Studieåret er i gang, fadderuka over, nå venter nye og mer moderne måter å bli kjent på. Det siste er at vakre studenter av det kvinnelige slaget kan bytte inn seg selv mot wining and dining og litt til.

Mannen bak nettdatingtjenesten som kobler Sugar daddies med Sugar babes mener det er et strålende tilbud. Dessverre for ham har kampanjen hans med enorme puppeplakater i hovedstaden ført til sterke reaksjoner. At folk ikke har et litt mer åpent sinn i en tid hvor man aksepterer både swingers, bondage og homoseksuelle ekteskap (!) synes denne hypermoderne mannen er både trist og leit. Han hadde trodd vi hadde kommet lenger i 2017.

Dessverre for ham har også Forbrukerombudet oppdaget hvilket århundre vi befinner oss i og stemplet kampanjen som kjønnsdiskriminerende og ulovlig. Men studenter i den gamle stad trenger ikke juble av den grunn. Selv om plakatene er fjernet, og kvinnegruppa Ottar har anmeldt datingtjenesten for hallikvirksomhet, dundrer kampanjens glade budskap snart også inn i Trondheim.

Man kunne kanskje tenkt at sukkersjefen har forspist seg på «Pretty Woman», filmen om den verdensvante forretningsmannen som ble stupforelsket i en vakker luksusprostituert. Mer sannsynlig er det at han ser det er et stort marked der ute. Et marked for noe som begynner å ligne mistenkelig på prostitusjon.

Ifølge datingsiden hans er Sugar daddies ivrige etter å ta en vakker kvinne «under sin vinge». Det er fristende å tenke at de er vel så ivrige etter å ta henne på et helt annet sted. Men er den fattige studinen yndig nok til å kvalifisere til sjampanje i selskap med en rik og verdensvante mann som betaler for henne, er avtalen i boks.

Dermed skulle alt ligge til rette for at den eldre soignerte herren, (for gamle griser kvalifiserer vel ikke?) kan lære den uerfarne, men vakre studine alt om opera og kunst, vise henne den store verden og by på romantiske middager. Alt kvinnen trenger å legge på bordet, er seg selv. Det er ikke engang sikkert at hun trenger å diskutere matematiske formler over desserten. Men kanskje bidra med en liten «avec» til kaffen.

«Pretty Woman» var i mange år favorittfilmen til en kompis av meg. Han ble helt forgapt i Julia Roberts, stakkar, den gangen filmen kom i 1990. Han var ikke aleine. At ung vakker kvinne vinner hjertet og pengene til rik eldre mann er visst den ultimate askepotthistorien.

Men 1990 er håpløst lenge siden. Kompis var en fattig student den gang han krasjet inn til et par ukers gratis losji på golvet i den spartanske leiligheten som jeg og ei studievenninne leide i Sør-Frankrike. Sånn sett var det vel vi som var Sugar mamas. Men jeg tror ikke det var på grunn av all vinen vi tyllet i oss i sene nattetimer at han etter hvert elsket venninna mi også. Det skjedde heldigvis fullstendig uten sukker, bare til søt musikk.

Sugar daddies som elsker Sugar babes er en litt annen skål. Det kan kalles mye.

Men søtt er det ikke.