Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 141: Firmagrunnleggeren var født på et høyere nivå. Firmaet fikk hans navn og solgte en stund noe de måtte slutte med fordi det ble bestemt at bare én i landet kunne selge det. Fortsatte i mange år med noe alle trenger hver dag. I dag har de bare én slik vare, men den bruker svært mange hver dag og åpner opp for den. Sjefen har alltid hatt god kontakt sørvestover.

Spørsmål 142: 100-åring med baller, mest kjent for sine damer.

Spørsmål 143: Utdanningsinstitusjon for yngre. Den vises godt. En del ble tatt av en sterk storm. Siden er den blitt større. En eldre med samme funksjon ligger nedenfor samme bakke, men de var på hver side av grensa da de startet.

Spørsmål 144: Kommunikasjonsmiddel som 10 år etter 2. verdenskrig ga nye muligheter for byens innbyggere og mange utafor. Én til å begynne med, seks på det meste. Nå er de et annet sted, er færre og større og drar kortere. Tida er midlertid totalt sett er den samme.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 35:

Spørsmål 137: Organisert og tilsynelatende fargeløs gruppe med to navn, men ikke samtidig. Har gitt byen nasjonal ære i mange tiår og internasjonal status i et par tiår. Bor nå et annet sted enn fødestedet. Har vært forbilde for mange tilsvarende organiserte grupper andre steder. Men ikke alltid like godt likt andre steder likevel. Men det er kanskje misunnelse?

Rosenborg Ballklub (RBK)

Rosenborgs cupmestre fra 1960. Bak fra venstre: E. Hansen, B. Thingstad, H. Gulbrandsen, P. Fornes, K. Rønnes, S.E. Jakobsen. Foran fra vestre: O.Wang, N.A. Eggen, S. Fornes, K. Hvidsand, E. Nygaard.

Hele Trøndelag, de aller fleste i fotball-Norge og en god del utenfor Norge gratulerte RBK med 100-årsdagen 19. mai i år. Klubben ble stiftet 19. mai 1917 som sportsklubben Odd av en gjeng fotballglade gutter på beste øvre østkant av byen. De tok samme navn som Odd i Skien, men skiftet navn etter 10 år. Fra 1927 hare de vært Rosenborg Ballklub, som det bydelslaget de var. RBK debuterte i Hovedserien 31. juli 1960 på Lerkendal mot Sandefjord. Knapt 4000 tilskuere så uavgjortkampen 4-4.

Det nasjonale gjennombruddet kom høsten samme år, da RBK vant cupfinalen over nettopp Odd Skien etter andre finaleforsøk, 3-2 etter ekstraomganger. De to finalene ble overført på lyd til den største filmsalen i Trondheim, Filmteateret. Fjernsynet var ikke kommet hit ennå. RBK var det første laget fra Trøndelag som ble cupmester. Siden 1960 har RBK vært til stede, ikke alle år i øverste divisjon, men nesten. Første seriemesterskap i øverste divisjon kom i 1967.

1960 ble starten på RBKs første gullalder, den andre begynte med seriegullet i 1985 og tok av for alvor i 1988 da Nils Arne Eggen igjen tok over som trener. Da la han grunnlaget for RBK-eventyret i Europa, til tross for latterfylt skepsis fra klubber i sør. Deltatt i Mesterligaen 11 ganger fra 1995, kom til kvartfinalen i 1997. RBK har før 2017-sesongen er ferdigspilt 24 seriemesterskap og 11 cupmesterskap, «The double» 9 ganger. RBK topper den norske maratontabellen.

RBK har hatt Lerkendal som hjemmebane siden 1957. De kjøpte seg inn i med 55 % i 1999. Da bygde de den om til rent fotballstadion med 21.405 sitteplasser, innviet i 2002. Pengepremier fra Mesterligaen gjorde det mulig.

Selv om RBK har svart-hvit som draktfarger, er de likevel et fargerikt lag!

Spørsmål 138: Tørr, sentral ferdselsåre med mye grønt omkring for sikker gangfart langs urbane deler av en våt åre. Navnet på den tørre gjenspeiler den våte. Den tørre er viktig for nødvendig ferdsel, fritidsferdsel, bykulturen og det sosiale liv.

Elvepromenaden

Fra Dagsposten 1937 etter at to gamle hus på Øvre Bakklandet er revet: «Kanskje begynnelsen på en elvepromenade?

Gang- og sykkelveien med det uoffisielle navnet Elvepromenaden går langs sørbredden av Nidelva mellom Nidareid bru og Øvre Bakklandet ved Nidelven terrasse. Den er både en populær arbeidsvei, spaservei, joggevei, sykkelvei og sosialt møtested. Den følger elvebredden og passerer under søndre ende av Elgeseter bru. Det er parkliknende grønndrag, trær og busker langs hele strekningen og noen benker vendt ut mot elva. Det er flere lekeplasser og mindre parker like ved. Noen steder går den tett inn til bolighus, særlig ved Nidelven terrasse. Fra promenaden er det god utsikt over til tilsvarende områder på sentrumssida av elva, og mange velkjente fotomotiv.

Gangbrua ved Stadion har direkte tilknytning til promenaden. En kan også gå ned fra eller opp til Elgeseter bru, på begge sider av søndre brufeste. Det er flere gater og veier som fører ut til Elvepromenaden.

På 1880-tallet var strekningen prosjektert som gate, med navnet Nidelvens gate. Den ble det ikke noe av. I 1938 ble det foreslått å gi den fremdeles ikke anlagte gata navnet Leiv Eriksons gt. Rett etter krigen startet i stedet arbeidet med å anlegge den som gangvei, som er blitt det vi har i dag. Gatenavnet ble samtidig fjernet fra matrikkelen.

Promenaden passerer i dag tett inn til Nidarøhallen, der det nå er solrike plasser og frodige grøntdrag ut mot elva. Hvis hallen blir bygd ut slik Bystyret har vedtatt, blir denne passasjen liggende i skygge store deler av dagen og det blir trangere, med liten plass til grøntområder der.

Spørsmål 139: Direkte følge av en stor katastrofe for mer enn 300 år siden. Følgen hadde både en praktisk, en militær og en estetisk hensikt. Den er tydelig knytta til en bestemt person. Fremdeles ser vi følgen tydelig i Midtbyen.

Cicignons byplan fra 1681

Cicignons Byplan.

I Hornemannsbrannen april 1681 ble hele sentrum med den middelalderske byformen ødelagt. Kong Christian V sendte umiddelbart sin luxemburgske festningsarkitekt Johan Caspar von Cicignon hit. Oppdrag: å utforme ny byplan etter barokkens stil, med gater som skulle hindre at branner igjen ødela hele byen og formet som en festning mot fiendtlige angrep. På få måneder hadde Cicignon tegnet en ny byplan. Kongen approberte den samme høst.

Planen bruker de rette linjer. Utgangspunktene for hovedaksen, Munkegata, er gavlveggen på Nidarosdomens nordre tverrskip og Munkholmen. Nesten vinkelrett på den la han den andre hovedaksen, Kongens gt, med Torvet i krysset. De øvrige gatene er orientert ut fra de to aksene, som er usedvanlig brede, 60 alen. Han la en overordnet plan, uten å saumfare den i særlig grad. Kongens gt tegnet han rettlinjet vestover mot byporten ved Skansen. Den måtte imidlertid få en knekk halvveis mellom Torvet og byporten for å passe inn i det faktiske terrenget.

De rette gateløpene ble også «skytegater» for kanonene på festningen. Den inngikk i byplanen og strategisk plassert på høyden rett øst for Nidarosdomen, Småbergan, samt bru over elva til Bakklandet. De stod ferdig noen få år etter.

Siden han ikke hadde vært her før, ingen interesser å ivareta og kongen ga frie hender, kunne han egenrådig med kongelig ordre overse gamle eiendomsgrenser og streke opp nye gateløp uavhengig av hvor de hadde gått før. Cicignon kom aldri tilbake til Trondheim. Noen påstår han hadde en festlig tid her!

Byplanen her er barokk, mens de i Kristiansand og Kristiania er renessanseplaner. Der er gatene likestilt uten hovedakser som andre gateløp må underordne seg. Der er det like store, kvadratiske kvartal – kvadraturer.

Spørsmål 140: Saltvått område omkranset på tre sider av knauser og sand. Gammel landingsplass for nærliggende sakralt sted. Navnet kan tyde på det, men den var også landingsplass for herskere før det. Her har vi i flere år blitt tatt med tilbake i tid.

Korsvika

Korsvika. Bildet er tatt fra Ladehammeren mot Korsvika og Kjerringberget.

Denne nordvendte bukta i Trondheimsfjorden ligger rett nord for Lade gård. Den ligger naturlig godt beskyttet mot vær og bølger. Den var derfor en naturlig landingsplass for Lade gård helt fra tidligste tider, både for handelsvirksomheten og for atkomsten til selve gården. Vest for vika ligger Ladehammeren og i øst Kjerringberget, som begge gir godt ly. Rett utafor ligger noe skjær som også skjermer. Langfjæra var godt egnet til å dra opp båter. Da Lade kirke ble bygd, ble denne bukta også naturlig havn for de kirkebesøkende. Det stod sannsynligvis et kors inne på land, synlig fra fjorden, for å vise hvor de skulle seile eller ro inn. Det har antakelig gitt navnet til vika.

Siden 1990-tallet har det nesten årlig vært utendørsspill her, Korsvikaspillet, med handling knyttet til Lade gård i tida da jarledømmet og kongemakta hadde sine sterkeste stridigheter like før år 1000. Kristningsstriden er drivkraft i spillet, som er personifisert med Håkon Ladejarl og kong Olav Tryggvason. Trellen Kark spiller en viktig og avgjørende rolle for utfallet, slik sagaen forteller. Korsvika er en sentral del i fortellinga i spillet og blir brukt aktivt som scenebilde.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Steinar Gangåssæter. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på