- Bygge et hus av jord? Hm. Hvor lenge vil nå det stå? Det hadde ikke folk noe tru på, det ble ikke spådd så lang levetid. Det husker jeg, sier singsåsbygg Kari Berit Leiknes og ler.
Hun var fem år gammel da huset sto ferdig i 1955. 62 år senere står huset fortsatt støtt, og nylig ble den omstendelige restaureringen av stampjordhuset i Singsås feiret.
- Jeg legger ikke skjul på at det har kostet mye. Det har vært mange bekymringer, med alt som skulle vært gjort. Men det er godt å ha fått det til. Du skjønner at det er en idé med huset som fortjener videre liv, sier nevøen, og dagens eier av huset, Per Bjørn Foros.
Foran forsamlingen av fagfolk, venner som har vært med på dugnad, slekt og gode naboer fortalte han om en særdeles original onkel. Det var svært spesielt at en navngjeten tømmermann skulle sette opp og etterlate seg et jordhus. Alibiet var mangel på tømmer i etterkrigstida. Men nevøen mener det handlet om andre ting.
- Han ville vise at det var mulig for folk flest å bygge en bolig til overkommelig pris, og han ville bruke naturmaterialer han hadde rundt seg, sier Per Bjørn Foros.
Vist i USA
Det bygdefolket syntes var en pussig idé, er i dag et prosjekt som også vekker oppsikt utenlands.
- Bygningen er helt unik. Det er en fantastisk mulighet til å studere en såpass eksotisk konstruksjon, med materialer her fra Midtre Gauldal. Det var virkelig en oppdagelse, sier Hauke Haupts, antikvar i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Høsten 2015 presenterte han «The History and Conservation of the Liland House at Singsås, Midtre Gauldal in Norway» på Earth USA, en årlig konferanse som samler håndverkere og forskere som jobber med bygninger av jordmaterialer.
- De syntes det var veldig spennende. Dette er jo en byggemetode som er typisk for ørkenområder, langt sør. De var mest imponert over at det var en mann i 60-årene som begynte på et sånt pionerprosjekt og lærte seg alt selv. Vanligvis er det folk i 20-30-årene som gjør sånt. En sånn «self made man» blir høyt verdsatt i dette miljøet av selvbyggere, sier Haupts.
Han slår fast at den «sunne byggeteknikken» Foros hadde tro på i sin tid, er mer og mer på vei inn i moderne boligbygging i Europa.
Lærte engelsk som 81-åring
Viljen til å tilegne seg ny kunnskap beholdt Per Foros gjennom hele livet. I en reportasje i Adresseavisen 3. desember 1966, like før Foros skulle til USA, forteller journalist Hans Melien om at 81-åringen hadde «naturmetodet» seg frem til en meget god eksamen i engelsk per korrespondanse. «Han har i nesten ett kjør pratet engelsk med seg selv og lydbåndet hjemme på Liland, og nå gruer han seg ikke det aller ringeste for å konversere med innbyggerne «der over»», heter det i artikkelen.
For Per Foros var en original i ordets rette forstand. Han gikk i snekkerlære i ungdommen, samtidig som at han ble politisk interessert. Han ble medlem av Arbeiderpartiet, og var på journalistkurs i partiet i 1924, sammen med størrelser som Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl, Oscar Torp, Nils Hønsvald og Rolf Hofmoe. Etter dette ble han påsatt av Tranmæl som redaktør av Arbeidets rett på Røros. Foros var nær venn av Røros-forfatter Johan Falkberget og brevvekslet med forfatteren Mikkjel Fønhus.
Kubbestoler og fabeldyr
Huset er spekket med detaljer. Foros var en tusenkunstner som laget alt av møbler og innbo selv, alt fra den massive kubbestolen med selvportrett, via bord og hyller, detaljert treskjæring på billedrammer, til det fantasifulle fabeldyret av en krakk.
Det var også Foros' ønske at huset skulle tas vare på, i den stand det var. En viktig bidragsyter for å få dette til har vært Norsk kulturminnefond, som har støttet prosjektet over en treårsperiode.
- Dette er et ordentlig bra prosjekt fordi det er tatt vare på så mye av husets egenart, men også fordi husets historie sitter i veggene og gjenstandene her. Og ikke minst fordi det er en eier som forstår hvilke verdier han eier og har forvaltningsansvar for. Det er ikke en selvfølge, sier Einar Engen, kontorsjef for Kulturminnefondet som fordeler 95 millioner kroner i året til prosjekter landet rundt.
– Hva kan vi lære av dette husprosjektet, vi som lever i dag?
– På 30- og 50-tallet nøysomhet viktig. Med jordhusene var materialkostnader lave, og den gangen var også arbeidskostnader lave. Det var nøysomhet fra ende til annen, og samtidig god miljøtenkning. Å ta igjen noe av den tenkningen knyttet til klima, og hvordan man tenkte politisk, er en viktig lærebok for oss i dag også, mener Engen.
- Hva tror du om fremtiden til dette huset?
- Det står «hur lenge som helst», så lenge det vedlikeholdes.
Dikt på veggene
Kari Berit Leiknes, som sammen med de andre damene i Singsås bygdekvinnelag sørget for bevertningen mandag, forteller at hun mange ganger var med foreldrene på besøk til Liland. Hun forteller om en annerledes mann, som også var varm og snill.
- Han var forut for sin tid på mange vis, det en ville kalt innovativ i våre dager. Han satte i gang husprosjektet, men skrev og mente også veldig mye. Og han sto for det han mente, uten at folk klappet ham på skuldra og sa at det var bra. For det gjorde de ikke bestandig, sier Leiknes.
Et av de sterkeste minnene fra da hun var med foreldrene på besøk som unge, er diktene og ordtakene som Per Foros dekorerte veggene med. De gjør fortsatt inntrykk på besøkende. På hedersveggen i stua står «Eksempelets makt», hvor Foros åpner med «Det er jo så sant/som det ofte blir sagt/at ingenting virker/som eksemplets makt». «Bli sjöl som du preker/de andre skal være,/så blir du eksempel/til lykke ære», avslutter han.
- Jeg liker det veldig godt, og det er verdt å tenke over. Jeg har tenkt å lære meg de strofene utenat, sier Johanna Henriksson.
Hun har tilbrakt mange timer med å stampe ny jord inn i sprekkene som hadde dannet seg på sørveggen av huset. En stor og tidkrevende jobb, ifølge Henriksson. Hun er egentlig tømrer og er med og driver firmaet Bygningskultur på Røros, hvor hun fortrinnsvis arbeider med gamle hus.
«Sju-kilos-sleggen»
Nå synes Henriksson det er både godt - og litt vemodig å være ferdig med prosjektet.
- Det er en god atmosfære i huset. Han var en skrue, men jeg tror jeg kunne gått godt overens med ham. Det er fascinerende å se bredden i det han lagde, fra de grove arbeidene til det som er på lupenivå, sier hun.
I diktet «Hilsen fra Liland i Singsås», publisert i diktsamlingen «Ved høvelbenken», beskriver Foros sin egen bolig, vel vitende om skepsisen til huset av jord:
«Velkommen til Liland! / Jeg tar konsekvensen / av all min reklame / for jord-residensen. / I fall du vil føle / på styrken i veggen, / så låner jeg villig / ut sju-kilos-sleggen».
Nevøen Per Bjørn Foros er svært glad for at onkelens livsverk nå er rehabilitert. Han understreker at prosjektet ikke er for personlig vinning eller oppmerksomhet, men i respekt for mannen, stedet og ideologien.
- Huset skal stå som et monument over hardt arbeid og et nøysomt liv.