Hver lørdag kan du løse fire nye oppgaver. I Trondheimsrebusen skal du komme fram til svaret ved å bruke opplysningene i oppgavene kombinert med kunnskap om Trondheim i nåtid og fortid.

Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.

Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her

Ukens oppgaver:

Spørsmål 173: Navnlig en stripe langs fjorden og ikke byen, men er gjennom århundrene blitt noe mye mer og til slutt en del av byen. Ga i sin tid navn til en viktig inndelingsenhet. I dag både fins det og fins ikke.

Spørsmål 174: Forbindelse som knytter sammen to områder. Under den møtes to med navn sterkt knyttet til 1814. I flere år var det skinnebelagt passasje under.

Spørsmål 175: Tre hendelser, to gledelige og en tragisk, fulgte tett etter hverandre. De to gledelige var knytta til store hendelser i og for byen, og var bevisst lagt samtidig. Den tragiske var en direkte følge av en av de gledelige.

Spørsmål 176: Transportåre for begrenset transportmåte for rolig fart langs del av naturlig åre. Det øvre startpunktet kan gi en middelaldersk følelse, men det er det absolutt ikke. Transportåren går langs forskjellige typer menneskeskapte områder og en variert flokk av dyregruppe. Fungerer best når det ikke er snø og is.

Slik deltar du:

Oppgavene vil bli publisert på adressa.no og i Ukeadressa hver lørdag i 2017. Ved å sende inn svarene kan du hver uke være med i trekningen om å vinne jubileumsboka «Det sto i Adressa».

Svaret sendes til trondheimsrebus@adresseavisen.no innen tirsdag kl.24.00. Svaret på denne ukens oppgaver vil bli publisert sammen med neste ukes Trondheimsrebus.

Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 43:

Spørsmål 169: Del av en større enhet. Dukket fram til stor overraskelse under opprydding før nybygging. Valgte å la det være slik det ble funnet, for å vise hvordan de skapte håndfaste og klingende verdier da eieren hadde uinnskrenket makt til å gjøre det.

Myntverkstedet i Erkebispegårdens museum

Fra myntverkstedet i Erkebispegården.

På branntomta etter brannen i Erkebispegården august 1983, ble det etter hvert klart at det skulle settes opp nybygg som skulle være ferdig til byjubileet i 1997. Under de arkeologiske utgravingene på branntomta tidlig på 1990-tallet, ble det til stor overraskelse funnet handfaste, tydelige og detaljerte rester av erkebiskopens myntverksted. De var svært godt bevart og gir derfor en usedvanlig god innsikt i hvordan et myntverksted var innredet og fungerte.

Myntverkstedet fikk inngå som del av det som ble til Erkebispegårdens museum, slik det ble funnet og på det stedet det ble gravd fram. Erkebiskopen hadde rett til å utstede mynter.

Spørsmål 170: Med utdanningsprofesjon, fikk deretter en langvarig lokal sentral posisjon, med et påtvunget avbrudd. Fikk seinere en enda mer sentral og utvidet posisjon. Ble til slutt direktørgemal.

Ivar Skjånes (1888-1975)

Ivar Skjånes, foto fra ca. 1950.

Han var født i Kolvereid i Ytter-Namdalen og vokste opp i Rørvik. Han hadde tidlig bestemt seg for å bli lærer, og tok lærerskolen i Levanger. De første åra som lærer praktiserte han bl a i Hammerfest. Der debuterte han som politiker og var med på å stifte avisa «Vestfinnmarkens Socialdemokrat». Plassering i det politiske landskapet var gitt allerede i oppveksten.

Etter oppholdet nordpå dro han til Kristiania og tok artium på ett år. I 1914 kom han til Trondhjem, fikk et vikariat som overlærer ved den kommunale middelskolen («Kommen»). Så tilbake til Kristiania for studier, men kom tilbake til Trondhjem igjen i 1918, da som cand.mag. og ble her for godt. Først ble han tilsatt som lærer, seinere lektor og var i 1924-36 bestyrer av det 2-årige gymnaset i byen.

Han var med på å starte avis også i Trondheim, Arbeider-Avisa, i 1924. Han var styreleder der i 38 år.

Den politiske løpebanen var lang: Han satt i bystyret fra 1920 (A), og ble ordfører i 1935. Han ble avsatt under krigen, men kom tilbake igjen som ordfører i 1945, og var det inntil han ble utnevnt til fylkesmann for Sør-Trøndelag i 1947. Det var han til 1958, da han gikk av for aldersgrensa.

Han giftet seg i 1959 med Victoria Rostin Bachke, direktør til Ringve Musikkhistoriske Museum. Hun hadde vært enke siden 1946.

Spørsmål 171: Det eldste i sitt slag, relatert til helse og medisin. Lå ved transportåre som navnereflekterte funksjonen. Var alene om funksjonen i 150 år. Fins ikke lenger med det navnet, som inneholder et unorsk dyr. Har hatt museal plassering lenge.

Løveapoteket

Kongens gate 8 og 6. Løveapoteket ble oppført i 1770, ombygd ca. 1835 og revet i 1936. Foto fra 1902-1910.

Løveapoteket var det første apoteket i Trondheim, etablert i 1661 og var det eneste apoteket i byen til 1811. Det var blant de fire første apotekene som ble etablert i Norge, etter at kongen i 1537 bestemte at Danmark-Norge skulle ha et eget apotekvesen. Det første kom i Bergen i 1588, så fulgte Kristiania, Stavanger og Trondheim.

Fram til bybrannen i 1681 lå det med fasaden mot Bredegt. Det ble etter brannen bygd opp igjen og lagt samme sted, men nå hadde Bredegt fått navnet Apotekerveita. Etter det har det holdt til flere steder, og fikk i 1835 sin plass i nybygd to-etasjes tregård med front mot Kongens gt, fremdeles mot Apotekerveita, men nå med gavlveggen. Mellom gården og fortauet var det en liten hage. Den ble etter hvert omkranset av Trondhjems Sparebank og Børsbygningen.

Huset ble revet i 1936, da den nye telegrafbygningen skulle bygges som utvidelse fra Børsbygningen. Apoteket holdt imidlertid til i del av den nye telegrafbygningen fram til 1964, flyttet så til Thomas Angells gt og til sist til Byhaven. Apoteket ble kjøpt opp av en apotekkjede i 2002, og navnet Løveapoteket eksisterer ikke lenger.

Løveapotekets bygning ble satt opp igjen i byavdelinga på Folkemuseet på Sverresborg, der den er en framtredende del, også gjennom sin plassering. I første etasje er det satt opp originalinnreding slik apoteket faktisk var på 1930-tallet – utstillinga ble åpnet i 2013. Urtehagen som var knyttet til apoteket mens det var i bruk, er gjenskapt på baksiden av bygningen på Folkemuseet. I tillegg er Skimuseet der i 2. etasje – inntil videre. Planen er å innrede 2. etasje slik et fornemt borgerhjem så ut tidlig på 1900-tallet, med møbler fra forretningsmannen, generalkonsul Adolf Øiens (1849-1918) hjem.

Spørsmål 172: Viktig institusjon for grunnopplæring i den sentrale delen av Trondheim i godt over 100 år. Mange har vært der. Har nå mistet sin funksjon fordi noen mente at det ikke var grunnlag for den lenger. Men samme virksomhet drives fortsatt der av noen andre med internasjonal ramme.

Kalvskinnet skole

Kalvskinnet skole. Foto fra 1888.

Kalvskinnet skole ble åpnet i 1887 da skolekretsen for Midtbyen ble opprettet. Den har siden da vært den eneste folke-/barneskolen i og for Midtbyen. Skolen ble lagt ned som kommunal barneskole, delvis i 2009 da den administrativt ble slått sammen med Ila skole og skulle bare være for 1.-4. trinn. Reelt ble den avviklet året etter fordi de fleste foreldre med barn der søkte dem over til andre skoler.

Den internasjonale engelskspråklige privatskolen Birralee hadde bofellesskap med Kalvskinnet skole fra 1980-tallet. Dette fellesskapet har begge skolene hatt stor nytte av, med felles samlingsstunder, juletrefester, 17. maifeiring og andre arrangement. De skapte god forståelse for ulike kulturer, ulikt utseende, ulike spisevaner – og annet som egentlig er «normalt». Opp til 60 nasjoner kan være representert der til enhver tid. Birralee har fortsatt tilhold i Kalvskinnets skolebygninger.

Arkitekt for skolebygningen var Ole Falk Ebbell. På eldre fotografier (slik som illustrasjonen her) ser vi hvorfor det er to inngangsdører ved siden av hverandre inn fra skolegården. Den var den gang delt i to med et høyt gjerde, som skilte jenter og gutter fra hverandre. Derfor måtte det også være to innganger, en fra hver sin del av skolegården.

Kalvskinnet skole startet mens det ennå var betalingsskole. Det ble avskaffet i 1889, og alle elever hadde deretter fri skolegang.

Ukens vinner:

Vinner av ukens rebus er Bjørn Gilje. Vi gratulerer!

Alle ukevinnerne er mot slutten av Adresseavisens jubileumsår 2017 med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!

Her finner du flere oppgaver å bryne deg på