Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 129: En helt sentral og avgjørende, svært gammel våt landingsstasjon knyttet til en større og evigvarende transportåre. Stasjonen har ikke vært i bruk på flere hundre år fordi utvikling og endret terrengforhold gjorde bruken umulig. Viktige bygninger omkring. Den vises ikke i dag, men kom til syne igjen under anleggsarbeid for snart 50 år siden.

Spørsmål 130: En gammel tegneserie om viktig hendelse i en for byen sentral persons liv og død, som også ble viktig for nasjonen. Den kunne sees der mange møttes. Kan sees i dag også, både originalen og en kopi.

Spørsmål 131: Transportåre mange forbinder med penger. Har et praktfullt fondbygg. Går ikke dit navnet tyder på.

Spørsmål 132: Hvor reiser vi oss når «Troillongan går på»?

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 32:

Spørsmål 125: En markert og svært avgrenset del av sentrumsnær bydel, men vises nesten ikke nå. Utenlandsk navn med hjemlig form. Kan gi utrivelige assosiasjoner for noen, eventyrlige for andre, men uansett knyttet til en svært spesiell gruppe, som likevel aldri har bodd her. I dag er det en annen gruppe der, men ikke så spesiell. Noen kjenner navnet gjennom et musikkstykke der navnet er i tittelen.

Bloksberg

Elgeseter, Øya. Bildet er tatt mot øst. I forgrunnen: Bloksberg til venstre, haugen til høyre. Flyfoto fra 1952.

I området mellom Klostergt, Bergljots gt og Eirik Jarls gt på Øya ligger en liten, naturlig formet høyde som kalles Bloksberg. Området var tidligere landsted for ulike borgerfamilier. Det var egen eiendom, fradelt i 1796 og gitt navnet Øvre Sommerro. Spørck-familien satte Bloksberg-navnet på stedet da de kjøpte det, slo det sammen med to naboeiendommer og satte opp den praktfulle villaen i nygotisk stil på 1880-tallet. Arkitekt var Christian Christie, som også var Nidarosdomens andre domkirkearkitekt. I 1878 ble byens første telefonlinje trukket mellom Bloksberg, Spørck & Cos kontorer i sentrum og fabrikken på Elgeseter. Apparatene hadde han kjøpt direkte fra Edison!

Huset har siden Domkirkens menighet kjøpte det i 1955, vært brukt som menighetshus, barnehage og familiebolig. I 2004 var Studentsamskipnadens studentbolig – som faktisk heter Bloksberg – ferdig bygd med plass til 140 studenter. Det ligger ut mot Klostergt og Eirik Jarls gt slik at det praktisk talt skjuler alle de andre bygningene på denne høyden.

Bloksberg er i tysk folketradisjon stedet der heksene samler seg på St. Hans-natta. Geografisk er det en fjelltopp i Tyskland. Den russiske komponisten Modest Mussorgskij skrev det kjente tonediktet «En natt på Bloksberg», fullført i 1867.

Spørsmål 126: Tidligere privat praktbygning i sin sjanger, men forfalt etter mange år og var i ferd med å visne hen. Er overtatt av offentlig institusjon like i nærheten. Har nå gjenoppstått til fordums ytre prakt og med høyere standard. Har et navn som gir assosiasjoner langt bakover i tid og langt vestover havet.

Thingvallagården

Høyskolebakken. Øverst troner Hovedbygningen ved NTH. På venstre side av bakken, i midten med oppbygd tak, ligger Thingvallagården.

Denne store tregården i 3 etasjer og loftsetasje, bygd i bindingsverk i tilnærmet sveitserstil, ligger dominerende midt i Høgskolebakken (egentlig adresse Grensen 4) med front mot kjørebane og fortau. Den ble bygd i 1890 av byggmester Thingvold. Det var en usedvanlig prektig gård da den ble bygd. Men den har de siste 10-åra etter manglende vedlikehold og uklare eierforhold, blitt en kombinasjon av utvendig prakt og innvendig forfall, og mer og mer utvendig forfall. Etter 2004 var den slik at ingen kunne bo der lenger, selv om den har verneverdi.

NTNU kjøpte gården, men lot det bero lenge hva som skulle skje med den og om den kunne brukes. Siden 2014 har den imidlertid vært under full restaurering utvendig og innvendig, og gjenoppstod i 2016 i sin fordums prakt.

Navnet har ingenting med hverken Island eller gamle tingvoller å gjøre, men byggmesteren valgte å la sitt eget navn med norrøn (og islandsk) genitivsform pryde gården.

Spørsmål 127: Opprinnelig et sted for å dyrke noe de ikke hadde plass til eller mulighet for der de bodde. Årstidsavhengig. I en vanskelig periode gikk det over til helårsbruk, og det fortsatte det med i flere år, selv om det kanskje ikke var tilrådelig. Det ble borte fordi en annen ble større. Nå er det en helt annen virksomhet der, hele året.

Lerkendal hagekoloni

NTNU med Lerkendal hageby i forgrunnen. Foto fra 1958.

Trondheim kommune anla hagekolonien i 1917 som del av Lerkendal gård, mellom Strindvn og Gløshaugplatået, et område på 48 daa. Parsellene ble dyrket som grønnsakhager og bærhager. De ble bebygd med små hus til bruk om sommeren, slik at de som bodde trangt og uten hage i byen, kunne «dra på landet» uten å dra så langt. Det ble som et eget lite samfunn der, bl a med eget samfunnshus.

Under krigen eksproprierte NSB en del til trase for Stavne-Leangenbanen, som skar gjennom området. Husmangel under og etter krigen førte til at flere måtte ta disse parsellene med sommerhusene i bruk som permanent bolig. Hagekolonien ble lagt ned i 1959, fordi NTH eksproprierte området til egen ekspansjon. Tidlig på 1960-tallet var kolonien avviklet og de siste helårsbeboerne flyttet ut. Mange trondhjemmere kjøpte hyttene, og transporterte dem hele til andre områder for å bruke det som hytte eller fritidsbolig.

1 1988 ble Klemetsaune etablert som erstatning for den nedlagte hagekolonien på Lerkendal.

Spørsmål 128: En ikke altfor gammel kulturinstitusjon som likevel er gammel fordi den har en innpakning som er landets eldste i sin sjanger, vokste seg større og fikk tilleggsinnpakning i et jubileumsår. Mange er glade for det, for da kan de komme oftere.

Trøndelag Teater

Teatret og Theatercafeen Grand Cafes fasade mot Prinsens gate og mot Erling Skakkes gate. Foto fra 1901-1913.

Det forenede dramatiske Selskab, stiftet 1803, spilte teater i hjørnegården Vestre gt (Erling Skakkes gt)/Prinsens gt. De kjøpte gården av parykkmaker Lohrmann, rev den og bygde teater der, arkitekt N W Gedde. Første forestilling 20. desember 1816. Det er dermed det eldste teaterhuset i Norge som fremdeles er i bruk.

Trondhjems Theater drev mest ved besøk av omreisende teaterselskap, men også med lokale amatørskuespillere. Fra 1856 eide Det Trondhjemske Theater-Interessentskab bygningen, faktisk fram til 1973. Teateret hadde en periode på 1860-tallet egen teaterskole, og omkring 1870 ble Teatercafeen etablert. Seinere var det skiftende drivere av teatret, en periode med fast ensemble. I 1890-åra fikk teaterbygningen formen og fasaden vi kjenner i dag (arkitekt Karl Norum). Da laget Arne Fladager de fire musene i sgrafitti på ytterveggen: Melpomene (tragedie), Polyhymnia (hymnediktning, dans), Terpsikhore (sang, dans), Thalia (komedie).

I 1936 ble det bestemt å etablere en fast scene. I 1937 ble Trøndelag Teater grunnlagt med Henry Gleditsch som teatersjef. Siden har det vært fast scene, men under til dels kummerlige forhold. Alle forsøk på å utvide teateret, enten der det er eller med en ny bygning et annet sted, hadde sine faste runder fram til 1990. En liten utvidelse kom på slutten av 1960-tallet med Teaterloftet, biscene for eksperimentelle oppsetninger, under teatersjef Erik Pierstorff.

Til Trondheims byjubileum i 1997 kom endelig det nye tilbygget med en betydelig utvidelse, ny hovedscene og standardheving. Den gamle bygningen med scenen og teatercafeen er beholdt og bygd sammen med den nye delen. Teatersalongen med den gamle scenen (med skrå bredde!) er fredet og nennsomt pusset opp. Det er nå fem scener, og antall forestillinger har økt betydelig.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Magne Sunde. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på