omkom da Apollo 1 tok fyr under trening. Med Apollo 8 klarte de å gå rundt månen.

Romvirksomheten handlet om mer enn månen. Det var stas for Sovjet å ha den første romsonden som passerte Mars, og amerikanerne var først forbi Venus. Men i folks øyne kunne ingenting matche å være førstemann på månen. 20. juli 1969 fikk amerikanerne sin store triumf. Neil Armstrong og Buzz Aldrin på Apollo 11 ble de første mennesker til å gå rundt i det fine støvet på månen. Det første besøk av mennesker på et annet himmellegeme.

Kennedy var for lengst borte, men Nasa hadde klart å holde hans deadline og slå russerne i kappløpet om månen. Sovjetunionen fulgte ikke etter med å sende mennesker til månen.

Stasjonert: Den internasjonale romstasjonen ISS gjør at rommet er permanent befolket av mennesker.

Fremad Mars

Hvis Viggo Valle fra Påskelabyrinten på NRK spør Nasa «Kor ska vi reis», er svaret Mars.

- Tidlig på 1970-tallet var storhetstiden for spektakulær bemannet romfart over, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter.

På 90-tallet var den kalde krigen over og partene var blitt såpass venner at de bestemte seg for å bygge en felles romstasjon, International Space Station. I våre dager er ikke forholdet mellom de to store romfartsnasjonene så godt lenger, men ISS lever videre. Nasa driver sin utforskning av det dype rom med sonder og roboter. Nye og bedre teleskoper og måleinstrumenter gir stadig mer innsikt i universet. Nasa har en plan om å styre en asteroide inn i bane rundt månen og sende astronauter dit for å utforske den. Det langsiktige målet for romfartsorganisasjonen er bemannet romfart til Mars, den røde planeten.

Kortreist romfart

Romfarten dreide mot mer matnyttig og jordnære baner. I dag kretser 1400 aktive satellitter rundt jorda. Alle mobiltelefonene våre har GPS-mottakere som kommuniserer med satellitter, og værsatellittene gir oss viktig informasjon om vær og klima. Romferja kunne ikke ta oss til månen, som de mektige Saturn V rakettene. Ferja egnet seg best til å frakte bygningsarbeidere og byggematerialer til den internasjonale romstasjonen, ISS. I dag samarbeider de gamle fiendene USA og Russland, og andre, om romstasjonen. Faktisk var amerikanerne så raske med å skrote romferja at de ikke lenger har skyss for sine egne romfarere til romstasjonen og må haike med russiske raketter.

USA og russerne er langt fra alene om å utforske rommet. Ikke minst har Kina ambisiøse planer.

Nasas mandat er ikke bare å vende blikket utover. Observasjoner av jorda fra rommet for å studere vær og klima, og ressursovervåkning er en viktig del av oppgavene. Det kan jo være smart å ta vare på planeten vi allerede har.

Forening i rommet: Alexei Leonov, som var det første menneske som spaserte i rommet, og den amerikanske astronauten Donald Slayton hadde et møte i rommet.

Ubemannet i det dype rom

Samtidig med den matnyttige romvirksomheten nær jorda, har man fortsatt å utforske verdensrommet med instrumenter og ubemannede farkoster. I 2015 passerte New Horizons-sonden Pluto, den ytterste planeten i vårt solsystem. Nasa har rånere som durer rundt på Mars, vi har klart å lande på en komet og funnet planeter rundt nesten alle stjerner i nærheten av vårt solsystem. Myriader av data er registrert med teleskoper og andre instrumenter. Et sted mellom 50 og 100 romsonder er på ferd ute i rommet, ESA har et titalls og Nasa omkring 30.

- Under romkappløpet ble det tatt store sjanser. Noen risikoer visste man om, andre ikke. Det var en voldsom entusiasme bak måneferdene. Men månen er egentlig et ganske kjedelig sted. Mars er mye mer spennende. Der finnes vann i form av is, det er litt atmosfære der og mer tyngdekraft enn på månen. Mars er mer spennende fordi det kan har vært liv der for milliarder av år siden, sier Terje Wahl.

Ny kjemperakett

Amerikanernes planer er å reise bemannet til Mars en gang i løpt av tiåret etter 2030. Nasa er i gang med å bygge en ny muskelrakett i klasse med de gamle Saturn V-rakettene som løftet Apollo-romskipene. Wahl tror det kan være mulig å bygge en koloni på Mars og ha drivhus der. Kosmisk stråling er kanskje den største utfordringen.

- Månen er blitt mer interessant igjen på grunn av Mars-ferden. Mange vil opprette en slags romstasjon der. Månen kan være et fint treningsfelt for en Mars-ferd. Noen har også ment at månen kan være en kjekk «bensinstasjon» på veien til Mars.

Romfart fra månen?

Jordas tyngdekraft og tykke atmosfære gjør det svært ressurskrevende å sende opp raketter. Hvis man kunne skutt opp en rakett fra månen, ville det vært svært mye mer effektivt og gitt en langt høyere hastighet.

- Kanskje kan vi bygge en rakett av materialer fra månen og drive den av hydrogen og oksygen fra isen på månens sørpol, sier Wahl. Han minner om at Roald Amundsen gikk til Sørpolen i 1911, men at det gikk nesten 50 år før noen opprettet en forskningsstasjon der.

- Kanskje vi får en parallell utvikling for månen, undres Terje Wahl.

Siden det kjempemessige Hubble-teleskopet ble plassert i rommet, har det kommet en drøss med ulike og mer spesifiserte teleskoper. Snart skal James Webb Space Telescope ta opp arven fra Hubble med å lage pene bilder fra det dype verdensrommet.

Privat romturisme

Både Elon Musk og Richard Branson satser på romturisme. Så langt har rakettene deres bare fraktet gods, men en godkjenning for persontransport er trolig nær forestående. Selv om det skal holde hardt at SpaceX kan frakte to turister som betaler 85 millioner dollar rundt månen allerede neste år, er Terje Wahl overbevist om at romturismen kommer snart. Trenden er at private tar over behovet for frakt nær jorden, mens romfartsorganisasjonene ser lenger ut i rommet.

Venus er utenkelig sted for mennesker og Jupiter er for langt unna. Utfordringen er å kunne reise raskere i rommet. Mye har utviklet seg, men raketteknologien har forandret seg forbausende lite.

- Kanskje kan vi komme lenger med laser og solenergi, og kanskje er det fysikk vi ennå ikke forstår som kan utnyttes, mener Wahl. Han ser disse temaene som mest sentrale i dagens romfart og utforskning av verdensrommet:

Romturisme

Jakten på eksoplaneter (finnes kloder som vår, utenfor vårt solsystem). Kartlegging av asteroider som kan true jorda. Forskning rundt hvor voldsom sola kan bli.

Har Einstein rett? Hvor lenge holder den generelle relativitetsteorien?

Nok å undres over

- Astrofysikerne lager teorier og så prøverinstrumentmakerne å teste dem ut og finne svar, sier Terje Wahl.

- Nye teorier kommer stadig, instrumentene blir mer og mer avanserte og mulighetene til å prosessere store datamengder har økt kolossalt. Men verdensrommet er fortsatt fullt av gåter: Svarte hull, mørk materie, mørk energi, hva skjer der galakser fødes, hva foregikk før Big Bang, vil universet ekspandere i det uendelige, eller trekke seg sammen igjen?