Her lå forretningene på rekke og rad med tilbud over et bredt spekter av varer, og her bodde folk i nærheten av arbeidsplasser, transport, park, skole og kirke. En sommerlig formiddag i Mellomveien var den skjære idyll, med sola høyt inn på skrå og markiser i friske farger foran butikkvinduene.

Lademoen var langt på vei en planlagt bydel.

I de første årene etter forrige århundreskifte fant det sted en helhetlig utbygging, der et hensyn til folks daglige behov tydelig ble lagt til grunn for reguleringen. I løpet av noen år ble det bygd ut en rekke kvartaler med høye, ruvende leiegårder, og betydelige arealer ble lagt ut for ulike typer industri og annen næringsvirksomhet. Lademoen ble på kort tid en del av det moderne Trondheim som på denne tiden vokste frem.

LES ALLE SAKENE I FØR OG NÅ -SERIEN HER

Midt i 30-årene var tidene ennå vanskelige, men det var tegn til bedring. Etter år med stor ledighet, kom stadig flere i arbeid og klarte seg selv uten hjelp fra det offentlige. I Mellomveien sto de aller fleste av beboerne oppført med en yrkestittel i de offentlige registrene, både kvinner og menn. I den tett befolkede gata manglet det dermed neppe på kundegrunnlag for den som drev næring i butikklokalene i 1. etasje. I nr. 4, på hjørnet mot Biskop Sigurds gate, lå en av Mellomveiens tre frukt- og tobakksforretninger, her med navnet Star A/S og med Tiedemanns produkter tydelig presentert ved inngangen. De to andre butikkene i samme bransje var å finne i nr. 1 på hjørnet mot Innherredsveien og lenger ute, i nr. 18, baker Haakon Leins gård.

I 1935 var de tettstilte gårdene på bildene nummerert som 1, 2, 3 og 4, mot dagens nummerering 1, 2a, 2b, 4a og 4b. Alle var anlagt med butikklokaler mot gaten og den gang i større grad enn nå brukt av spesialforretninger av ulike slag, som Rodwelts kjøtt- og pølseforretning i nr. 2 og Mellemveien Delikatesse i nr. 3. Ellers kunne publikum langs den samme fasaden handle malingsvarer hos Tiller Farvehandel i den bortre hjørnegården, manufaktur hos Gitta Petersen i samme gård og i Buran Manufaktur i nr. 3, mens Rønning & Co. Kolonial sørget for folks daglige mette i nr. 2. I dette sammensatte bildet føyde også Falk-Larssen Papirhandel seg inn, i nr. 3, samt Karl Moas skomakerverksted i nr. 4.

Og slik fortsatte Mellomveien, med en rekke allsidige tilbud i gård etter gård, helt bort til Elefantapoteket i nr. 20 og enda lenger.