Johan Moan så tidlig lyset selv om han vokste opp i Åfjord, kommunen som innehar fylkesrekorden for størst nedbørsmengde i Sør-Trøndelag per døgn med hele 182,3 millimeter.

Professoren i strålingsbiologi har forsket på lysets virkning, sol og hudkreft i 45 år, og anses som en av verdens ledende eksperter innen D-vitaminforskning. Nå håper Moan å gi noe av kunnskapen om sola videre til folket gjennom boka «Sol og helse», som utgis på Spartacus forlag til våren.

- I motsetning til forskningsartiklene mine vil denne boka være fylt med populærvitenskapelige fakta om det som etter min mening er den viktigste enkeltfaktoren for helsa vår, nemlig sola, sier Johan Moan. Selv om han har vokst opp med mye regn på Momyr i Åfjord, er det likevel de solfylte dagene han husker best.

Men i juni var det Momyr som hadde nedbørrekorden

- Jeg har alltid tilbrakt somrene mine på Momyr og passet på å eksponere meg for det solskinnet som har vært. I barndommen ble jeg også litt solbrent, men det har jeg ikke blitt i voksen alder. Jeg har prøvd å få rimelige mengder sol på naken kropp hver bidige sommer, sier han.

Fra 1974 til 2014 jobbet Moan ved Institutt for Kreftforskning ved Det norske Radiumhospital, hvor han blant annet banet vei for livreddende lysterapi i behandlingen av hudkreft. Lenge var professor Moan alene om å hevde at lys kan helbrede kreft. Professoren har publisert over 600 vitenskapelig artikler på internasjonalt plan. Likevel syns han ikke han har fått formidlet nok om hvor mye godt sola faktisk kan gjøre. Det håper han å få gjort med boka som kommer ut til våren.

Påvirker alt livet på jorda

Store deler av boka til Moan kommer til å handle om sol og helse, men han vil også ta for seg filosofien og mytologien knyttet til sola. Professoren og forskeren lar seg aldri slutte å begeistre av lyset og ser stadig glimt av håp i ny forskning.

- Sollyset har en enorm påvirkning på alt liv her på jorda. For oss mennesker virker sola inn på to måter. Vi tar inn sola gjennom øynene og gjennom huden. Sollyset som tas inn via øynene styrer døgnet vårt. Gjennom huden produserer sola D-vitaminer som transporteres rundt i kroppen, sier Moan og legger til at det er her solas helsemessige fordeler for alvor kommer inn.

- Kroppen lager vitamin D3 når man er ute i sola. Tidligere ble mangel på dette vitaminet hovedsakelig knyttet opp mot beinskjørhet, men nyere tids forskning viser at vitaminet spiller en avgjørende rolle for immunsystemet i sin helhet. Vitaminet har en beskyttende virkning mot en rekke forskjellige krefttyper, diabetes, multippel sklerose, leddgikt og hjerte- og karsykdommer, sier han. Moan har én hovedregel når folk spør hvor lenge de skal være ute i sola.

- Jeg pleier å si at du bør være så mye i sola som du kan uten å bli solbrent. Den mest ideelle tiden å oppholde seg i sola på for å få mest effekt, er når den står på sitt høyeste. Det vil si rundt klokka ett. Men det er viktig ikke å bli solbrent, faren for hudkreft skal man ta på alvor, sier han.

Slik fikk man brunfarge i gamle dager

Manko på trøndersol

Ifølge en svensk undersøkelse fra 2016 utført av P.G. Lindqvist ved Karolinska institutet, lever kvinner som soler seg mest, lengst. Men er det så enkelt som at mer sol gir lengre levetid? Ja, mener professor Moan.

- De som har solt seg mer lever lenger. Denne gruppen er også mer utsatt for hudkreft, men til tross for dette lever de lenger, sier han. Likevel betyr ikke det nødvendigvis at sola, eller rettere sagt mangelen på den, korter ned trønderes levetid.

- Ja, trøndere og sol … Sola er bare én av mange faktorer. Det er summen av alle livsstilsfaktorene som teller i den store sammenhengen. Dårlig trøndervær kan bøtes på med et sunnere kosthold og et godt aktivitetsnivå, sier han.

Og da må vi klemme på med dette juliværet

Moan tror det kan tjene folks helse å få mer innsikt i hvordan sola virker inn på kroppen. I tillegg håper han at boka kan vekke begeistring og engasjement, og kanskje gjøre folk mer nysgjerrige på den store glødelampa over oss.

- Det gjøres stadig nye oppdagelser som understreker viktigheten av å få sol på kroppen. Nyere tids forskning viser at sola lager små nerveledningsmolekyler, reparerer nerveceller og lager et stoff som motvirker og forebygger Alzheimer og demens. I tillegg stimulerer sola produksjonen av betaendorfiner, såkalte lykkehormoner. Den påvirker også hormonbalansen i kroppen. Cellene har til og med en egen døgnrytme som reguleres av sola, utdyper Moan, som i boka også vil ta for seg sola i et historisk perspektiv.

- Jeg er opptatt av rollen planeten har spilt i både mytologi, filosofi og religion. Visste du for eksempel at den romerske keiseren Julian (331-363 e.Kr.) ville gjeninnføre sola som en egen gud? Planeten har siden tidenes morgen betydd ekstremt mye for vår eksistens. Det forundrer meg at folk flest ikke er mer interessert i sola, sier professoren. At «glødelampa» nå er på vei inn i «solminimum», en slags dvaleperiode hvor mengden solflekker og solstormer avtar, er intet nytt (under solen) for professor Moan.

- På lang sikt vil sola ese ut og sluke oss alle, og helt til slutt vil den slokne. Det er jo en gigantisk brenselsovn. Heldigvis er den bare middelaldrende ennå, og dette vil ikke skje før sola er riktig gammel. Vi har nok et par milliarder år å forberede oss på, så det er ingen grunn til panikk. Lenge før den tid vil neste istid komme. Det som skjer inni sola i dag, det vil vi ikke merke noe til før om hundre tusen år, sier Johan Moan.

Les også:

Hovedreportasjen i Ukeadressa: Armans vei til A4-livet

Portrettet i Ukeadressa: Svein Bjørge

På benken: Business på Svartlamoen

Kjøkkenveien: Pizza for de sofistikerte

Fosen-sommer: Johan Moan reiser til Fosen og barndomshjemmet Moaunet i Åfjord kommune hver sommer. Foto: Jon K. Moan
Sommer i regnet: Regntøyet brukes hyppig, men så fort sola titter frem kler professor Johan Moan av seg. Foto: JON K. MOAN