Et trapperom over flere etasjer er kledd i hvitt. Den store aluminiumsflaten er perforert av tusenvis av små hull. Slik slipper solen til, og mønsteret avtegner seg på treveggen bak - som et slags «negativ»: Ikke lenger svarte hull i en hvit flate, men hvite punkter med sol på en mørk husvegg. Det er et mønster. Avstanden mellom hullene, tettheten mellom dem, varierer slik at det danner seg formgrupper. Helhetlig ligner det små dammer, et flekkete landskap, eller kanskje et hullete skylag?

Som element på fasaden balanserer det mellom det kompakte og det luftige. På avstand er det stramt og solid, men ettersom lyset skinner gjennom på forskjellig vis - alt etter hvilken tid på døgnet det er - blir det medgjørlig og lett. Mønsteret bryter også med de vertikale og horisontale linjene i den øvrige arkitekturen bakenfor. På hver side av huset - over to trappehus og to klimavegger - finner vi disse hvite kunstkonstruksjonene.

Verket heter «Lystsenteret» og gir slik kanskje i denne sammenhengen inntrykk av at det er huset bakenfor som også bærer dette navnet. Men husets tittel er i virkeligheten også dets adresse. Denne kan ses tydelig på fasaden, nederst til høyre i bildet: Jarleveien 10. Jarleveien 10 er et bofellesskap for rusmisbrukere, driftet av kommunen. I huset bor flere titalls rusmisbrukere, altså mennesker med en tilbakevendende og mer kontinuerlig bruk av rusmidler. Disse giftige rusmidlene stimulerer hjernens lystsenter. Dette kan selvfølgelig også stimuleres av naturlige belønninger som mat, sex og andre gledesfylte aktiviteter. Men de kunstige belønningene kan ta overhånd og føre til et misbruk.

Mønsteret på fasaden er i virkeligheten detaljer fra et elektromikroskopisk fotografi av hjernens lystsenter - nucleus accumbens. Fasadekunstverket lyser ikke bare opp stedet der de bor, men er samtidig en direkte referanse til stedet i hjernen som stimuleres av misbruket. Men her er det snudd til noe positivt, noe gledelig. Lystsenteret - som et sted for beskyttelse, som et vern.

Her kan du lese flere av Gustav Borgersens tanker rundt kunsten i Trondheim.