- Det hender jeg setter meg ned og ser på verden, på livet, men akkurat nå venter jeg på at gangbrua skal komme på plass etter å ha åpnet seg for den båten der borte.
Hvor har du vært, og hvor skal du?
- Jeg skal hjem til Ilsvikøra etter å ha blitt behandlet av en fysioterapeut på Solsiden, jeg har en lårmuskel som krangler og behovet for å bli stelt med øker etter hvert som årene går. Som pensjonist er jeg kommet i reparasjonsalderen.
Hva gjorde du før pensjonen?
- Jeg er samfunnsviter og sosiolog, og har i mange år jobbet mot sykehussektoren. De siste årene jobbet jeg i noe som heter Norsk pasientregister hos Helsedirektoratet.
Da vet du hva som skjer med en befolkning som ikke holder seg i form!
- Ja, det går galt, for å si det forsiktig, men her hjemme går det jo ganske bra sånn totalt sett. Levealderen øker og medisinen går framover. Ting du lever med i dag, døde du av før i tida.
LES EN TIDLIGERE PÅ BENKEN: Selv for en sikkerhetsrådgiver ser verden trygg ut fra Trondheim
Hva gjorde fysioterapeuten med deg?
- Akupunktur.
Så Helsedirektoratet har trua på alternativ medisin!
- Haha, jeg tror ikke Helsedirektoratet har en offisiell politikk på det der, men jeg har trua på akupunktur, den er jo også mye eldre enn vår egen skolemedisin.
Så det var mindre smertefullt å sykle fra akupunktøren, enn til akupunktøren?
- Ja, men ser du nærmere på sykkelen min, ser du kanskje at det er en elsykkel
Så du er en av disse juksetråkkerne!
- Nei, nei. Jeg tråkker, men elsykkelen gjør at jeg kan bevege muskulaturen uten å belaste den så mye.
Jeg har en ekte sykkel, en racer, den står der borte, og det er jævlig irriterende når sånne som deg sykler fra meg opp Steinberget!
- Jaja, det er jo hysterisk artig. Jeg føler meg som hun der i den reklamen for Brelett når jeg sykler forbi sånne sportssyklister på vei til jobben.
LES EN TIDLIGERE PÅ BENKEN: Sommerkyss ved Lykkens portal
Til jobben, er ikke du pensjonist?
- Joda, men jeg jobber litt også. Nå legger vi til rette for å gjøre pasientdata tilgjengelig for klinikerne på sykehusene. Data som kan brukes til forskning, økonomi og styringsformål.
Hvorfor ligger man mer på sykehus i Finnmark enn i Østfold, for eksempel?
Ja, hvorfor ligger finnmarkingene mer på sykehus?
- Det har dels med klima å gjøre, og dels med avstander og kapasitet. Det er noe vi kaller for Rømers lov, «enhver seng fylles medpasienter».
Finnes det ei seng, så ligger det garantert en finnmarking der?
- Vel, i alle fall en pasient, hvis ikke blir senga fjernet.
Men du er en ekte trønder, hører jeg.
- Ja, jeg er født i Ilsvikøra og flyttet tilbake dit da jeg arvet huset til foreldrene mine i 1998. Ilsvika er en enestående husklynge, det er også det eneste stedet i byen med egen badestrand.
Vel, det finnes noen strender på Lade ogRanheim også.
- Ja, men vi kan ha på oss badebuksa i bakgården og rusle over plena ned til sjøen.
Så det er plass til å ta på seg badebuksa og snu seg inne i de bakgårdene der altså?
- Ja, definitivt, vi har folk som synger i kor og spiller, og som holder konserter i bakgårdene også. Jeg blir nok i Ilsvikøra til de bærer meg ut derfra. Men på denne tida av året er vi mye i Stokksund hvor vi har et lite hus. Har du vært på Stokkøya, på Strandbaren?
Ja. Ikke så verst der heller.
- Men det er dyrt, da. I sommer spiste vi på Ekeberg-restauranten i Oslo, og da slo det meg at hovedrettene på Strandbaren er dyrere enn på Ekeberg-restauranten!
LES EN TIDLIGERE PÅ BENKEN: For Camilla er ventetid en god tid
Men du får bedre utsikt på Strandbaren.
- Tja, får du det? Ekeberg-restauranten er et fantastisk sted, og helt annerledes enn det vi er vant til.
Du er litt annerledes du også, de fleste trøndere betrakter Trøndelag som unik. Ja, nesten som verdens navle?
- Jaja, det er det jo også på sett og vis, men det finnes noen fantastiske steder utenfor Trøndelag også. I år skulle vi til Bern for å besøke sønnen som studerer filosofi der borte, og da kombinerte vi det med en ukes elvecruise på Rhinen. Å ta båten til sveitsiske Basel var spesielt.
Hvor mange sluser er det inn dit?
- Jeg har ikke peiling, men det er mange. Det der cruiset kan jeg anbefale på det varmeste, du bor på et flytende hotell og besøker fantastiske byer som Köln, Strasbourg og Heidelberg. Men du må vente til du blir pensjonist, vi var de yngste ombord - og jeg er snart sytti.
Her i byen suser cruisepassasjerene også rundt på elsykler.
- Ja, og i dag tidlig kom en flokk turister susende gjennom Ilsvikøra på hver sin Segway. Det er forresten ikke noe nytt å vise turistene Ilsvikøra, Marvin Wiseth gjorde det stadig vekk da han var ordfører.
Marvin på ståhjuling!
- Nei, dette var lenge før Segwayens tid.
Er du også Høyre-mann?
- Nei, å nei. Jeg ble radikalisert under EF-kampen 1972, og var en kort periode på åttitallet også leder av SV i Sør-Trøndelag. Jeg har ikke rikket meg så mye politisk.
Mora mi er 91. Hun sier hun er den samme i hodet, det er bare kroppen som endrer seg.
- Ja, det er noe der, men en må passe på at en ikke tenker alle tankene en har tenkt å tenke. Men jeg misliker hovedtendensen med at det blir større forskjeller mellom folk, de rike blir enda rikere og de eier ikke magemål.
Blir du like forbanna som før?
- Ja, ifølge kona, blir jeg det. Hvis noen sier noe positivt om ting jeg ikke liker, blir jeg ganske irritert, ja.
LES EN TIDLIGERE PÅ BENKEN: - Bergen?… jeg hadde ikke tålt dialekten!
Slår du i bordet?
- Nei, jeg slår sjelden. Aldri, egentlig, men jeg kan hisse meg opp og heve stemmen. Man blir kanskje litt mer utålmodig med alderen, «at folk ikke skjønner det», liksom. Men så har jeg også sansen for Hanna Kvanmos postulat som Marianne Meløy har gjentatt noen ganger:
«En skal velge med stor omhu hvilke ting en orker å ergre seg over.»
Men nå skal du hjem til Ilsvikøra, og hva skal du gjøre i dag?
- Jeg skal ta det litt piano, tenker jeg, rydde litt i huset og lage middag til kona kommer hjem fra jobben. Men i dag er middagen en enkel sak, det blir karbonader så vidt jeg husker?
Har kona lagt fram råvarene?
- Ja, det er hun som har lagt karbonadene i kjøleskapet. Men når jeg har fri, er middagen ferdig til hun kommer hjem.
Du, jeg må ta et bilde av deg også?
- Det får meg til å tenke på min debut og sorti som fotomodell.
Å!
- I 1967 ble jeg som festsjef for blårussen spurt om å være fotomodell for Dahls pils. Jeg fikk med meg ei jente jeg kjente og nede hos fotograf Schrøder tok de så mange bilder at vi var godt pussa da vi var ferdige med fotoseansen.
Jeg hadde helt glemt det der, men i fjor, da utstillinga om ølets historie åpnet på Sverresborg, ble det bildet brukt som reklame.
Men som SV’er drikker du vel helst vin!
- Ja. Jeg drikker ikke så mye øl lenger.
Vi er mange som sitter på en benk i blant. Vil du lese om flere, har du muligheten HER.