Fire innhugg mellom fem kantete uthevinger. Dette litt grove tekstilet minner om god gammeldags sekkestrie. Hengt på veggen gir det kanskje assosiasjoner i retning 1960- og 70-årenes strietapet? Også den mørkerøde fargen kan minne om den litt tunge koloritten i interiører fra denne perioden - en tid der brunt, oransje og rødt dominerte.

Verkstittelen er «Cladding VI» - altså kledning nummer seks. Objektet på veggen er det første i en serie på seks lignende objekter med samme navn, men med forskjellig nummerering. Kledningen det her siktes til, er stålplater brukt i industriarkitektur. I dette tilfellet, nærmere bestemt kledningen på Siemensbygget sør i Trondheim, reist i 1962 av arkitekten Herman Krag (1920 - 1982), for øvrig den samme arkitekten som har tegnet huset der denne utstillingen nå står. Takket være de røde korrugerte Robertson-platene fikk Norge, ifølge arkitektens prosjektleder, «sitt første skikkelige stålplatebygg».

Her har altså én av disse stålplatene virket som forelegg for en kunstner. Videre har hun prøvd seg frem til riktig farge og et tilsvarende solid materiale: tykk strie. Så er størrelse og avstand mellom rillene blitt målt opp og tekstilet brettet for å ligne stålplatene. En håndverksmessig og stofflig tilnærming til stålkledningen.

Men her spiller den ikke lenger rollen som beskyttende kledning i et uteområde. Den er oversatt som form. Den er isolert, montert opp på vegg, og spiller rollen som estetisk objekt: Den er blitt et relieff. Den er løftet frem og verdsatt som detalj.

Kunst og arkitektur har alltid spilt på lag med hverandre, gått over i hverandres sfærer. Ofte er de sågar ett. Ofte er det «vakre detaljer» fra eldre bygg - antikk, renessanse, barokk og så videre - som løftes frem. Rett og slett fordi fasadeskulpturer, utsøkt dekorerte bærebjelker og eksempelvis takmalerier av svevende engler har manifestert seg som «det vakre» i århundrer. Elementer fra 1960/70-tallet og denne periodens ofte utskjelte industriarkitektur kan endatil tre frem som byggekunst med høy estetisk verdi. Når et element som disse stålplatene oppdages, oversettes og løftes inn i institusjonen Kunst, ligger det en hel del anerkjennelse i handlingen. En handling som kanskje ønsker å reforhandle hva vi legger i begreper som «det vakre», en diskusjon som alltid har preget ordskiftet om kunst.

Her finner du alle Gustav Borgersen kunstfortellinger fra Ukeadressa.