- I jordbærsesongen ser du ikke snurten av en kvinne i denne landsbyen! Det sier Costel Butnaru. Han er en av mange ektemenn i landsbyen Liteni nordøst i Romania med kone som jobber utenlands for å kunne betale regninger hjemme.
Mor som jobber i Spania. Mor og far som jobber i Italia. Mor som jobber i Italia, far som er død. Far som jobber i Tyskland. Mor som jobber i Tyskland, far som jobber på Kypros. På skolen i Liteni har 115 av de 350 elevene minst én forelder som har arbeid i utlandet.
De speiler store nasjonale tall: Over 95 000 barn har foreldre som tjener til livets opphold i andre land. Trenden peker oppover.
Tallene er altfor lave, fastslår Alex Gulei, leder i den frivillige organisasjonen Alternative Sociale. En studie de gjorde sammen med Unicef i 2008, fant 350 000 barn med foreldre som var økonomiske migranter - mens det offisielle tallet var 85 000. Forskjellen var at de offisielle tallene bare viser barn som har fått formell verge mens foreldrene er borte. Den andre rapporten bygde på tall hentet inn på skoler.
Utbrente barn
Arbeidsutvandringen setter dype spor i mange barn, ifølge George Moga, rektor ved skolen i Liteni.
- Vi har hatt tilfeller med utbrente barn, sier han.
- Foreldrene sier til barna at de gjør dette for deres skyld. Imens er ungenes plikt å gjøre det så godt de kan på skolen. Barn som må takle hverdagen helt uten hjelp eller oppfølging fra foreldre, drukner seg i lekser og andre krav. Vi ser deprimerte unger som ikke klare å smile, sier Moga. Han anslår at ett av ti barn som har foreldre som jobber utenlands, dropper ut av skolen.
- Vi fordømmer ikke foreldre som drar ut for å forsørge familien. Men de må forberede barna sine og holde kontakten med dem, sier Niculina Karacsony. Hun leder barnevernet i Iasi.
Barnevernslederen sier hun ser stadig flere barn med foreldre i utlandet som er seksuelt misbrukt, oftest av familiemedlemmer. Dette, mener Karacsony, er en følge av at mange mødre har reist.
Bestemor oppdrar de små
På trammen til Costel Butnaru forteller en storfamilie om sine migrasjonserfaringer.
- Jeg har to foreldreløse her. Ingen mor, ingen far, sier en bestemor. Hun er i ferd med å bli verge for barnebarnet Bogdan på tre og et halvt og hans like unge fetter, og vil være anonym.
Bogdans foreldre har skilt seg. Faren er kokk i Tyskland. Moren er også «et sted i utlandet», sier bestemor. Som verge får hun en viss offentlig støtte. På toppen av penger som guttenes foreldre sender hjem, skal hun klare å ta seg av de to små med dette.
13 år og savner mor
Gabriela Butnaru har gått ut sjette klasse. Hun har greid seg uten moren Mihaela i et halvt år. Mihaela kom nettopp hjem fra en gård i Lucena i Spania. Der har hun plukket jordbær og bringebær. Hun forlot datteren dagen etter morsdagen.
- Mamma pleide å hjelpe meg med leksene, sier Gabriela.
Uten moren var livet helt annerledes. Når faren var ute og jobbet, måtte Gabriela lage mat, gjøre rent og mate dyra før hun kunne gjøre lekser.
- Det var vanskelig, sier 13-åringen lavt mens øynene fylles av tårer. - Det var vanskelig å klare å gjøre alt, å gjøre det skikkelig.
Tårene siler. Det gjør de også på moren Mihaela, som sitter ved siden av henne.
Gabriela gråt mye på telefonen også, og tagg moren om å komme hjem igjen.
Vil hun la Mihaela reise en gang til?
- Nei! smeller det fra 13-åringen, som tørker tårene. - Jeg vil bare at vi skal være sammen, hele familien, hjemme.
Faren til Gabriela heter Petre. Han brakk foten da hun var baby og kan ikke bøye den. Petre tar småjobber, han pløyer, sveiser og reparerer hestesko.
- Han tjener nok til å kjøpe brød og en flaske olje, sier Mihaela. Hun må til pers for å få det til å gå rundt. Og siden det knapt fins arbeid lokalt som er til å leve av, er løsningen å dra utenlands. På gården i Spania delte hun rom med fire andre kvinner mellom skiftene. Men hun hadde ikke mye tid på brakka.
- Jeg var utkjørt. Vi ante ikke hvilken ukedag det var, for vi hadde ikke søndagsfri, sier hun.
Petre viser fram listen over piller kona hadde med seg: Ketonal, et sterkt smertestillende, mot ryggvondt. Valerian mot uro. Aspirin for blodomløpet. Paracet mot tannverk.
Både familien og hun selv har det vondt når hun er borte. Men Mihaela lar ikke følelsene ta overhånd.
- Vi har ikke noe valg. Vi trenger pengene, sier hun.
Fri flyt – ond sirkel?
Fri flyt av kapital, varer, tjenester og mennesker er selve mantraet i EUs indre marked. Det skal tjene alle, i hvert fall på sikt.
For enkeltmennesker - og for EU-prosjektet - har arbeidsvandring fra Sentral- og Øst-Europa gitt positive utslag, fastslo Det internasjonale valutafondet IMF i et arbeidsnotat» i fjor. Dessuten har mottakerlandene i vest og nord trolig tjent på at faglærte og høyt utdannede østeuropeere har tilbudt kompetansen sin hos dem, mener økonomene. 3,4 millioner rumenere har reist fra Romania. Hver sjette som utvandret, hadde høy utdanning, ifølge Verdensbanken. Tyskland, som har sterkt behov for leger, har rekruttert flest utenlandske medisinere fra Romania, viser tall fra den tyske legeforeningen.
De fleste rumenere som har reist, er imidlertid arbeidsfolk som har bidratt til økonomisk vekst i landene der de har betalt skatt. Masseutvandring som dette kan derimot ha hemmet veksten i østeuropeiske land og bremset utjevningen av de enorme inntektsforskjellene mellom land i Europa, mener IMF-økonomene. «Utvandring ser ut til å ha redusert konkurransekraft og blåst opp størrelsen på det offentlige systemet ved at sosialutgiftene har fått en større andel av økonomien», skriver Valutafondet, som advarer: Hvis det ikke blir satt inn tiltak for å motvirke dette, risikerer Europa at utvandring og altfor langsom utjevning blir en ond sirkel.
I Liteni som mange andre steder på den rumenske landsbygda, er familien fortsatt sikkerhetsnettet. Men tilgangen til mye bedre betalt arbeid i andre land har snudd opp ned på tradisjoner. I mange familier er det nå kvinnene som drar utenlands og blir hovedforsørgere, mens fedre - eller bestemødre - blir hjemme med barna. Som 62 år gamle Elena, mor til fem og bestemor til mange flere. Også hun synes arbeidsvandringen har en uholdbar side.
- Jeg er syk av å vinke farvel til ungene mine der de står med bagasjen sin med egne barn som stirrer gråtende på dem. Jeg vet ikke om jeg orker det mer.
