Hver dag voldtar noen i Norge. Hvorfor er et nei så vanskelig å forstå?
2015, et sted midt i Norge. Vinterferien er ikke over, men «Siv» har begynt å pakke sakene sine. Hun har feiret bursdag på ei hytte like over svenskegrensa, sammen med familien. Nå skal hun hjem. Til hønene og hestene, hjem til gården sør i landet. Men det er langt til flyplassen, ingen i familien kan kjøre henne og bussavgangene er kinkige. Det kan bli mange timer å vente.
Noen dager før har hun møtt «Kim». Han hadde tatt kontakt, de hadde hengt sammen i ei hytte, i selskap med flere andre. Skravlet i et par timer. Kanskje han kunne kjøre henne?
Tusenvis
Det regjeringsoppnevnte Voldtektsutvalget anslo i 2008 at mellom 8 000 og 16 000 personer opplever voldtekter og voldtektsforsøk i Norge årlig. Utvalget mener det totale omfanget av voldtekter og voldtektsforsøk kan være enda større. Det mange ganger hver eneste dag. Så langt i år har voldtektsmottaket ved St. Olav tatt imot 76, en økning fra samme tid i 2016. Det året endte med en lite hyggelig rekord. På Sykehuset i Levanger har de tatt i mot 17. Antall anmeldte voldtekter registrert i Trøndelag så langt i år er 69.
Vi har møtt voldtektsmannen «Kim», og snakket med «Siv», ett av ofrene hans.
Kåt og vanlig
- Det skjedde slik det står i dommen. Jeg var bare kåt og sliten.
«Kim» har fengselssnau skalle. Øyne som veksler mellom å være intenst imøtekommende og innadvendte. Store never som har vært i hardt vær mange ganger.
- Han var energisk og utadvendt. Veldig «in your face», forteller «Siv» om da de møttes første gang. Ingen andre kunne kjøre henne, så hun sendte ham en melding. Hun visste han hadde lappen og bil.
- Jeg tenkte han kunne kjøre meg for noen penger. Det syntes han var greit.
- Hvordan virket han da han kom og hentet deg?
- Helt vanlig. Rolig og behersket. Han tok kofferten min og la den inn bak, og var blid og fornøyd. Det var en vanlig biltur med en vanlig samtale.
«Bare litt gøy»
Kjøreturen tar vanligvis tre og en halv time. «Kim» har festet hardt dagen før. MDMA.
Amfetamin. Han er på vei ned. Sliten. Foreslår at de kan dra innom leiligheten hans. Han vil hvile. Er tørst.
- Det hørtes jo helt greit ut, når han var så hyggelig.
Dommen: «Fornærmede har videre under hovedforhandlingen forklart at da de ankom tiltaltes bopel fikk hun servert drikke, og de pratet sammen en stund. Tiltalte ønsket etter hvert at de skulle legge seg på sofaen og kose.»
- Så fikk jeg et glass saft, og så satt vi i sofaen og skravlet. Så lurte han på om jeg kunne sitte litt nærmere, så sa jeg «nei», at det ikke var nødvendig. Men han maste sånn at jeg etter hvert sa ok. Så begynte han å stryke på meg, jeg sa nei, men han mente at alle jenter liker oppmerksomhet, forteller «Siv».
- Hun sa vel «nei» litt uti der. I starten så flyttet hun hånda mi. Sånne vanlige greier. Men det tenkte jeg liksom ...
- Så var han inne i buksa, og jeg sa nei, og jeg sa nei. Da mente han at jeg var ukul, at det bare var litt gøy. Så begynte han å fingre meg mot min vilje. Jeg kom inn i sjokktilstand først, men greide etter hvert å våkne til og vri meg løs og si at vi måtte kjøre videre.
«Bare litt sjenert»
- Jeg har hatt damer og vært i sånne situasjoner tidligere og det har vært litt sånn i starten ... Men jeg tror nok egentlig jeg bare tenkte på meg selv, konstaterer «Kim».
- Var det sånn at det gikk opp for deg på et tidspunkt?
- Jeg tenkte bare på meg selv. Men det gikk vel opp for meg da hun sa skikkelig «nei, nå!» ...
- Men da hadde du hånda nedi buksa hennes?
- Ja.
- Mener du at hun ikke sa fra tydelig nok først, da?
- Det var først da hun sa «hva er det du holder på med!?» eller noe i den duren ...
- Men protestene før det ... hva trodde du det betydde?
- Neish ... Jeg tenkte vel at det var litt sånn vanlig sjenertopplegg.
- Mener du at du misforsto da hun sa nei?
- Jeg burde jo ha forstått. Det er det som er greia. Jeg burde ha forstått. Men det er mulig jeg har blitt treg i hodet av all rusen. Men jeg burde ha forstått at hun ikke hadde lyst til å være med på de greiene der.
- Hvordan tror du hun hadde det?
- Jeg tror hun var skrekkslagen. Stiv av skrekk. Hun lå der bare. Jeg tror ikke hun torde å si så mye, eller gjøre så mye, for vi kjente ikke hverandre så godt. Hun var nok redd. Jeg ville vært det selv. Jeg vet ikke hvordan jeg ville håndtert det selv hvis jeg hadde kommet opp i en sånn situasjon.
Panikk
- Han er jo mye sterkere og større enn meg. Det var en truende situasjon. Jeg var livredd.
- Når ble du det?
- Med en gang jeg skjønte at han ikke ville ta et nei for et nei. Han ignorerte det. Det var vel da han tok hånda nedi buksa. Jeg hadde aldri vært borti noe lignende. Det var veldig sjokkerende. Jeg fikk panikk. Jeg var i en situasjon hvor jeg ikke hadde kontroll over det som skjedde. Det var angst og alt mulig. Maktesløshet er det vel riktig å si om følelsen jeg hadde. Jeg begynte å skjelve veldig. Merket at jeg begynte å kaldsvette, kjente at hjertet hamret fort. Det var ubehagelig å puste, bare å være der. Jeg tenkte at siden han først ikke tok et nei for et nei, da kunne han gjøre hva han ville. Bare bruke makt. En tanke som fløy gjennom hodet mitt var «hva stopper han på?».
- Tror du dere hadde ulik opplevelse av situasjonen der og da?
- Ja. Men han skjønte at det var ubehagelig og mot min vilje.
Dommen: «Søndag 22. februar 2014 ca. klokken 15.00 på bopel i XXXXX, førte han hånden ned i buksen til XXXX XXXX og stakk en finger inn i hennes skjede, til tross for at hun flere ganger tok bort hånden hans og sa at hun ikke ønsket dette.»
Etterpå
Så han ga seg. Anså det som en bagatell akkurat da. Kjørte henne videre. Et fly skulle nås. Det var ikke koselig i bilen lenger.
- Jeg var helt stille og satt og kikket ut av vinduet og hørte på ham snakke. Han begynte å fortelle at han hadde sittet inne før, at han brukte narko, at han hadde angrepet noen med balltre og brukket armen på dem. Jeg opplevde at han skjønte at han hadde gjort noe feil, men ikke hvor grovt det var, og at han ville true meg til taushet. Få frem at han var en farlig og truende person.
Så stille
«Siv» hadde sett frem til å komme til dette stedet midt i landet for å gå på skole. Utdanne seg. Besøke slekten hun har i nærheten. Etter overgrepet ble ikke året som hun hadde sett for seg.
- I den første tiden etterpå merket jeg ikke så mye. Det tok et halvt år. Jeg ble engstelig for å dra ut av huset og nervøs for å møte folk. Redd for å leve. Jeg måtte slutte på skolen, det var for nær stedet det skjedde. Jeg flyttet hjem igjen, og begynte hos psykolog. Fikk posttraumatisk stresslidelse og angst. Direkte knyttet til voldtekten. Altså - på sykehuset sa de at dette var voldtekt. Men jeg sier egentlig bare seksuelt overgrep. Det høres ikke så fælt ut.
Rasende
Første gang «Kim» havnet på glattcelle var han 14-15 år gammel, sier han. Hadde skallet ned en kar. Ble liggende på cella i 48 timer. Han vokste opp i et hjem han beskriver som «vanskelig til tider», og mener ADHD sørget for at han fikk det vanskelig på skolen. Det ble bråk og slåssing og en skole som ikke skjønte hvor vanskelig han hadde det, mener han. Sier han ble et mobbeoffer. Det ble hærverk. Det ble tyveri. Det ble rus. Og selvfølgelig slåssing.
- Jeg har et sinne som ikke er helt bra. Det var min måte å forsvare meg på når jeg kom opp i situasjoner. Jeg kunne ty til vold. Jeg skjønner jo reaksjonene og frustrasjonene hjemme. Jeg fant på alt mulig som ikke var lov.
«Ut fra statistikk om anmeldte eller dømte gjerningspersoner i voldtektssaker blir det klart at disse deler enkelte karakteristikker. De er ofte dømt for tidligere kriminelle forhold, de har ofte opplevd vold, overgrep og/eller omsorgssvikt i oppveksten, de lever ofte liv med ekstra belastninger som rusproblemer eller dårlig tilknytning til arbeidslivet og de har ofte dårlig psykisk helse.» - Menn som har begått voldtekt – en kunnskapsstatus.
«Kim» har erkjent straffskyld både for overgrepet mot «Siv» (§ 200) og et annet, hvor han tvang seg til samleie (§ 192). Overgrepet mot «Siv» er i juridisk forstand ikke en voldtekt. Ifølge dommen skal han sitte i fengsel i fire år og to måneder. Han har alltid visst at han kunne havne bak lås og slå, men sier han nærmest er sjokkert over grunnen.
- At jeg kunne gå inn for sånne handlinger. Det hadde jeg ikke forutsett i min villeste fantasi.
- Du er overrasket?
- Ja. Det sjokkerer meg egentlig. Men samtidig vet jeg at jeg kunne være manipulerende til tider – det har jeg lært her i fengsel – jeg kunne vel manipulere så gæli at jeg trodde det selv. Jeg har alltid vært flink til å snakke for meg. Fikk alltid det jeg pekte på. Det gjaldt ikke bare kjærester, det gjaldt venner, foreldrene mine. Alt jeg ønsket meg. Jeg kom med en rekke trusler mot moren min for å få det jeg ønsket meg.
- Mot henne?
- Nei – mer at jeg fikk henne til å føle seg som en dårlig mor hvis hun ikke kjøpte det og det til meg. Jeg var veldig egoistisk – det har vi kommet frem til på kurset jeg deltar på i fengselet.
- Et «nei» var ikke et «nei»?
- Da jeg var liten? Neineinei. Det har aldri vært noe annet enn et spørsmål om å få det til å bli et «ja». Det kan være en dårlig leveregel jeg har lært meg. At et «nei» ikke er et «nei». Men jeg vil ikke legge skylda på det. Da føler jeg at jeg prøver å bortforklare meg.
Les også: - Sex er noe man er enige om
En feil
Han er ikke ute etter det, sier han. Viser til dommen. Slik skjedde det. Han vil ta tak i livet sitt. Rette opp det som kan rettes opp.
- Pappa sa til meg at det viktigste man kan gjøre når man har gjort en feil er å begrense skadene. Det prøver jeg å gjøre nå. Målet med soningen er å bli en bedre utgave av meg selv.
Menn som har begått voldtekt – en kunnskapsstatus: «Det ser også ut til at en viss grad av forakt for offeret, følelsesmessig nummenhet og mangel på innlevelse i den andres situasjon er et fellestrekk hos de fleste voldtektsovergripere.»
- Vil du si at du har mye empati?
- Empati?
«Kim» ser bort på ledsageren sin. Hun som hjelper ham gjennom rehabiliteringsprogrammet. Hun forklarer at det betyr å sette seg inn i andres følelser, og han reagerer spontant.
- Jojojo. Det kan jeg ofte gjøre. Jeg er veldig flink til å sette meg inn i følelsene til andre. Det verste jeg vet er at andre har det vondt. For jeg vet litt om hvordan det er å ha det vondt selv. Så det smerter meg at jeg har påført en annen person en skade.
- Da du voldtok «Siv» hadde du ikke mye tanke for det?
- Nei. Jeg tror jeg bare var kåt, liksom. Jeg var sliten, ville slappe av, og så en mulighet.
Les også: Dum voldtektsdebatt
Grenseoppganger
«Bare sånn sjenertgreier». Slik forklarte han protestene fra «Siv». At den fysiske avvisningen, på en eller annen måte, skulle være spillfekteri. Mener han det er vanlig?
- Det er ikke unormalt. Jenter kan noen ganger være litt avvisende i starten, for å se om gutten virkelig er interessert. Jeg har vært ute for det flere ganger. Respektert avvisning og fått vite etterpå at det var bare for å teste meg. Se om jeg ville det nok. Det kan være litt forvirrende.
- Sier de «nei» selv om de mener «ja»?
- Hvis du tenker på saker generelt, så tror jeg at ... både gutter og jenter må være litt klarere på hvor grensa går. Hvis du føler at noe er ubehagelig må du si fra tydelig. Men jeg skjønner at noen kan bli satt ut og få problemer med å si det.
- Hvor tydelige må de være – kan de si «nei» med vanlig stemme?
- Altså – et «nei» er et «nei»! Det har jeg lært. Uansett. Det skal respekteres. Og hvis du oppdager på et tidspunkt at personen synes det er ubehagelig, så bør du stoppe. Men vi må bli flinkere til å snakke sammen om hvor grensene går.
- Hvem?
- Begge partene. Et samleie skal godkjennes av begge parter. Alt som skjer i et samleie skal være godkjent.
- Hva mener du med godkjent?
- Det skal spørres først. Du skal ikke gjøre noe uten at det er avtalt. Hvis du ønsker analsex, så må du spørre den partneren du holder på med om hun godkjenner det. Det er ikke bare å kjøre på, liksom. Jeg tror ikke så veldig mange er flinke til å spørre. Men det er nesten dit man må gå. Det skal være godkjent. Du skal ikke plutselig bli overrasket, liksom.
Norsk hverdag
Mellom 8 000 og 16 000 personer utsettes voldtekter eller voldtektsforsøk. Hvert år. I Norge. Det tilsvarer opptil 45 ganger – hver dag – at ei jente, for det er som regel den veien det går, blir utsatt for et seksuelt overgrep. Hva tror «Kim» grunnen kan være?
- Det handler nok litt om at guttene er for pågående. Det må vi forstå. Hvis vi ser ei jente som er for beruset, må vi heller la være. Da kan hun være ute av stand til å motsette seg handlingen. Du vet - for gutta er det litt sånn at når kuken står så forsvinner vettet. Tenker kun på seg selv i enkelte situasjoner, og driter i jenta. Enkelte benytter seg av lette bytter. Det har jeg selv gjort.
- Hvordan?
- Hvis ei jente var sårbar, eller lei seg, kunne jeg være den som trøstet. Da følte de kanskje at de måtte gjøre gjengjeld etterpå, og da fikk jeg det jeg ønsket meg. Det er jo feil måte å gjøre det på.
- Altså – som en plan?
- I enkelte tilfeller var det en opplagt plan.
- For din del var det rus involvert i begge overgrepene du er dømt for. Tror du det er viktig?
- Det forsvarer ingenting. Jeg tror det er sånn at mange utnytter situasjonen når de ser et enkelt bytte, ei som er sårbar. Da kommer valget. Skal du tenke på deg selv? Eller hva gjør du? Da har veldig mange gutter lett for å tenke at de skal gripe muligheten. Jeg tror det er mye av grunnen.
«Leken steken»
«Kim» har gått gjennom et kurs, et program for sedelighetsforbrytere i fengsel. Nå er han klar, tydelig og konsis når han snakker om å ta ansvar for egne handlinger. Men, han er ikke sikker på om det er sånn at gutter er de eneste som gjør noe de ikke skal. Kanskje har de ikke ansvaret alene, mer enn antyder han, for de høye tallene.
- Jeg mener også at hvis ei jente er med på leken, må hun tåle steken. Hvis hun angrer seg etterpå, burde hun ha sagt fra under akten, under samleiet. Det skjer jo ting på fester - det er trekanter og firkanter folk har nå til dags. Så det er enkelt å si etterpå at «det der gikk litt for langt.». Da mener jeg de burde sagt fra. Når skulle en gutt ha skjønt at det gikk for langt? Jeg tenker litt på det der.
- Noen mener også at det kommer av at unge ser så mye porno?
- Det kan selvfølgelig føre til at du får en rar oppfatning av hva sex egentlig er. Porno kan være en dårlig ting for mange. Du kan få en oppfatning av at du skal ha det like røft hjemme, på fest og sånt. Som det du har sett på film. Men sånn er det jo ikke.
Det går i feil retning, konkluderer «Kim» når han tenker på tallene. Han sier det er jævlig, og at det er ekkelt at han er en del av dem.
- Det må skje endringer. Ikke bare med straffer. Det må opplyses mer, i tidlig alder. Det må snakkes mer om ting, på skolen også. Om grenser, og at folk må lære seg å si fra på en ordentlig måte. Guttene må lære å la jentene ta litt initiativ. Ikke være så pågående.
«Forebygging av voldtekt og grove seksuelle krenkelser har lenge vært et underfokusert felt i Norge ... Undervisning om seksualitet, grensesetting og retten til kroppslig integritet og frihet fra krenkelser for elever i ungdomsskolen og videregående skole er helt sentralt for å forebygge voldtekt og grove seksuelle krenkelser.» - Menn som har begått voldtekt – en kunnskapsstatus.
- Hva tenker du når myndighetspersoner går ut og ber jenter ta forholdsregler?
- Det bør ikke være nødvendig i dagens samfunn. Det er jo greit å be folk passe på seg selv, men du bør heller ta det med guttene. Ta en samtale om hva som er tillatt og ikke tillatt. Mange gutter sier jentene kunne for det selv, fordi de var så dritings. Men da er ikke jenta i stand til å motsette seg handlingen. Du burde skjønt det. Det er vi gutter som må tenke over hva vi gjør.
Et møte til
- Det har vært fint å få litt closure på det hele, sier «Siv». Under rettssaken ba hun om at «Kim» forlot salen. Under den andre saken hans hadde hun observert ham le høyt og gjøre narr. «Siv» ba om å få forklare seg uten ham. Da han forklarte seg om «Siv»s sak, sa han at det aldri hadde skjedd, forklarer hun. At alt hadde vært i hennes hode.
Men da hun ble spurt om å stille i et såkalt gjenopprettende møte, en del av straffegjennomføringen til «Kim», var hun ikke i tvil om at hun skulle stille.
- Han ville si unnskyld og ta på seg ansvaret. Det er konfliktrådet som arrangerer dette, og de forklarte at det kom til å være helt trygt, med en betjent til stede.
Etter en endring i straffegjennomføringsloven skal sedelighetsforbrytere nå tilbys økt bruk av slik gjenopprettende prosess. Et gjenopprettende møte kan være en del av denne prosessen, etter grundige vurderinger av fagfolk, slik at det ikke skal være fare for retraumatisering av offeret. Både gjerningsmann og offer kan be om et slikt møte, og det er frivillig for den andre å stille opp.
- Det var for min egen del, ettersom han oppførte seg som han gjorde i retten. Det var jo forferdelig at han ikke kunne stå for det. Han ga meg skylda, og påsto at jeg hadde diktet det opp. Det fikk meg til å føle meg dum. Jeg begynte å lure på om det var jeg som hadde gjort noe galt, ettersom han skulle krangle så fælt. Jeg fikk skyldfølelse, og ble flau. Det var godt å høre at han hadde endret syn.
Ikke så tøff
- Jeg spydde to ganger om morgenen. Jeg var ikke noe særlig tøff akkurat da, nei, forteller «Kim».
- Men det var nødvendig. Jeg kunne ikke levd med meg selv hvis jeg ikke fikk muligheten til å si unnskyld. Jeg er takknemlig for muligheten til det. Å få sagt at det ikke var hennes ansvar. Det var sterkt gjort av henne å ville møte meg. Jeg håper hun får det bra.
- Han var tydelig merket, nesten ikke til å kjenne igjen, sier «Siv».
- Han skjemtes. Det var en lettelse å se at han var så oppriktig lei seg, og virkelig angret på det han hadde gjort.
- Tror du på ham?
- Ja, hundre prosent. Det ville ikke gått å spille et slikt skuespill, og han hadde ingenting å tjene på det. Han får ikke noe redusert straff. Det virker som han virkelig har forandret seg av å være i fengsel.
Å stille opp i det gjenopprettende møtet beskriver «Siv» som en av de beste avgjørelsene hun har tatt.
- Jeg følte meg tusen kilo lettere dagen etter. Følte meg mye tryggere ved å se og snakke med ham. Se at det er en annen person, at jeg ikke trenger å være redd for å møte ham når han kommer ut. At han innså at det var feil, og
beklaget det som var skjedd. Jeg føler meg mye tryggere nå.
Konsekvenser
Familien til «Kim» har fått gjennomgå fra omgivelsene, forteller han. Han har gjort det slutt med en ny kjæreste, for å konsentrere seg om rehabiliteringen.
- Det viktigste for meg er at jeg må erkjenne for meg selv hva jeg har gjort. Hvis jeg skulle sittet for meg selv og benektet dette, ville jeg aldri kommet videre. Det har så store konsekvenser for så mange. Offeret, familien til offeret, familien min, og meg selv.
Vil du lese flere saker fra Ukeadressa?