Den svarte komikeren Dave Chapelle er kanskje den som best har satt ord på syndefallet USA nå opplever med Bill Cosbys rettssak.

- Det har skjedd så mange triste ting med heltene våre. Muhammad Ali fikk parkinson. Richard Pryor fikk multippel sklerose. Prince døde altfor ung. Og så Bill Cosby da, som så ut til å nå målstreken og bare dø av alderdom. Og så skjer dette. Herregud. Det er forferdelig, sa Chapelle til New York Times.

I stedet for ærverdig å legge seg i graven og bli hyllet for sin enorme kulturelle innflytelse på USA som samfunn, må Bill Cosby, som fylte 80 for et par uker siden, forberede seg på en lang høst i rampelyset, strippet for all verdighet.

Rundt 50 kvinner: Gloria Allred, advokat for en av de påstått forulempede kvinnene i Cosby-saken, holder på en pressekonferanseopp New York Magazines forside med mange av kvinnene som har gått til sak mot Bill Cosby.

Et 50-talls kvinner har anklaget Bill Cosby for seksuelle overgrep fra midten av 1960-tallet og frem til 2008. Fremgangsmåten skal ha vært den samme: Kvinnene hevder å ha blitt tilbudt hjelp for å få fart på sine karrierer og er blitt invitert på middag, blitt dopet ned med piller eller drinker, og deretter utsatt for seksuelle overgrep.

I juni forsøkte påtalemyndighetene å få Cosby dømt for overgrep mot Andrea Constand, men saken ble berammet på nytt til november, fordi retten ikke greide å komme til enighet om skyldspørsmålet. Skulle Cosby bli dømt, risikerer han å sone resten av livet i fengsel. Om han blir frikjent, må han være forberedt på at en serie av nye saker kommer opp i tiden fremover.

Ny runde: Bill Cosby ankommer rettssalen i Norristown, Pennsylvania i juni. Andrea Constand, som har anklaget Bill Cosby for overgrep, forlater samme retttssal etter at det ble klart at en ny runde skal avvikles i november.

Bill Cosby har i sannhet sett hele sitt ettermæle - som den svarte amerikaneren som har hatt størst samfunnsmessig betydning i perioden mellom Muhammad Ali og Barack Obama - fordufte de siste månedene.

Ali og Obama henger på en måte sammen. Bill Cosby bidro til å skape forestillingen om at en svart familie kunne representere hele USA på samme måte som Obama-familien gjorde det gjennom åtte år - både i de svartes egne øyne og i den hvite majoritetens. Mens Ali representerte minoritetens nyvunne selvtillit til å stå opp og si fra, skapte både Cosby og Obama suksess ved å bygge bro til flertallet. Det var en strategi som ofte møtte intern kritikk i det svarte samfunnet, der begge ble anklaget for å gå på akkord med integriteten, og ikke sette tilstrekkelig fokus på rasismen i samfunnet.

Fra getto til gryn

Bill Cosby lærte å fortelle vitser for å unngå å få juling i det tøffe strøket i Philadelphia der han vokste opp, skriver Mike Whitaker i biografien «His Life and Times». Marinen ble veien vekk fra både den alkoholiserte faren og gettoen - og standupkomedie ble veien til rikdom og berømmelse.

Han ble en del av generasjonen av amerikanske komikere i 1960-årene som gjenskapte sjangeren standupkomedie.

Sammen med George Carlin, Richard Pryor, Lenny Bruce og andre raffinerte Cosby talentet sitt på røykfylte klubber i New York og San Francisco, ofte i pausene på konsertene til Bob Dylan, The Byrds og andre band. Her møtte han også sin kone gjennom 53 år, Camille Cosby, som han har fem barn med.

I slutten av 1960-årene opplevde USA en rasemessig omveltning. Martin Luther King ledet sine borgerrettsmarsjer gjennom USA, og president Lyndon B. Johnson fikk vedtatt Voting Rights Act, som sikret svarte i sørstatene stemmerett. Bølgen av kulturelle endringer skylte også gjennom Hollywood og tv-kanalene. Sidney Poitier vant i 1964 som første svarte amerikaner en Oscar for beste hovedrolle, og åpnet dermed døra for Cosby, som året etter fikk hovedrollen i tv-serien «I Spy». Det var en dramaserie, en ganske laber sådan, sett med nåtidsøyne, om to spioner som reiser verden rundt under dekke av å være tennisspillere. Cosby ble historisk da han som den første svarte amerikaner noensinne ble hedret med en

Emmy for sin rolle i 1966, en bedrift han gjentok de neste to årene. Cosby hadde blitt kongen av prime time og ble en del av 1960-årenes stjernegalleri, med alt som hørte med av våte fester med Frank Sinatra og Elvis Presley.

Parallelt med sin tannløse karriere som tv-stjerne klarte imidlertid Cosby å holde fast i standupen. Lp-ene hans med live-opptak av standupshow vant Grammy-priser på rekke og rad, og han kunne nesten selv skrive inn beløpet på sjekkene hver gang han satte opp et show i Las Vegas.

Cosby med familie

Likevel var det først i relativt sen alder, i 1980-årene, at Cosby gikk fra vellykket skuespiller og komiker til å bli et kulturelt fenomen og svart ikon. Cosby hadde etter hvert som han selv ble middelaldrende, skiftet fokus i humoren sin. Han begynte å fortelle om seg selv og sin egen familie. Anekdoter om fulle onkler, ekteskapets små slagsmål og barneoppdragelsens strev. Og han så at det fungerte både i hans hvite mainstream-publikum og blant svarte.

Han begynte å levere moralske prekener mot stoffmisbruk, alkohol og utsvevende livsførsel - ikke minst til det svarte USA. Det var den typen humor som ble til serien «The Cosby Show» , eller «Cosby med familie» som den het da den gikk på NRK. Serien om legen Cliff Huxtable og familien hans ble en nyskapning i amerikansk tv både når det gjaldt sjanger og tema. I 1980-årene var trenden i prime time de store ensemble-såpeoperaene om livet blant de rike og mektige. Krystle kjempet med Alexis om Blake Carringtons gunst i «Dynastiet» på ABC, mens J.R. sto for intriger mot resten av Ewing-klanen i «Dallas» på CBS. Men i 1984 kom altså familien Huxtable og hentet frem igjen alle klisjeene i sitcom-sjangerens kulissevalg.

Familien: Bill Cosby startet karrieren med standupshow hvor han leverte anekdoter om hverdagslivet til svarte. Det var dette som ledet til den populære serien «Cosby med familie». Bildet er fra innspillingen av siste episode i 1992.

Sofaen hvor familien samles. Over kjøkkenvasken hvor barna lærer om livet, og i ekteskapssenga hvor parforholdet endevendes, også med noen amorøse øyeblikk. Denne gang med en svart familie som husets innbyggere, i New York-forstaden Brooklyn: gynekologen Cliff Huxtable, hans kone Claire og deres fire barn.

Hvite og svarte seere - en politisk seier

Serien var USAs mest sette tv-program i fem sesonger på rad, og da åttende og siste sesong ble sendt i 1992, fantes det igjen sitcoms i alle sjangre, blant annet inspirert av Cosby-

familien, fra «Seinfelds» nevrotiske newyorkere til «Roseannes» arbeiderklassefamilie. I Norge ble «Cosby med familie» sendt i fire år, og var blant de mest sette programmene i hele denne perioden. Den fikk et come-back på TV Norge tidlig på 90-tallet under tittelen «Familien Cosby».

Cosbys genistrek var å skape en serie som både hvite og svarte kunne kjenne seg igjen i, selv om - eller kanskje nettopp fordi - stort sett bare svarte skuespillere var med. Dermed hadde rasespenningene forsvunnet som dugg for solen.

- Det svarte publikummet mottok «Cosby og familien» med noe som lignet eufori, sa professor Mark Anthony Neal fra Duke University til BBC, da serien for noen år siden feiret sitt 30-årsjubileum.

- Det var en mulighet til å se svarte liv fremstilt på en «ansvarlig» måte.

Familien Huxtable var svarte i hele deres kulturelle referanseramme, språk og familieliv. Hjemmet deres var innredet med verk av svarte kunstnere, og Cosby nektet å fjerne en anti-apartheid-plakat på døra til tenåringssønnens rom, som tv-stasjonen fryktet ville støte mange seere. I 1985 sa han til avisen Toronto Star:

- Huxtable-familien kan kun stå på én side i en slik sak. Plakaten blir på døra. Jeg har sagt til NBC at hvis de vil ta den ned eller prøver å redigere den bort, så blir det ikke noe show.

Humoren i serien dreide seg om hverdagsdrama, om problemer med å få barn til å spise grønnsaker eller aldrende foreldre, problemer som også hvite kunne gjenkjenne. Men Cosby ble ofte kritisert for ikke å bruke denne plattformen til å snakke om rasisme i samfunnet eller andre store problemer i stedet for hverdagens familiespenninger.

Komikeren hadde imidlertid en misjon, og lyktes følge en stor undersøkelse å skape «historisk høy grad av glede ved serien hos både hvite og svarte seere», noe Cosby i seg selv mente var en politisk seier.

- Ulempen kan ha vært at det ble skapt et inntrykk blant folk av at positiv særbehandling ikke lenger var nødvendig, fordi vi fikk se en rekke svarte karakterer fra øvre middelklasse på tv, sier professsor Justin Lewis fra University of Massachusetts.

Da New York Times spurte Cosby om seriens effekt like etter valget av Obama i 2008, svarte han:

- Det vil ikke overraske meg om tv-serien har bidratt til at folk ser på Obama-familien uten de fordommene som eksisterte før.

Gynekologi og kjønnsroller

Samtidig var Cosby også på en kontroversiell misjon i det svarte USA. Han ville - i ettertid nokså ironisk - også utfordre svarte forestillinger om kjønnsroller. Den alltid genserkledde gynekologen Cliff Huxtable hadde legepraksisen sin hjemme, mens hans advokatkone Claire gjorde karriere på Manhattan iført 1980-årenes fasjonable designerdrakter.

Dessuten ville han først og fremst si at svarte må påta seg familielivet og foreldrerollen, og ta ansvar for sine egne liv. Første episode fra 1984 rommer alt Bill Cosby prøvde å si med serien sin - ja, faktisk alt han ble kjent for å si til det svarte USA de neste 30 årene.

Cliff Huxtables sønn, Theo, kommer hjem med svake karakterer. Ikke noe problem, sier den freidige tenåringen. Han vil nemlig ikke på universitetet som sin far og mor, men bare være «et vanlig menneske» og få seg en ufaglært jobb. Ved hjelp av Monopol-penger lærer imidlertid Cliff sønnen sin at lønna raskt forsvinner for «et vanlig menneske», og han må ta sin fars visdom til seg: Det er smart å henge med på skolen.

Samtidig må Cliff avverge en annen familiekrise da den vakre datteren Denise kommer hjem med en tvilsom ny kjæreste med ring i øret. Den slags typer skal hun ikke komme drassende med - og for øvrig heller ikke komme hjem klokka 22 fra fest fredag kveld, og dessuten skal hun la være å kle seg utfordrende.

Bill Cosby utdypet i 2004 tankene i en tale til den svarte borgerrettighetsorganisasjonen NAACP.

- Vi kan ikke fortsette å gi de hvite skylda, lød det i Cosbys dypt kontroversielle formulering.

- Folk marsjerte i gatene og ble kastet stein på for å kunne ta en utdannelse, og nå går disse nekene rundt (i de svarte strøkene). Den lavere økonomiske klassen har ikke levd opp til deres del av avtalen. Disse menneskene svikter foreldrerollen, sa Cosby.

Han krevde et moralsk oppgjør i det svarte samfunnet.

- Jeg snakker om menneskene som gråter når sønnen deres plutselig står foran dem i oransje fangedrakt. Hvor var du da han var to år? Hvor var du da han var tolv? Hvor var du da han var atten, og hvorfor visste du ikke at han hadde den pistolen? Og hvor er faren hans? Hvem er faren hans?

Talen vakte furore i det svarte samfunnet, og den svarte borgerrettighetsprofessoren Michael Eric Dyson skrev en hel bok som svar på Cosbys påstand om et moralsk sammenbrudd i den svarte underklassen.

- Når en komiker kaster en bløtkake i ansiktet på en mektig person, er det morsomt. Når han kaster bløtkaken i fjeset på en hjemløs mor med tre barn, er det ikke særlig festlig, sa Michael Eric Dyson til New York Times.

Men som forfatteren Ta-Nehisi Coates skrev i det amerikanske magasinet The Atlantic:

«... fungerte Cosbys retorikk bra i svarte frisørsalonger, kirker og på grillfester i hagen, hvor det fortsatt finnes en sterk innflytelse fra en helt egen type konservatisme.»

Bill Cosby ble til en slags konservativ svart aktivist og havnet midt i en svart kultur- og generasjonskamp. Et talerør for borgerrettighetsgenerasjonen som ikke syntes at den yngre generasjonen hadde grepet mulighetene de selv hadde kjempet for.

«Noe av det som driver Cosbys aktivisme og forsterker budskapet hans, er raseriet som bor i alle svarte amerikanere, en kollektiv følelse av fornedrelse som grenser til selvhat», skriver Coates.

Sex, berømmelse og rase

I dag vet vi altså at Bill Cosby er anklaget for å ha forgrepet seg på kvinner gjennom 50 år. På settet hvor «Cosby og familien» ble innspilt, i hjemmet hans og på hotellrom. Vi vet at det påståtte overgrepet på Andrea Constand, som Cosby er tiltalt for og som han skal møte i retten for på nytt i november, skal ha funnet sted nesten samtidig med at komikeren kom med sin moralpreken til de svarte underklassemiljøene.

Avstanden mellom det store offentlige ikonet og det lille private mennesket har blitt utmålt. Nå sitter han, kanskje som en del av forsvarets strategi, på tiltalebenken og ligner en svak gammel mann.

Cosby spilte sitt siste kort da han i et av rettsmøtene før sommeren ble fulgt inn i rettssalen av Keshia Knight Pulliam, som i 1980-årene spilte rollen som hans bedårende fire år gamle tv-datter, Rudy.

Forsvarets strategi? Hjerteknuseren «Rudy» (Keshia Knight Pulliam) i dag ledsager Cosby inn i rettssalen, der hun har forsvart ham.

Cosbys advokater vil i juryens øyne blande privatpersonen sammen med Cosbys rolle som doktor Huxtable. Den moralsk standhaftige tv-faren og gynekologen kan da umulig være skyldig i seksuelle overgrep?

Saken har med sin blanding av sex, berømmelse og rase selvfølgelig vakt massiv interesse, og ført til sammenligninger med saken mot O.J. Simpson i 1995, hvor en kjent svart idrettsmann tross svært sterke beviser ble frifunnet for mordet på sin hvite ekskone og elskeren hennes.

Flere har forsøkt å gjøre rasisme til en del av årsaken til at Cosby nå sitter tiltalt i retten.

- Glem disse kvinnene. Dette handler om å utradere et ettermæle.

Sitatet stammer fra Phylicia Rashad, fru Huxtable i «Cosby med familie), som uttalte seg om anklagene i et intervju i 2015.

I forrige måned tok Bill Cosby selv bladet fra munnen i et intervju med radioverten Michael Smerconish. I hvert fall deler av anklagene er rasistisk motivert, sa komikeren - også selv om flere av kvinnene som har stått frem er svarte.

- Det er drøyt å kalle det en ondsinnet plan. Men jeg tror helt ærlig at noe av det henger sammen med rasisme, sa Cosby i et intervju, hvor han høres forvirret og usammenhengende ut.

Datteren Ensa Cosby mente at faren hennes «blir offentlig lynsjet av media».

Mannen, som for ti år siden fortalte den svarte underklassen at den ikke lenger kunne gi hvite mennesker skylden for problemene sine, kaller nå sin egen sak et utslag av rasisme.

Likevel har saken langt ifra nådd samme intensitet og spenningsnivå som Simpson-saken. Hadde Simpson blitt dømt, ville det brutt ut raseoppgjør i Los Angeles, hvor den mordtiltalte stjernen fra amerikansk fotball hadde massiv støtte blant svarte.

Det bryter neppe ut opptøyer hvis Cosby dømmes til å tilbringe sine resterende dager bak lås og slå. Det skyldes delvis at dommeren klokt nok har forbudt både tv-sendinger og live-tweets fra rettsforhandlingene, men også at både USA og det svarte samfunnet har kommet videre de siste 20 årene.

På en måte var O.J. Simpsons frifinnelse i mange svartes øyne uttrykk for en slags rettferdighet. I årevis hadde rike hvite mennesker unnsluppet straff etter at de hadde drept svarte. Simpson viste at også en velstående og vellykket svart mann kunne slippe fri, tross påtalemyndighetens overveldende bevismateriale.

Der er ikke det svarte USA lenger.

- Kun stammetenking og makt kan forklare teorien som presenteres av Cosbys forsvarere; at rundt 40 kvinner har gått sammen i en storslått sammensvergelse for å felle en mektig svart mann, skriver Ta-Nehisi Coates i The Atlantic.

- Voldtekt er systemisk, og som alle brutaliserende systemer eksisterer det ikke kun for sine mest direkte aktører. Det krever også

næring fra en stor gruppe mennesker som er villige til å se en annen vei.