På kaia i Ila spankulerer en andemor med sine små.

- Se på dem, sier Linda Mc Laughlin, der hun i det tilsynelatende kaoset står og venter på sightseeingbussen som skal ta henne til gruvene på Løkken.

- Slik er det å være på cruise. Jeg føler meg som en andunge i hælene på andemor.

Beskjed om å gå på do

- Vi blir fortalt når vi skal gå fra skipet, når vi skal gå ombord igjen, når vi skal av bussen og på bussen, ja til og med når vi skal spise og gå på do.

Trygt: - Som cruisepassasjerer blir du tatt hånd om fra morgen til kveld, sier Linda Mc Laughlin fra San Fransisco Bay.

Nå står Linda nok en gang og venter på klarsignal. Busser rygger, parkeres og dirigeres på den lille plassen som er til rådighet mellom lastebiler og trucker. Guidene vifter med  nummerskilt og tar hånd om hver sin gruppe.

Bussturen Linda har bestilt plass på, går til Løkken og innbefatter tur med Thamshavnbanen og lunsj på Bårdshaug.

- Slik regner jeg med å få et overblikk over byen og et inntrykk av landskapet omkring, sier hun.

Cruisepassasjerer i borgertoget

67-åringen fra San Francisco Bay er én av rundt 100 000 cruisepassasjerer som besøker Trondheim i år. De kommer i gigantskip som «Costa Pacifica» og «Mein Schiff», på små og eksklusive båter med et hundretalls passasjerer eller som Linda - på det mellomstore cruiseskipet «Pacific Princess» med plass til godt og vel 600 passasjerer, på vei fra Dover til Longyearbyen på Svalbard og tilbake igjen.

Til neste år blir det enda flere. Dessuten blir båtene liggende lenger i Trondheim.

- Vi venter 150 000 passasjerer i 2018. Fem av cruiseskipene blir liggende hos oss i over et døgn, sier Maria Kühnl, cruisekoordinator i Trondheim Havn.

Ett av cruiseskipene kommer på selveste 17. mai. Dermed får passasjerene oppleve

flaggene, bunadene og stemningen på nasjonaldagen. Og kanskje får de lov til å delta i borgertoget om ettermiddagen.

Det lokale folkelivet interesserer nemlig turistene, hva du og jeg tenker og er opptatt av og hvordan vi lever våre liv til hverdags og til fest.

Ifølge Innovasjon Norge er det nettopp her et gap mellom turistenes forventninger til norgesferien og erfaringene hos dem som har vært her. Turistene ønsker i større grad å møte en hyggelig lokalbefolkning!

På trøndersk hjemmebesøk

- Vi vil gjerne ha kontakt med folk som i neste sesong kan tenke seg å åpne hjemmene sine for utenlandske cruiseturister, forteller Maria Kühnl.

I Trondheim er konseptet nytt. Men i byer som Ålesund og Stavanger har de tilbudet «home visit».

- Det er populært, og agentene etterspør det også her, forteller Maria.

- Vertskapet må kunne snakke engelsk. Kan du for eksempel tysk, fransk eller spansk i tillegg, er det kjempefint.

Noen spesielle krav til boligen blir ikke stilt. Som Maria sier: Det kan være gammeldags eller moderne, hus eller blokkleilighet. Men vertskapet bør ikke bo altfor langt fra sentrum, og det er greit om de kan stå til disposisjon om formiddagen. Sånn sett passer det godt for pensjonister.

Travelt: Med tre cruiseanløp på én dag er det travelt for cruisekoordinator Maria Kühnl (t.h) og de såkalte dispatcherne - som Tina Fjeldavli. Hun tar seg av logistikken på land.

- Hvor mange må en kunne ta imot?

- Det bestemmer du selv. Men det er greit om en har plass til åtte-ti mennesker, av hensyn til logistikken. Det dreier seg om en times besøk, en hyggelig samtale om livet i Norge og kanskje en kaffekopp og en vaffel. Gjestene kan være interessert i hva dere jobber eller har jobbet med, maten dere spiser, skattesystemet eller familielivet – for å nevne noe. De som stiller opp som vertskap, vil selvsagt få betaling, sier hun.

Les om Norwegian Jade:

Nordlys og midnattssol

Det aller viktigste for utenlandske turister i Norge er likevel naturen og naturfenomenene.

- En trend som stadig blir tydeligere er at cruiseskipene også kommer om vinteren, sier Maria Kühnl.

- Turistene vil se nordlyset.

Og om sommeren: midnattssolen. De er opptatt av den, passasjerene på «Serenissima».

- Til slutt fikk vi oppleve den, forteller Jean og David Cooper fra Lymington ved Southampton.

Det var den siste natten på rett side av polarsirkelen. Etter ferden fra Tromsø, i stort sett skyet vær, ligger det gamle hurtigruteskipet ved kai i Ila. Morgensolen stråler over byen og båten som på en måte er kommet hjem. «Serenissima» ble bygget ved TMV i Trondheim og døpt og sjøsatt som «Harald Jarl» i 1960.

- De gråt som babyer

Kaptein Etien Bonacic er like gammel som båten. Han er bevisst historien, der han sitter i Harald Jarl lounge under en kopi av originalutsmykningen til Kaare Espolin Johnson og sitatet fra Petter Dass: «Thi Nordland saaledes beliggende er, Guds Lov maa forkyndes blandt Øer og Skiær, uakted ald Fare og Møye.»

- Den gamle hurtigruteatmosfæren er intakt, sier kaptein Etien.

- Da representanter fra det norske rederiet så igjen skipet for noen år siden, gråt de som små babyer. Du merker hvordan båten er laget for å seile mellom isbjørner, ler han.

- Neste sommer skal vi til Murmansk. Denne båten er min store kjærlighet. Jeg håper å kunne seile med den inn i pensjonsalderen.

Gjensyn: David og Jean Cooper var i Norge og Trondheim for 20 år siden.

Det er i det farvannet de fleste av passasjerene befinner seg. Jean og David Cooper reiste langs norskekysten med hurtigruten for mer enn 20 år siden.

- Da var vi unge, sier de. Og forteller:

- Vi så det britiske marineflagget i Nidarosdomen. Henger det der fremdeles?

Brunost på bordet

Mens «Harald Jarl» som hurtigruteskip hadde plass til 600 passasjerer og køyeplass til 224, tar «Serenissima» ikke mer enn et hundretall passasjerer. Lugarene er større, med eget bad, klimaanlegg og satellittfjernsyn. Maten er lokal, ja på cruise i Norge står til og med brunost på lunsjbordet, og det russiskeide cruiseskipet er ett av de mest sofistikerte som anløper Trondheim.

Et visst stilbrudd er det kanskje, mellom «Serenissima» og industrilandskapet på Ila Pir. Slitte bygninger og lagret jern dominerer bildet før passasjerene runder hjørnet og får se de pittoreske husene i Ilsvikøra. Men se – der står 17 år gamle Benedikte Steen fra Malvik i Svalbard-bunad og deler ut bykart. Og snart skal sjåfør John Normann Tviberg galant åpne døren til bussen og trondheimsguide Britt Kristin Aune ta plass ved mikrofonen.

Oppover Vestoppfarten går det i trondheimshistorie og nåtid, Olav den hellige og Olav Tryggvason. Så skyter hun inn:

- Jeg skal ikke kjede dere med en lang historieforelesning.

Skogen i svingene

Og fortsetter i svingene: 40 000 studenter i Trondheim. Forskningsbyen med Sintef. Og skogen - alle de grønne trærne på høyre side og historien om ingeniøren som plantet dem og ga byen Bymarka og et nettverk av stier som befolkningen bruker både om sommeren og vinteren, ja kanskje særlig om vinteren.

Sier Britt Kristin. Turistene, som er britiske og like sofistikerte som skipet de reiser med, lytter.

I friluft: På Utsikten får turistene i fem minutter se byen fra oven, Munkholmen og fjorden.

På Utsikten slipper de ut. I fem minutter ser de byen fra oven, Munkholmen og fjorden. Og de kan kjenne på følelsen pilegrimene fikk, når de endelig så det forjettede målet, etter slit og forsakelser. Nidarosdomen.

Det er dit turen går videre, forbi småhusbebyggelsen på Ilevollen.

- Denne bydelen lå lenge utenfor byen, og om du ikke nådde byporten i tide, måtte du overnatte i Ila, forteller Britt Kristin, og ber sjåfør John senke farten forbi Thomas Angells stuer.

Mot Nidarosdomen: Tidlig om morgenen er det god plass til bussene. Men snart tetter det seg til.

Han var en stor mesén, får turistene høre, i likhet med E.C. Dahl. Bryggerieieren hadde

et varmt hjerte for enslige mødre, uvisst av hvilken grunn, og passasjerene kaster alle et blikk på E.C. Dahls stiftelse, den gule bygningen der så mange eldre trondhjemmere først så dagens lys.

Marineflagg i tverrskipet

Ved Nidarosdomen står en ny guide klar, med nye historier, på like uklanderlig engelsk. Og med stadig like interesserte og lyttende tilhørere.

Så kan Jean og David Cooper konstatere at det britiske marineflagget er på plass i søndre tverrskip.

Flagg og forbindelser: De er opptatt både av marineflagget og forbindelsene mellom Nidarosdomen og Lincolnkatedralen. Richard Dales, Stephanie North og David Cooper er alle passasjerer fra «Serenissima».

- Flagget ble overrakt da det første britiske skipet ankom Trondheim etter nazistenes kapitulasjon, utdyper Richard Dales, også han passasjer på «Serenissima».

- Sir Richard Dales, hvisker David Cooper.

- Han har vært engelsk ambassadør i Norge. Ombord har vi også en tidligere dekan ved universitetet i Oxford.

Costa Kakaos

At passasjerene på «Serenissima» er velutdannet og tilhører det øvre sjiktet i det engelske klassesamfunnet, er hevet over enhver tvil. Men cruiseturismen er demokratisert. Mens «Pacific Princess» av kjennerne blir plassert i en slags cruiseskipenes middelklasse, er det tredje cruiseskipet denne sommerdagen også det største: en flytende boligblokk for folket.

Flytende landsby: Mer enn 3000 cruisepassasjerer skal i løpet av noen timer utforske og oppleve Trondheim.

«Costa Kakaos», bemerker en kar som jobber på havnen. Men mottakelsen de får, de mer enn 3000 passasjerene på «Costa Pacifica», er storslagen. Tre bunadskledde gratier deler ut bykart og lar seg vennlig fotografere med og uten passerende turister. Og på kaia spiller Nidaros Brassband velkomstmusikk.

Ulrich og Rita Bergmann er ikke snauere enn at de kaster seg ut i dansen så snart de har satt foten på land.

- Vi ble fenget av valsemusikken.

Folkene omkring dem - som for en stor del tilhører samme vennegruppe - gir ekteparet fra Frankfurt am Main en dundrende applaus.

Motstrøms og medstrøms

Med tre cruiseanløp på én dag er det travelt for cruisekoordinator Maria, de mange guidene, busselskapene og de såkalte dispatcherne som tar seg av logistikken på land. Et tyvetall busser frakter turistene rundt, på vel 30 turer i alt. Guider er i sving på ulike språk. Og mens mange foretrekker å oppleve byen i flokk og følge og under kyndig veiledning, er det også de som insisterer på å gå for seg selv, ja til og med selv legge opp ruten.

- På turistkontoret fortalte de oss hva som var den fineste turen. Men jeg liker å bestemme selv. Så vi tar alt i motsatt rekkefølge, forteller Maria Vandenbroele fra Gent i Belgia.

Hun og mannen Jan Timmermans er på cruise med «Costa Pacifica» og kommer gående fra Bakklandet mot Nidarosdomen.

Fryktet fyll

- Vi var litt skeptiske, ikke minst fordi skipet er så stort. Men Jan har fått en skade og har problemer med å bevege seg. Og vi er blitt positivt overrasket. På forhånd var vi redde for fyll og bråk. Men folk er rolige; selv spiser vi gjerne middag sammen med et par sørafrikanere og noen polakker. Ellers er de fleste passasjerene tyske, en mindre gruppe består av franskmenn. Hver kveld er det et kulturelt tilbud - musikk og foredrag.

- Og Trondheim?

- En veldig vakker og sjarmerende by i et vakkert land.

Så skinner da også en sjeldent strålende og varm sol over Gamle bybro denne dagen. Her er nesten alle turistene fra «Costa Pacifica». De fotograferer hverandre, mot elven og bakgrunnen. Tyske turister snakker om de vakre fargene på trehusene. En gruppe franske turister skryter av byens sjarm og de vennlige menneskene.

- I Trondheim. Ikke spesielt på båten.

Hatt fra Arne Rønning

Tyske Katharina Erdwig knipser tjenestevillig et bilde av dem. Hun og broren Florian, som sitter i rullestol, har vært med «Costa» fra Hamburg til Nordkapp og tilbake igjen.

- For ham er det enkelt å reise på denne måten. Ombord er alt veldig godt tilrettelagt.

Florian selv er koordinator for funksjonshemmede i Hamburg. Og sier om Trondheim:

- Her er det relativt godt tilrettelagt. Og så har dere så mange fine damer her!

Florian har kjøpt en hatt i Trondheim, og allerede satt den på hodet. Den gamle ligger i en pose fra Arne Rønning.

- Jeg har kjøpt et sjal, forteller Katharina.

Legger igjen penger

Mange steder i Midtbyen får cruiseturistene ti prosent på alt de kjøper. Nøyaktig hva og hvor de handler, er det vanskelig å få oversikt over.

- Men beregninger fra 2014 viser at hver cruiseturist legger igjen 860 kroner - til blant annet kafébesøk, bussturer, attraksjoner og sightseeing. Det er mindre enn turister som kommer landveien eller med fly, bruker. Men likevel - med 100 000 turister blir det 86 millioner, sier Maria Kühnl og legger til:

Vil du være med inn i cruiseskipet «Koningsdam»?

- Til neste år, med flere anløp og lengre liggetid, blir summen høyere.

Maria Kühnl Foto: Agnethe Weisser

Til sammen var det 658 882 cruisepassasjerer i Norge i fjor - og nærmere 2,5 millioner dagsbesøk i norske havner.

Men om cruisetrafikken vokser inn i himmelen, er ikke den uten mørke og stygge røykskyer.

Forurenser fjordene

Når et stort cruiseskip går på tomgang, er det anslått at skipet slipper ut like mye forurensning som mellom 7000 og 13000 bensinbiler. Spesielt i de trange verdensarvfjordene på Vestlandet er smog fra cruiseskip et problem for folk og miljø. På enkelte steder - med stor skipstrafikk og liten «utlufting» - er konsentrasjonen av nitrogendioksid til tider så høy at luften kan være helseskadelig, ifølge en fersk rapport fra Rambøll.

Blant tiltakene som foreslås og som skal vurderes av Sjøfartsdirektoratet, er strengere krav til utslipp og teknologi på skipene som anløper fjordene. Det har også vært antydet at det kan bli aktuelt å begrense antall skip som får besøke for eksempel den trange Geirangerfjorden.

Maria Kühnl understreker at hele cruisebransjen nå tar miljøet på alvor.

- Mange av skipene som nå er under bygging, vil gå på LNG-gass. Her i Trondheim jobber vi med å få til en rabattordning for miljøvennlige cruiseskip. Det handler blant annet om utslipp og energibruk.

Kan ramme Trondheim

- Hvilke konsekvenser vil det få om cruiseskipene ikke får gå inn verdensarvfjordene?

- Da kan det bli færre anløp også her i Trondheim. Turistene kommer til Norge for å se uberørt natur, og vestlandsfjordene er det viktigste trekkplasteret, sammen med midnattssolen og nordlyset. Men det kan jo også hende at cruisetrafikken sprer seg mer utover landet, sier Maria Kühnl.

Hun jobber internasjonalt for at byen skal få flere anløp, både mot rederier og agenter.

- Tilbakemeldingene vi får er veldig positive, forteller Maria Kühnl.

Poenget er at når båtene kommer til Norge, skal de også innom Trondheim.

Men helst ikke alle på en gang.

- Vi har også satt en grense på hvor mange cruiseturister byen kan absorbere. Den ligger på 8000 - så langt har vi hatt 6000 på én dag.

Gir mersmak

For noen av turistene er cruiset en første smakebit på Norge.

- Jeg har aldri reist alene før, forteller Linda Mc Laughlin.

-Men jeg ville til Norge. Da passet det bra å ta turen med «Pacific Princess». Her blir vi tatt hånd om fra morgen til kveld, som andunger med en andemor. Jeg får et inntrykk av hele landet.

Hun forsikrer: - Men jeg kommer tilbake. Neste gang vil jeg utforske Norge på egen hånd.