Hva sitter du og leser?

- Jeg sitter og leser The Economist.

The Economist! Intet mindre! Er du økonom, kanskje?

- Nei, jeg er statsviter. Nå leser jeg om engelsk politikk, og jeg har akkurat lest om amerikansk politikk.

Det er vel spesielt interessant med internasjonal politikk i disse dager?

- Ja, jeg studerte selv i USA i mange år, for 25 år siden. Interessefeltet mitt har alltid vært internasjonal politikk.

Hvordan vil du beskrive internasjonal  politikk i 2017?

- Det er store forandringer i den geopolitiske situasjonen. USA forandrer seg, og alt som skjer rundt Trump er nok mer et symptom på tiden vi lever i. Vi har Kina som stadig blir sterkere, og Europa som sliter med å finne seg selv, og vi har Brexit, og ekstreme krefter som vinner frem. Mange føler nok at det er en elite som har trukket stigen opp etter seg. Mange, vi kan kalle det middelklasseeuropeere, føler at de er falt utenfor. Selv om vi ser at i Europa, i Frankrike, i Tyskland og i mange av de store nasjonene og Nederland som også har hatt valg i år, at det er mer de tradisjonelle, liberale kreftene som vinner frem, kanskje som en konsekvens av Brexit, og Trump.

Hva med deg - er du en av dem som trekker stigen opp, eller en av dem som står under og hopper etter den?

- Ikke en som trekker den opp. Jeg jobber i den norske forvaltningen, med forsvars- og sikkerhetspolitikk, i Forsvarsdepartementet.

Det høres veldig spennende ut?

- Ja.

Du hadde studert i USA, sa du?

- Ja, både bachelorgrad og mastergrad. Først i Minnesota og så en master i Washington D.C. Så jeg var jo der borte i mange år. Washington er et spennende sted å oppleve internasjonal politikk.

Hadde du like store tilpasningsproblemer til Washington som Trumps New York-entourage har?

- Nei. Det vil jeg ikke si. Systemet der borte og det han står for, og hans forventninger, er uforenlige størrelser. Sannsynligvis må en av dem vike. Og det skal vel godt gjøres å undergrave et system som har eksistert i flere hundre år. Institusjonene der borte står veldig sterkt. Men foreløpig har han vist veldig liten evne og vilje til å tilpasse seg.

Hvordan er din analyse av sikkerheten i verden i dag?

- Den er jo veldig usikker, absolutt. Men det er vanskelig å si om vi trenger å bekymre oss. Jeg tror ikke vi skal være redde for en militær konfrontasjon, i hvert fall ikke på verdensbasis. Men det brukes jo andre midler i dag, som cyberkrigføring. Det er viktig at vi i den vestlige alliansen enes om både interessene og verdiene våre, slik at vi kan styrke Nato, og selvfølgelig fellesskapet i den europeisk unionen også, som jo er tuftet på felles verdier og et sett interesser vi må verne om. Dette må vi stå for også den dagen det krever litt.

Som en jevn nordmann og trondhjemmer, er det noe vi må ta hensyn til?

- Her i Trondheim? Norge? Jeg vet sannelig ikke. Det er første gang jeg er i Trondheim og kommer meg rundt.

Her virker det trygt?

- Ja, jeg har såvidt gått litt rundt, og sett Singsaker, Bakklandet, Møllenberg og sentrum med Domkirken. Det er på mange måter en liten by, samtidig som det jo også er en by som har opplevd god utvikling, i likhet med Norge i stort, men selvfølgelig også noen som faller mellom to stoler.

Du er her på ferie?

- Ja, jeg er med min venninne som har et møte her. Jeg har heller aldri tatt Dovrebanen så langt før. Bergensbanen har jeg vel tatt tretti ganger, kanskje, de årene jeg var i marinen der borte. Men Dovrebanen tok jeg for første gang i går, jeg har aldri tatt den lenger enn til Dombås. Det var morsomt å se Dovrefjell også.

Men du er vokst opp i Oslo?

- Ja. Flere generasjoner.

Nå som Lars Saabye Christensen tydeligvis mener han har kommet til skjells år og alder måtte han rykke ut og fortelle at alt var bedre før, også i Oslo. Det kom vel ikke som noen bombe, hvis man har lest bøkene hans, men er du enig?

- Ja. For oss som har bodd der lenge, barna mine er femte generasjon, så har det jo forandret seg. Det er mye penger og tut og kjør. Folk som tar lite hensyn i naboloag, med store biler, høy fart og bygging av mest mulig stygge hus. Pengemakten prøver å presse seg stadig mer på.

Det har kanskje alltid vært sånn at det var bedre før?

- Ja. Alt var mye bedre under krigen, som Ole Paus sier. Sånn er det jo ikke. På en del områder er det jo bra.

Under krigen. Da er vi tilbake på ditt fagfelt. Du kan vel si at verden aldri har vært bedre enn nå også?

- Det kan vi samtidig si, ja. Det er mindre fattigdom, færre og færre som dør av sykdommer som lett kan bekjempes, og i Kina har mange hundre millioner kommet ut av ekstrem fattigdom. Selv om de ikke har politisk frihet, har de mat på bordet.

Og vi som tusler rundt i hverdagen kan fremdeles puste med magen - vi lever trygt og godt?

- Ja, det tror jeg nok.

Hva gjør du egentlig i Forsvarsdepartementet?

- Jeg jobber med antikorrupsjon, både internasjonalt og nasjonalt.

Er det mye å ta tak i?

- Det er alltid utfordringer. Det er ikke så mye korrupsjon i Norge, men jammen er det mye vennskap, kjennskap og faenskap!

Du får gi oss et tips når du har funnet noe!

- Ja. Jeg skal gjøre det.