At ordtaket kan assosieres med den rosa taggingen vil nok mange kunne være enige i. Disse tre bokstavene - signaturen con - er blitt skjødesløst sprayet på verneverdige bygninger, nyoppussede fasader, inngangsdøren til privathjem etc. over mange år og over store deler av Trondheim. De kommuniserer ikke annet enn en signatur. En slags territorial beskjed - «her har jeg vært». Det er ikke en stedstilpasset kommentar, ingen politisk beskjed eller underfundighet av noe slag. Vandalisme, per definisjon.

Et annet sted på bygningen, langt mer diskret plassert, finner man et mer absurd budskap: an the barbarian. Denne engelske språkstumpen gir ikke mening. En signatur er ofte sprayet raskt, som tilfellet med con. Denne er derimot laget av allerede preparerte sjablonger. Denne graffitien er planlagt på forhånd, men gir verken mening som signatur, statement eller dekorasjon.

Opprinnelig var det også her sprayetcon. Sjablongbeskjeden ble hektet på i enden. Beskjeden ble - når man leste spraytagging og sjablonggraffiti sammen: «Conan the Barbarian». Conan, den oljeglinsende, muskuløse fiksjonskarakteren, som med sitt amoralske verdisyn og i overkant macho oppsyn virker «for tøff», for oppblåst til å tas helt på alvor. Sjablongen blir nesten som en latterliggjøring. En populærkulturell punktering av vandalen. Et annet sted var sjablongen Kevin Ba hektet på før con, slik at det sto å lese: «Kevin Bacon».

Her finner du alle Gustav Borgersens betraktninger om kunst i Ukeadressa.

Men så er «con» blitt vasket bort eller overmalt. Men sjablongen «an the barbarian» står igjen. Eventuelt er den beholdt bevisst, som et lite, humoristisk element. Et minne om den som manipulerte den aktive taggeren. At denne står igjen er et slags statement i seg selv.

Men akkurat i disse gråsonene og over disse grensene spenner graffiti og gatekunst. «an the barbarian» er neppe lovlig utført. Den er likevel av større verdi, som visuelt og verbalt kommunikasjonsuttrykk eller som beskjed i gatebildet, enn «con». Et urbant landskap er per definisjon et landskap i forandring, preget av forskjellige mennesker, dynamiske omgivelser som umulig kan gjennomreguleres av det offentlige. Enten man liker det eller ikke.