Årets avling ble en skandale.
Ambisjonen om selvberging fra egen hage startet med friskt mot på vårparten. Sånne kasser til å dyrke herligheten i ble kjøpt og montert. Spesialjord for grønnsaker skulle sørge for stabil vekst og gode avlinger. Det var liksom ikke måte på hva man kunne få til med ti tommeltotter, et lass kostbar hagejord og en fiberduk ifølge 16-åringen i butikken som fremsto som ekspert og full av erfaring med kjøkkenhage.
I stuevinduet fikk tomatplantene lov til å bo. Grønne små spirer ble levert av en kompis med eget drivhus, hønsegjødsel og gode råd. De vokste raskt i vårsola, og daglig var jeg bortom for å se på undrene som skulle utspille seg i vinduskarmen. Kona lette frem kokebøker med alle mulighetene vår tomatavling skulle by på. Plantene skjøt i været, etter hvert ble det trangt både i stuevinduet og i krukkene de sto plantet i. Men det ble liksom bare med det. Fire knøttsmå tomater er fangsten så langt. Artig det, men det blir liksom ikke tomatsuppe og tomatbrød av slikt.
I en kasse på terrassen skulle reddikene bo. De startet livet sitt som små frø i blomsterpotter inne på stua. Etter hvert som de begynte å spire, ble de med varsomme gartnerhender omplantet og båret ut i trøndersommeren. «Reddiker er såre enkelt å få til», sa besserwisseren på butikken. Særlig. Det er mulig det finnes reddiker som overlevde trøndersommeren, men de var ikke mine. Drukningsdøden ble deres skjebne. Ingen hadde fortalt meg at det hadde vært lurt å lage hull i kassen slik at regnvannet kunne renne ut.
Juni kom og forsvant uten særlig mye selvberging. Men det nytter ikke å gi opp selv om plante etter plante gikk tapt. Det ble noen salatblad, litt vårløk, stangselleri, brokkoli og krydderurter fra egen hage i år. Jeg skal ikke påstå at jeg fikk igjen for investeringene, men det gjelder å tenke langsiktig når man skal leve av det naturen gir.
Neste år er det nye muligheter. Oppskrift på tomatbrød og hjemmelaget tomatsuppe har jeg fortsatt. Og på butikken har de både drivhus og kunstgjødsel. Bitter erfaring har jeg ordnet selv. Det kan ta noen år før jeg går i pluss, men tomat fra egen hage skal jeg ha. Koste hva det koste vil.
Les også om Kjersti som havarerte ferien
og om Annemona som ikke pusser opp i ferien
Anne Marit har begynt å tenke på konfirmasjonen
