Byens puls og hjerterytme holdes i gang av de mange menneskene, av varmen, bilene, motorsyklene, barene, templene, massasjestedene og de blinkende neonlysene.  Alt som musikalsangen «One Night in Bangkok» handler om, og som har gjort Thailands hovedstad til verdens mest besøkte by.

Likevel er Bangkoks sjel først og fremst gaterestaurantene som sørger for at man når som helst på døgnet kan få seg en nudelsuppe, papayasalat eller stekt kylling med ris. Men nå spøker det for «verdens beste gatemat».

Nylig besluttet bystyret, Bangkok Metropolitan Administration (BMA), at man i store deler av byen ikke lenger kan ha gaterestauranter på fortauene.

Det har blant annet gått utover ekteparet Si og Bua Suksomchai, som i årevis har levd av å selge sin aromatiske nudelsuppe som de lager på en liten gasskomfyr. Tidligere satte de ut enkle bord og stoler på fortauet på Sukhumvit, et av Bangkoks mest populære strøk. Hver dag hadde de fullt av gjester som på hvite, blå og rosa plasttallerkener kunne spise seg mette for en tier.

Nå har ting endret seg, fordi ekteparet har vært nødt til å presse den tidligere ganske store gaterestauranten sin inn på noen få kvadratmeter bak et rekkverk ut mot gata, slik at de ikke tar opp plass på selve fortauet. Mens det tidligere var plass til mange mennesker, kan de nå kun ha åtte-ti gjester om gangen.

- Det er virkelig en dårlig beslutning bystyret har tatt, sier Si Suksomchai, som riktignok priser seg lykkelig - tross alt.

- Vi kan i det minste fortsette, fordi vi har kunnet leie noen kvadratmeter ut mot gata.

Så vi har i hvert fall et levebrød, og det finnes fortsatt mange kunder, sier han.

Mange andre har ikke vært like heldige. For bare noen måneder siden lå det rekker med gatekjøkken på denne delen av Sukhumvit, slik at man måtte sno seg fram. Nå er fortauene lett framkommelige, men også uten det pulserende livet som tidligere var så typisk for strøket.

Si og Bua Suksomchai er noen av de eneste som er igjen.

- Det er ikke som før, sier Si Suksomchai.

Både thailendere og turister elsker gatekjøkkenet i Bangkok. Nå vil myndighetene fjerne dem.

Motstridende meldinger

Bystyret har begrunnet forbudet mot gatekjøkken med at de ønsker å «rydde opp» i Bangkok og skape mer orden. Fortau er for fotgjengere, ikke gatekjøkken, mener bystyret, som samtidig hevder at hygienen i mange gatekjøkken er for dårlig.

Samtidig er forvirringen stor fordi bystyret har kommet med motstridende kunngjøringer om hvilke planer de har for Bangkok. Allerede i fjor begynte myndighetene å rydde flere gater og plasser som var kjent for sine store utvalg av gatekjøkken. I april varslet Vallop Suwandee, sjefrådgiver for Bangkoks guvernør, at de neste områdene som skulle tømmes ville være

Chinatown og backpackergata Khao San Road - to av byens mest populære turistmål.

Opprydningen skulle deretter utvides til hele hovedstaden, slik at det ved utgangen av året ikke skulle være ett eneste gatekjøkken igjen i Bangkok.

- Alle gatekjøkken skal vekk, sa Vallop Suwandee til den thailandske avisen The Nation.

Kunngjøringen skapte et ramaskrik som man sjelden har opplevd maken til, både i og utenfor Thailand. Nyheten gikk verden rundt, og plutselig kom bystyret under harde angrep fra matskribenter i Europa og USA. De anklaget politikerne for å ville ødelegge sjarmen ved byen de var satt til å lede, og renske bort hele kulturen. Kritikken fikk ekstra tyngde av at den amerikanske tv-stasjonen CNN en måned tidligere, for andre år på rad, hadde kåret Bangkok til byen med verdens beste gatekjøkken.

De kraftige reaksjonene overrasket tilsynelatende bystyret. Allerede dagen etter at Vallop Suwandee hadde kommet med de oppsiktsvekkende uttalelsene, forsikret han at planene likevel ikke gjaldt hele byen. Tvert imot ville spisestedene i turistområdene Chinatown og Khao San Road få lov til å bli, men skulle fremover underlegges strengere regler for hygiene og matvaresikkerhet. Bystyret sto derimot fast ved å forby gaterestauranter i andre deler av Bangkok, deriblant på den sentrale hovedgata Sukhumvit.

Oppmykningen skyldtes angivelig at Thailands statsminister Prayuth Chan-o-Cha hadde blitt nervøs for at et totalforbud ville stanse turister fra å komme til Thailand.

Prayuth Chan-o-Cha er tidligere general og tok makten ved et militærkupp i 2014 fra landets daværende demokratisk valgte regjering. Den gang lovet han at han som motytelse for kuppet ville sikre Thailand velstand og stabilitet, et løfte han vil ha vanskelig for å holde hvis turistindustrien, som utgjør 15 prosent av Thailands økonomi, blir rammet.

De følgende dagene kunne man høre bystyrets topprådgiver, Vallop Suwandee, samt talspersoner for regjeringen, gjenta budskapet om at gatekjøkken i de populære turistområdene Chinatown og Khao San Road ikke ville berøres av forbudet.

Nytt gatebilde: Tidligere var gaten ved Bangkoks blomstermarked fylt med små restaunter. Nå har bystyret ryddet gaten og bestemt at bygningen skal innredes med kafeer og restauranter i vestlig stil.

Skyggeøkonomi

Mens mye av debatten i utenlandske medier handlet om hvor enestående maten er i Bangkoks gatekjøkken, og hvordan disse gatekjøkkenene bidrar til å gjøre byen eksotisk, ble bystyrets oppførsel internt i Thailand heller tolket som enda et utslag av den dype konflikten som de siste årene har delt landet og vært nær ved å føre til borgerkrig. Noe forenklet kan man si at det nåværende militærregimet får støtte fra middel- og overklassen i Bangkok, mens den tidligere demokratisk valgte regjeringen hadde sin støtte i de lavere klassene som stadig utgjør det store flertallet i Thailand.

Kan Yuenyong, leder av den thailandske tankesmia Siam Intelligence Unit, ser forbudet mot gaterestauranter som militærjuntaens forsøk på å skape mer respekt for lovene og samtidig ramme politiske motstandere.

- Omtrent halvparten av Thailands økonomi er en skyggeøkonomi som aldri blir sett noen steder, sier Kan Yuenyong.

Ifølge ham er det en utbredt antakelse at mange av pengene som gatekjøkkenene tjener tilhører denne skyggeøkonomien, og at de blant annet blir brukt til å prøve å bestikke politibetjenter og andre embetsfolk slik at de skal se gjennom fingrene med manglende overholdelse av lover og regler.

- Samtidig er de aller fleste menneskene som eier gatekjøkken tilhengere av den tidligere regjeringen, sier Kan Yuenyong, og påpeker at et oppgjør med skyggeøkonomien dermed også er et oppgjør med den tidligere regjeringen.

Konsekvensen av bystyrets forbud er imidlertid at kløften i Thailand blir enda dypere, og at misnøyen med militærjuntaen blir enda større blant motstanderne.

I Chinatown i Bangkok er det fortsatt hektisk hver kveld fordi folk ankommer i hopetall for å nyte grillede reker, kokosmelksuppe, oksekjøtt i basilikum, skalldyrsalat, kamskjell stekt med chilipasta og mange andre retter som bidrar til å gjøre bydelen til en gastronomisk høyborg. Likevel er det slik at de mange rettene som svinges over bordene, ledsaget av de velkjente thailandske smilene fra turistreklamen, bedrar. Stemningen er ikke i nærheten av å være så god som det gis inntrykk av.

En av Chinatowns populære restauranter eies av en mann som bare vil ha kallenavnet «Pornsak» i avisen. Om kvelden utvides restauranten hans ut mot veien, og maten hans er populær blant både thailendere og turister. «Pornsak» har kjempet seg opp fra fattige kår, og han forakter - ja, nærmest hater - militærjuntaen.

- De tenker kun på sine egne og har aldri gjort noe bra for vanlige mennesker, sier han, og mener at forbudet mot gaterestauranter bare bekrefter det inntrykket.

- Alle menneskene som tidligere har levd av å ha et gatekjøkken, hva skal de gjøre nå? Det er mennesker med beskjedne inntekter som plutselig mister sitt eneste livsgrunnlag, men bystyret og militærjuntaen er fullstendig likegyldige til dem, sier han.

Selv om bystyret har lovet at Chinatown ikke vil rammes av forbudet mot gaterestauranter, tror «Pornsak» at det kun er et spørsmål om tid før det likevel vil komme til å gjelde hele Bangkok. Han viser til at bystyret det siste året har fjernet gaterestauranter i andre deler av byen fordi det skulle skapes plass til bygging av luksusleiligheter for den mer velstående delen av befolkningen.

I Chinatown er myndighetene i ferd med å bygge en ny T-banestasjon, og «Pornsak» tror det vil føre til en del nybygg i nærmeste fremtid.

- Så bare vent. Det blir vår tur også. De tør bare ikke si det akkurat nå fordi de er så redde for å skade turistindustrien. Men jeg gjetter på at Chinatown om få år vil være like dødskjedelig som andre deler av byen nå har blitt, sier han.

Andre svinger mellom å være optimistisk og pessimistisk. En av Thailands mest kjente matskribenter er thailandskamerikanske

Chawadee Nualkhair, som har sin egen matblogg Bangkok Gluten. Hun deler analysen om at militærjuntaen ikke bekymrer seg om

vanlige mennesker.

I kø for lunsj: - Folk ikke vil finne seg i at de i lunsjpausen må gå på restaurant, hvor de må betale tre ganger så mye for nudelsuppe som den koster i et gatekjøkken, hevder en av Thailands mest kjente matskribenter.

Trosser forbud

- De kan jo være likeglade med hva forbudet mot gatekjøkken har av konsekvenser, en junta skal jo ikke gjenvelges, sier hun.

Likevel ser ikke Chawadee Nualkhair på forbudet som et ledd i en politisk kamp, men mer et uttrykk for at militærjuntaen ganske enkelt ikke har forstått betydningen av Bangkoks gatekjøkken.

- Juntaen vil gjerne skape et bilde av Thailand som et moderne land. De har en visjon om at Bangkok skal være en ren og rettlinjet by, for slik er byer i Vesten, og da tror juntaen at de mange turistene ønsker at Bangkok skal være likedan. De har bare ikke forstått at de fleste kommer til Thailand for å få en opplevelse de ikke kan få i sine egne hjemland, sier hun.

Chawadee Nualkhair tror derfor at juntaen ønsker å utvide forbudet mot gatekjøkken til å gjelde hele Bangkok når det riktige tidspunktet kommer.

Akkurat nå foregår det imidlertid en kamp, understreker hun.

- Noen av områdene hvor forbudet allerede er innført, er i forretningsstrøk hvor folk ikke vil finne seg i at de i lunsjpausen må gå på restaurant, hvor de må betale tre ganger så mye for nudelsuppe som på et gatekjøkken, sier hun.

- Det betyr at enkelte gatekjøkken nå trosser forbudet fordi omsetningen er så stor at de uten problemer kan betale boten de får av politiet. Hvis den tendensen brer seg, er min spådom at det ved utgangen av året vil være like mange gaterestauranter i Bangkok som det pleide å være før forbudet, fortsetter hun.

Foreløpig er det likevel mest usikkerheten over fremtiden som bekymrer.

Convent Road er en av Bangkoks mest kjente gater. Her ligger de små kjøkkenene med nudelsuppe og stekt kylling med ris tettpakket på fortauet. Foreløpig har ikke bystyret utvidet

forbudet sitt til å gjelde denne delen av byen, men Winai, som ikke ønsker hele navnet sitt i avisa, men som driver en av de mest populære gaterestaurantene på Convent Road, frykter at det kun er et spørsmål om tid før også han får beskjed om å stenge.

- Hvis det skjer, flytter jeg kanskje til en annen del av byen, ellers så må jeg også finne noe annet å gjøre, sier han, mens en kvinne som står ved siden av knytter neven og skjærer en grimase.

- Drittforbud, sier hun.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter