Treverket i stupetårnet er vått av fotavtrykk. Hun står rett i kroppen. Venter. Så tar hun sats. Et sekunds stillhet, så flyr hun ut. Bryter vannflata. Dråpene skvetter i alle retninger.

Det er en varm sommerkveld. Ropene og latteren slynges ut fra den lille flåten på vannet. Klokka har passert åtte på kvelden. Sola skinner gjennom trærne rundt Tømmerholtdammen. Fra det lille stupetårnet midt i vannet øves det.

Emilie Ramstad (12) og Marianne Iversen (14) trener på stuping. De er begge med i stupgruppa i Trondhjems Svømme- & Livredningsklub.

- Man lærer mye nytt og å mestre ting, sier Emilie.

- Gleden er å få til nye stup og gjøre noe som ikke så mange andre holder på med, forklarer Marianne. For mens de fleste er aktive med ski eller fotball, gjør hun noe helt annet enn de andre i hennes årskull.

Se bildefortelling: Beverfamilien på fem i Theisendammen

Emilie Ramstad (12) stuper i Tømmerholtdammen. På brygga står Marianne Iversen (14) og venter på tur. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Ulike ferdigheter

I klubben har de også svømmetrening, men mesteparten av tida bruker de på stupetrening. Resultatet er at de får mange ulike ferdigheter. Jentene mener at en blir både sterk, myk og modig av stupetreninga. Akkurat nå sitter de inntullet i hver sin håndduk og har kveldssola i ansiktet.

- Vi tør å gå utenfor komfortsonen vår, forklarer Marianne. Hun ønsker å bli en så god stuper som mulig. Men legger til at en gang vil hun nok slutte med de faste treningene, og da håper hun at det er nok fritid til å fortsette med å stupe.

- Det er en fordel å være myk. Emilie forklarer at mesteparten av stupene går ut på å bøye og vri kroppen.

Insektene summer og ei kråke varsler om at den sitter i solnedgangen, helt i toppen av ei gran. Denne kvelden i juli er det mange ungdommer som bader eller hopper fra flåten i vannet. Men ingen stuper som Emilie og Marianne. Jentene trener vanligvis i Pirbadet. Tømmerholtdammen i Estenstadmarka er nemlig ikke et sted de vanligvis drar til. Men Emilie har faktisk stupt fra Sjøbadet. Det var kaldt, kan hun innrømme med et glis.

Se bildefortelling: To fårete glis i veikanten

Må våge

De anbefaler andre å trene stuping. Emilie har stupt fra 7,5 meter, mens Marianne har stupt fra 10-meteren.

- De første stupene er veldig skumle. Men etter hvert går det veldig greit, smiler Emilie.

Marianne er enig. Det er artig å trene fra store høyder.

- Men dess høyere det er, dess vondere kan det bli å lande.

14-åringen legger til at det er kult og fortsetter:

- Du lærer kroppsbeherskelse. Du må tørre å gå utenfor komfortsonen din. Hvis du ikke våger det, er kanskje ikke stuping noe for deg.

Marianne Iversen svever ut fra stupetårnet. Foto: Håvard Haugseth Jensen