Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 145: Bygd som et framtidsrettet anlegg i et den gang utbyggingstomt område med god plass for å utvikle kunnskap og gi utdanning. Ikke alle synes stedet er egnet for det i framtida. Det arkitektoniske forbildet er et stort varemagasin i en stor by i øst.

Spørsmål 146: En begivenhet som er blitt mye lengre enn navnet tilsier. Gjennom et sekel til annenhvertårlig glede for dem som er der nå og for dem som har vært der før – og for mange andre.

Spørsmål 147: Langstrakt, vidstrakt og viktig del av byens fungerende system og økonomisk suksess i lang tid. Populær blant dem som brukte den, til slutt upopulær blant dem som eide den. Nå er det på trass bare igjen den delen som først var eid av en annen.

Spørsmål 148: Konkurranse mellom to lag ved å bruke noe som likner et friidrettsredskap for å slå ned motstanderens tre enheter, som har fått navn fra en spesiell gruppe menn. Kjerneområdet er lokalt.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 36:

Spørsmål 141: Firmagrunnleggeren var født på et høyere nivå. Firmaet fikk hans navn og solgte en stund noe de måtte slutte med fordi det ble bestemt at bare én i landet kunne selge det. Fortsatte i mange år med noe alle trenger hver dag. I dag har de bare én slik vare, men den bruker svært mange hver dag og åpner opp for den. Sjefen har alltid hatt god kontakt sørvestover.

R. Kjeldsberg AS

Bildet viser to kvinner som veier og pakker kaffe. Foto fra 1959.

Rasmus Flor Kjeldsberg var født på Røros i 1828, men kom fra Kristiansund da han startet handel med vin og kolonialvarer i Trondheim i 1856. Da Vinmonopolet ble opprettet i 1922, måtte de slutte med vinhandel, men fortsatte med kolonialvarer. De ble en av de største i Trondheim. Butikken på hjørnet av Olav Tryggvasons gt og Søndre gt var vel ansett for godt utvalg og delikatesser, særlig var de godt kjent for det varierte utvalget av oster. Kjeldsberg etablerte eget kaffebrenneri med eget merke, der slagordet var «Lokket av for Kjeldsbergs kaffe». Den er Trondheims parallell til Friele i Bergen. Kjeldsberggården og Kjeldsberghjørnet med hovedbutikken er fremdeles for mange en presis stedsangivelse. I tillegg hadde de fem butikklokaler andre steder i byen.

R. Kjeldsberg AS var samtidig et av Norges fire ledende grossistfirma i dagligvarehandelen. De var lenge hovedleverandør til Rema 1000. I 1998 ble mesteparten av engrosvirksomheten solgt til Rema. I løpet av 1980-tallet ble kolonialhandelen avviklet. Rema er nå i butikklokalene på Kjeldsberghjørnet. I dag er bare kaffeindustrien igjen av matvarevirksomheten. Men på taket av hjørnegården står fremdeles slagordet og en kaffekjel med åpnet lokk. Nå driver firmaet eiendomsutvikling og -forvaltning og finansinvesteringer. De gir også betydelig støtte til museumsvirksomheten i Trondheim, særlig Ringve Musikkmuseum og Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg.

I 5 generasjoner, siden 1875, har den som til enhver tid er disponent, vært britisk konsul i Trondheim. Da Ole Petter Bjørseth tok over som daglig leder i 2012 etter Berit Kjeldsberg, gikk for så vidt konsulatet ut av Kjeldsberg-familien, men funksjonen som konsul fulgte med. Konsulatet er derfor fremdeles knyttet til firmaet.

Spørsmål 142: 100-åring med baller, mest kjent for sine damer.

Trondheims-Ørn

Trondheims-Ørn anno 1980. Nederst fra v. E. B. von Heimburg, L. Gjelten, A. B. Gjersvold, N. Mosdahl, A. Løvdal, J. Rajala, H. Spjøtvold, B. Dahl, G. Aspås. Bak fra v. I. Tønne, A.-B. Gjelten, E. Gjelten, K. Espelund, M. Bjørkli, G. Eriksen, H. Hepsø, H. Grunstad, H. Eliassen, T. Hernes. Trener T. Berg henger i tverrliggeren.

Sportsklubben Ørn ble stiftet 18. mai 1917 – én dag før Rosenborg (da: Odd). Også Ørn hadde opphavet sitt i Østbyen, de rekrutterte primært fra området Lilleby, Lademoen, Rosendal. Den var da – selvsagt – en ren gutteklubb. Klubben skiftet navn til Trondheims-Ørn i 1948. De var medlem i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) – en av de ledende der. En naturlig tilknytning ut fra bydelen de hørte hjemme i.

Fotball har hele tida vært den primære aktiviteten, men de har også hatt friidrett, svømming, ski, skøyter og ishockey som aktiviteter. Både Hjallis og Sverre Brandhaug (seinere RBK) hadde sitt idrettsopphav i Ørn/Trondheims-Ørn. I 1952 startet de med damehåndball, og de har hatt damelag i fotball siden 1972. Herrefotballen i klubben ble lagt ned i 1986. De er nå en klubb bare for damefotball.

Trondheims-Ørn er en av de nasjonale foregangsklubbene for damefotball, og har gjennomlevd hele perioden med den nedlatende omtalen damefotballen hadde i flere tiår. Klubben har vært Norges beste damefotballag i flere perioder. I etableringsperioden 1974-81 var de sammen med BUL ledende i Norge. Mellom 1992 og 2003 var Trondheims-Ørn blant verdens beste klubblag for kvinnefotball. De har 7 seriemesterskap siden 1994 og vært cupmester 8 ganger siden 1993. De spilte seminfinale i UEFA-cupen i sesongen 2004/05. Klubben pleier å forsyne landslaget med spillere.

Blant de mest kjente spillerne er Karen Espelund, som var med helt i begynnelsen på 1970-tallet og var med på å markere klubben i den viktige perioden. Hun har etter hvert klatret i det nasjonale fotballhierarkiet, først som styremedlem i NFF som 27-åring, og var NFFs generalsekretær 1999-2009.

Spørsmål 143: Utdanningsinstitusjon for yngre. Den vises godt. En del ble tatt av en sterk storm. Siden er den blitt større. En eldre med samme funksjon ligger nedenfor samme bakke, men de var på hver side av grensa da de startet.

Berg skole

Berg skole, Strinda ved åpningen i 1931.

Da skolen ble bygd, lå den i Strinda kommune, men ganske nær Singsaker skole i Trondheim kommune, nærmest i hver sin ende av Bergsbakken. Etter 1. verdenskrig ble området på Berg raskt bygd ut som boligområde, ikke minst på grunn av at innflyttere ansatt på NTH etablerte seg i skolekretsen. Skolen ble åpnet i 1931, bygd i en nyklassisistisk stil med flatt tak (arkitekt Johan Osness). Den vises godt fra byen, der den ligger høyt med front mot vest. På slutten av 1930-tallet blåste deler av taket av skolen under en sterk storm, og elevene måtte bare dra hjem igjen.

Skolen er utvidet flere ganger, både fått forlenget bygningskroppen i samme stil, påbygd gymnastikksal og nytt mellomparti. I tillegg ble det bygd en frittstående paviljong i 1960. Den er fremdeles en barneskole. Etter 1964 er Berg og Singsaker skoler i samme kommune. Berg skole ble foreslått lagt ned i 2009, men forslaget ble trukket tilbake. De to har siden 1998 samarbeidet om skolekorps, Berg og Singsaker skolekorps.

Spørsmål 144: Kommunikasjonsmiddel som 10 år etter 2. verdenskrig ga nye muligheter for byens innbyggere og mange utafor. Én til å begynne med, seks på det meste. Nå er de et annet sted, er færre og større og drar kortere. Tida er midlertid totalt sett er den samme.

Fosenferja

Bildet er tatt fra Trondheim havn, Ila pir. Fosenferga sees midt på bildet.

Ferjeforbindelsen over fjorden mellom Trondheim og Fosen startet pinsehelga i 1955 med én ferge til Vanvikan. Den fikk navnet «Fosenferja», levert samme år fra Trondhjems Mekaniske Verksted (TMV), byggenr 234. Ferjehavna lå på Skansen.

Inntil da var det ingen organisert trafikk med bilferjer over fjorden til og fra Trondheim. Kapasiteten ble snart for liten, og det kom etter hvert til flere ferjer – på det meste gikk det seks i skytteltrafikk. Alle var av omtrent samme størrelse, bestemt av størrelsen til ferjehavna på Skansen. Overfarten tok omtrent 1 time. Fra f eks Våttakammen kunne en se de seks ferjene samtidig på rekke på fjorden – 3 den ene veien 3 den andre. Da var kapasiteten utnyttet maksimalt med seiletid og liggetid.

Etter ca 20 år var kapasiteten sprengt, med trafikkaos i ventefilene på Skansen ferjehavn og lang kø i bakken opp fra Vanvikan. Det var ikke mulig å utvide de to ferjehavnene. I 1978 ble derfor ferjeforbindelsen flyttet til Flakk – Rørvik, der fjorden er smalest. Men med tillegg av kjøretid mellom Flakk og byen og mellom Vanvikan og Rørvik, er den totale reisetida neppe kortere. Skansen ferjehavn ble gjort om til terminal for hurtigbåtforbindelse til Vanvikan, men da bare for persontrafikk. Den er nå flyttet til terminalen på Brattøra. På Skansen ligger fremdeles den gamle ferjekafeen, nå som restaurant med navnet «Lille Skansen».

Denne forbindelsen over fjorden åpnet Fosen som hytteområde for byfolk og har gjort at spesielt Vanvikan i praksis fungerer som bydel til Trondheim. Mange har bosatt seg her, med utsikt mot byen fra sørvendte boligskråninger. Det er blitt et attraktivt bosted. Mange som bor her, har arbeidsplassen i byen. 25 minutter med hurtigbåt til bysentrum er ikke avskrekkende.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Arne Jacobsen, 7072 Heimdal. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på