Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.
Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Ukens oppgaver:
Spørsmål 105: Bebodd av en som var opptatt av spesielle perioder i Trondheim og fortalte mange om det. En av dem han fortalte om, ga navn til huset. Der bodde han så lenge han levde. Nå bor det andre der med tilsvarende yrke, men bare i hver sine avgrensete perioder.
Spørsmål 106: Minne over ei bestemt gruppe som hadde vært aktive på en spesiell måte i en farlig tid, ble satt opp av andre i den samme gruppa etter dette tidsrommet. Den står på et sted som ble ledig, fordi en viktig transportåre hadde forandret trase.
Spørsmål 107: Etterlengtet i mange år med omstridt unnfangelse og svangerskap og en tung fødsel, fordi det fortrengte en som var der før og som noen mente måtte få leve. Den første måtte likevel bøte med livet. Det ser ut til å være glemt nå når alle kan møtes nesten daglig til felles gleder og opplevelser.
Spørsmål 108: Et godt sted å komme til for å puste ut og få tak i vått og tørt for dem som har gått i skog og mark. Slik har det vært siden siste gang det var kroning i Trondheim. Den som sørget for det våte og tørre, har fått det steinsatt like ved. Ser ned på noe som likner noe å forsvare seg med.
Slik deltar du:
Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».
Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 26:
Spørsmål 101: Bygning som samlet mange av samme slag, men mest om natta. Noen var der for å bli bedre. De var lenge viktig for byen. Den ble langt på vei ødelagt ei natt sammen med sitt innhold, men ble satt i stand igjen og innholdet erstattet. I dag er det noe helt annet der.
Trikkhallen på Dalsenget
Den ble bygd i 1922-23 som hovedhall og verksted for Trondheim Sporvei. Hallen og verkstedet på Hospitalsløkkan ble da lagt ned. Den nye hallen lå ved endeholdeplassen av linje 2, Øen – Jernbanen, seinere Elgeseter – Lade. Den lå like ved gården Dalsenget. Hallen var ferdig da linje 2 ble forlenget fra Magnus den Godes gt i 1923. Da enretningstrikkene kom, ble det lagt vendesløyfe her og et ryggespor inn i hallen. Hallen hadde to fløyer i en V-form med felles innkjøring for begge fløyene. Verkstedet lå i søndre del. Arkitekt var Hagbart Schytte-Berg. Etter krigen bygde Sporveiens borettslag boliger for sporveisansatte like ved, øverst i Udbyes gt.
Trikkhallen lå ved grenselinja til Strinda kommune, med tanke på at sporveien kunne forlenges inn i nabokommunen til Tempe/Nidarvoll. Holtermanns veg under jernbanebrua ble senket for eventuelt å gi plass for trikken. Ellers ble det med planene, Strinda kommune var ikke interessert. I stedet ble linja forlenget østover til Fagerheim i 1958, etter at den delen av Strinda var blitt overført til Trondheim kommune tidlig på 1950-tallet.
Vognhallen ble ødelagt av brann tidlig om morgen 10. oktober 1956. Alle trikkene der gikk tapt, med unntak av en som stod i verkstedfløyen. Tre renholdsbetjenter omkom. Hallen ble bygd opp igjen umiddelbart, med betongtak i stedet for den gamle trekonstruksjonen som hadde gitt god næring til brannen. Bystyret vedtok å bestille nye trikker bare få uker etterpå. De ble innkjøpt fortløpende i løpet av to år. Hallen skiftet funksjon etter 1984 da linje 2 ble lagt ned og hallen koblet fra skinnesystemet.
Nå er hallen ombygd til kontorlokaler, primært for forskningsformål, og går under navnet Teknostallen. Universitetet hadde deler av sin administrasjon her i flere år.
Spørsmål 102: Ferdselsåre opprettet som ei rett linje la et viktig grunnlag. Trukket mellom to markerte steder som er godt synlig og har vært der lenge, det ene også før byen kom. Men da så ikke det stedet ut som i dag.
Munkegata
Gata er hovedaksen og dermed utgangspunktet for gatenettet i Cicignons byplan fra 1681. Aksen er den rette linja mellom gavlveggen til Nidarosdomens nordre tverrskip og Munkholmen. Bredden ble satt til 60 alen. Munkholmen har vært der hele tida, Nidarosdomen det meste av tida byen har eksistert. Torvet er der Munkegata krysser øst/vest-aksen; Kongens gt. Navnet ble gitt ved kongelig approbasjon av byplanen i 1681. Navngiverne er nok både munkene (kannikene) ved Nidarosdomen i katolsk tid og på Munkholmen.
Munkegata har avenypreg og er parade- og prosesjonsgate, der særlig delen mellom Stiftsgården og Nidarosdomen er framtredende. Det er spesielt knyttet til kroninger og signinger. Men den er brukt også til andre begivenheter som involverer kongelige og Nidarosdomen, f eks kongeparets 60-årsfeiring i 1997, bryllupet til Märta Louise og Ari Behn i 2002 og 25-årsmarkering i 2016 av dagens kongepars signing. Ikke minst er Munkegata hovedgate for alle togene 17. mai.
Det er mange kjente bygninger og funksjoner langs gateløpet, innrammet som allé av hestekastanjer hele veien, plantet i 1900. Målt i makt kan vi si den er den viktigste gata i byen: Nidarosdomen (kirkelig makt), Rådhuset (politisk makt), tidligere militærmakt (Distriktskommando Trøndelag og Underoffiserskolen), Katedralskolen (kunnskap er makt), Tinghuset (dømmende makt). Og ikke minst er den omkring St. Hans hvert år folkets gate med Martnan.
Fram til tidlig på 1960-tallet var øvre del fram til Torvet brolagt med ganske ujevne steiner. Det var en utfordring å gå den delen i barnetoget 17. mai, den var et mareritt å sykle på og heller ikke spesielt vennlig for bilkjøring. Da også denne delen ble asfaltert, var det neppe mange som syntes det var synd at brolegninga forsvant.
Spørsmål 103: Gammel bratt forbindelse mellom nedre og øvre del. Er i dag en snarvei uten hjul fordi den er kortere i utstrekning, sammenliknet med en annen som kom seinere. Tidligere ble den av yngre sett på som en kjedelig utfordring oppover og en tøff utfordring nedover i en bestemt årstid. Den funksjonen er lite brukt nå.
Steinberget
Er en gammel forbindelse og korteste vei mellom Ila og Sverresborg. Veien går nesten i rett linje opp fra Ilevollen og til Sverresborg, og er til dels svært bratt. Roald Amundsens v (Vestoppfarten) som ble bygd som nødsarbeidstiltak på 1930-tallet, har de samme endepunktene, men går i lange slyng som gjør forbindelsen bedre kjørbar for biler. Steinberget var fram til 1960-tallet naturlig startetappe for skiturer med skiene på nakken og glatte beksømsko som skisko på føttene – en pinefull lang start på turen for de yngste. Nedover var det imidlertid en glede, helt til det ble bestemt at det ikke var lov å renne ned på ski og postert politi stoppet gleden.
Den nederste delen gikk før direkte opp fra der Byåsveien starter. Steinberget har nå innkjøring fra nederste delen av Vestoppfarten. Tunnelinnslaget til Steinbergtunnelen er der Steinberget startet opprinnelig.
Det er forbud mot gjennomkjøring i Steinberget.
Spørsmål 104: Fra skip og sjø over skinner.
Sjøgangen
Denne brua gir en lenge etterlengtet gangveiforbindelse mellom Trondheim S og havneområdet over jernbanesporene. Den ble ferdig i 2012. Brua ligger i forlengelsen av aksen Søndre gt og Jernbanebrua. Atkomsten er via trapp og skråbane. et er personheis på hver side av den øverste delen, og det er lagt til rette for å ta med sykkel over. På Brattørsida kommer den rett ned til hurtigbåtterminalen som ble åpnet i 2013. Det er direkte forbindelse til og fra perrongene på Trondheim S via Trapphuset, som er bygd inntil brua og ligger over perrongene.
Det hele gir en god samling for kollektivtrafikken, og kompenserer på mange måter den gamle nærheten mellom fjerntrafikk, lokaltrafikk og nærbygdstrafikk, da Jernbanestasjonen og Fosenbåtene var samlet på bysida av jernbanesporene. Samtidig åpner denne forbindelsen en mye enklere og triveligere atkomst til Brattøra fra Midtbyen. Den gir også en god forbindelse til Fjordpromenaden utover til Skansen, og blir en del av den nye Midtbyrunden. Den sikrer at det i alle fall her blir en siktåpning fra byen og ut mot fjorden.
I Trapphuset er det kommet restaurant og forretninger med direkte inngang fra brua.
Brua fikk navnet etter en offentlig navnekonkurranse.
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Anne Grete Klakken fra Trondheim. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!