I utstillingens presentasjonstekst kan vi lese: «Gjennom en oppvekst i Trondheim hvor norsk nonfigurativt maleri var en del av hverdagen, ble ideen om Maleriet og Maleren plassert på en pidestall som lenge var urokkelig og utilnærmelig for ham.» Vi har altså å gjøre med kunsten og dens evne til å skape distinksjoner - måten objektene vi omgir oss med, har en status og skaper status.
Et maleri på veggen og noen objekter i metall og lær på gulvet. Maleriet viser noen linjer og firkantområder. I motsetning til mye nonfigurativt maleri, som er sluttede flater og helheter, virker det her nesten som om linjene fra vinduet og lyset utenfor skinner inn og kaster skygger på lerretet. Og i motsetning til mye nonfigurativt modernistisk maleri - der fargesterke områder ofte kan være stilt skarpt opp mot hverandre - er linjene her myke, overgangene nesten utviskede, og de sprayede primærfargene blandes til en brungul fargetone.
Koloritten korresponderer med fargen på objektene på gulvet. Hva minner objektene om? Denne materialkombinasjonen, de myke hjørnene i 90 graders vinkel og plasseringen på gulvet ligner på noe helt bestemt: møbler. Men de er ikke møbler, de er kun bruddstykker av en kjent form. Form uten funksjon. Møbelabstraksjon.
Maleriet på veggen og objektene på gulvet har noe annet til felles enn farger og former: De minner alle om noe de ikke er, noe kjent. Alle har vel opplevd hvordan et interiør man besøker - eksempelvis et nonfigurativt maleri over en stilfull og dyr sofa - har skapt en fornemmelse av klasse, av stil, av kulturell så vel som økonomisk kapital. Kunstobjekter kan tjene som statussymboler.
Og nettopp hvilke uttrykk er det her som stilles sammen? Møbler og maleri: brukskunst og design versus abstrakt maleri. Et annet, gammelt og etablert maktforhold melder seg, nemlig Kunstens selvutnevnte posisjon over kunsthåndverket. Men her er det todimensjonale maleriet og de tredimensjonale objektene like utfordrende, like myke i linjene, like interessante for øyet. De likestilles nærmest. Som linjene i maleriet, som gjør det vanskelig å skjelne det ene feltet fra det andre, viskes her kanskje også skillelinjene mellom etablerte posisjoner i kunstfeltet ut?
Her finner du alle kunstpresentasjonene fra Gustav Borgersen
