På en inntrukket og delvis skyggelagt vegg, langs sykkelparkering og busstopp, innimellom en rekke vinduer. Disse avlange formene i blant annet grønt, rødt, gult og grått er liksom blitt kappet over på midten. Ikke én eneste av dem får stå hel. Det er som om vinduene avbryter dem. Man kunne nesten ha spurt seg: Kunne de ikke ha vært skjøvet litt på eller i det minste blitt gjort litt mindre? For å få dem til å «passe inn» i tomrommene?
Men det vi her leser som tredimensjonale former - med sine snittflater og dybdegivende linjer - har jo egentlig aldri vært «hele former». Dette er ikke skulpturer som en gang har stått et annet sted, i full prakt, med rikelig rom rundt seg, hvilende i seg selv. De er laget for dette stedet, for denne veggen.
På bildet ser vi egentlig heller ikke tre store former, men flere deler som leses sammen som tre store former, slik at den ene halvdelen liksom fortsetter på andre side av vindusåpningen.
La oss se for oss en lignende vegg, men uten disse formene. Hvilken funksjon ville da vinduene ha hatt? De ville ha perforert veggflaten. Vinduene ville da ha vært åpninger i fasaden, firkantede hull som bryter opp veggen og gir den luft.
Men hva skjer så når disse formene - som altså oppleves tredimensjonale, altså med en dybdegivende effekt - plasseres på veggen mellom vinduene? Nå er det vinduene og søylene foran som blir de flate, solide og fremre områdene. Mens den hvite veggen danner bakgrunnen, som om det var et stort, hvitt rom, et rom som disse formene flyter fritt rundt i.
At denne veggen ikke nødvendigvis er den mest innbydende flaten en kunstner kan bli tildelt, er en sak for seg. Men er plasseringen av disse formene uheldig, slik jeg innledningsvis antydet? Nei, de er presise stedstilpassede og romlige kommentarer til nettopp denne i utgangspunktet nokså anonyme veggen. De er helt på sin plass.
KUNSTNER: Jon Gundersen (f. 1942).
TIDLIGERE VERKER: Bildekunstner
og billedhugger Jon Gundersen er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole.
Hans kunstneriske virke er preget av en ofte uortodoks blanding av materialer, en lekenhet som ofte har grenset mot det humoristiske, og en ustanselig interesse for form og det tredimensjonale.
Gundersen er innkjøpt blant annet av Nasjonalmuseet og Kunstindustrimuseet i København og står for en rekke kunstneriske utsmykningsarbeider over hele landet.
Han har vært aktiv både som formgiver og underviser og har hatt en rekke sentrale verv, blant annet i Unge Kunstneres Samfunn og Norsk Teknisk-Naturvitenskapelig Forskningsråd.
I 2011 mottok han Ingeborg og Per Palle Storms ærespris.